Dette er Theresa Mays tre store utfordringer

Med to ministre ute av regjering, har den politiske brexit-krisen i Storbritannia tilspisset seg.

TRAKK SEG: Utenriksminister Boris Johnson valgte å trekke seg fra den britiske regjeringen grunnet uenigheter rundt brexit.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Forrige søndag valgte Brexit-minister David Davis å trekke seg fra Storbritannias regjering.

Dagen etterpå fulgte utenriksminister Boris Johnson etter.

Begge to trakk seg fordi de er uenige i hvordan statsminister Theresa May skal gjennomføre utmeldingen av EU, bedre kjent som brexit.

May har nå tre store floker hun må løse:

1. Å forhindre at regjeringen bryter sammen

FORSINKER PROSESSEN: Nå har den britiske regjeringen brukt to år på å lage en plan for hva brexit skal innebære.

Regjeringen er flertallsregjering og representerer det konservative partiet – toryene. Til tross for at May fremdeles har et flertall på sin side, er posisjon hennes blitt betydelig svakere.

Davis og Johnson er begge ledende politikere fra den EU-kritiske siden av partiet. At de valgte å trekke seg, kan virke samlende for dem som ikke støtter Mays linje.

Likevel mener ekspertene BT har snakket med at May får fortsette som statsminister.

Grunnen er at i likhet med Mays konservative parti, er heller ikke opposisjonen enige om en felles brexit-strategi. Det finnes heller ingen opplagte motkandidater til May.

Tunge aktører i britisk næringsliv har argumentert for å opprette et nært forhold til EU. Dermed har de også gitt sin støtte til Mays strategi. Presset fra næringslivet gjør det vanskelig for andre politikere å stå imot.

2. Å finne en løsning på hvordan brexit skal gjennomføres

 PARLAMENTET: Her snakker statsminister Theresa May i Parlamentet etter at David Davis og Boris Johnson hadde gått av på mandag.

May ønsker en såkalt myk brexit. Det vil si at Storbritannia skal ha et nært forhold til EU. Det er mange av hennes partikolleger uenig i.

Kompromisser må inngås, men det er vanskelig. Det som har møtt mest politisk motstand er at Storbritannia fortsatt skal være i noe som likner en tollunion med EU.

I praksis betyr dette at Storbritannia ikke skal ha tollavgifter på de fleste varer de importerer og eksporterer til andre EU-land, bortsett fra den viktige tjenestesektoren.

Politikerne er heller ikke enige i hvorvidt Storbritannia skal ha tilgang til EUs indre marked, som vil gi Storbritannia fri flyt av kapital og arbeidskraft til og fra andre EU-land.

Det samme gjelder spørsmålet om hvor stor innflytelse EU-domstolen skal ha over britisk politikk.

3. Å få EU til å bli enig i Storbritannias strategi

POLITISK KRISE: Storbritannia er i en politisk krise. Både regjeringen og opposisjonen er svært splittet i synet på EU.

Det er ni måneder til Storbritannia skal forlate EU. Dersom Storbritannia skal klare å overholde forhandlingsfristen, må planen trolig stå klar i løpet av oktober måned.

Men det er ganske usannsynlig at EU kommer til å godta Storbritannias forslag til løsning slik den ser ut i dag.

Også her er spørsmål om tollunionen, tilgangen til EUs indre marked og graden av EU-domstolens innflytelse sentrale.

EU mener på sin side at Storbritannia ikke kan velge å vrake i hvilke deler av EU de ønsker å være en del av. Derfor er det lite sannsynlig at EU vil inngå kompromisser med Storbritannia på disse områdene.

KILDER: BT har snakket med Kristian Steinnes, professor i moderne europeisk historie og som har forsket på britisk EU-politikk, og Ulf Sverdrup, statsviter og direktør for NUPI.

Publisert: