Krigen kan bety slutten for Gazas kristne minoritet
Israels angrep på Gazastripen har fått dramatiske følger for kristne palestinere og kan bety slutten for en av de eldste kristne menighetene i verden.
Alt rett etter korsfestelsen av Jesus reiste apostelen Filip ifølge Bibelen til Gaza for å forkynne.
– På 200-tallet slo kristne eremitter og munker seg ned i Gaza, som på denne tiden var en metropol og et viktig handelsknutepunkt i Midtøsten, forteller Kjetil Lillesæter.
Han er livssynsjournalist i NRK og har skrevet mastergradsavhandling om «Gazas glemte kristne». Han har mange opphold bak seg i den beleirede palestinske enklaven.
Holdt stand
Det første av flere klostre i Gaza ble ifølge gamle skrifter grunnlagt alt i år 340. Der tilbød munkene hvile til pilegrimer på vei til Jerusalem og Syria.
I år 425 fikk biskop Porphyrius bygd en gresk-ortodoks kirke i Gaza, som de neste par hundre årene ble et av kristenhetens viktigste læringssentre, forteller han.
Da Gaza ble inntatt av den arabiske generalen Amr ibn al-'As i år 637, konverterte mange kristne til islam. Men ikke alle.
En liten kristen menighet holdt stand og var der fortsatt da de europeiske korsfarerne ankom rundt år 1100.
Korsfarerne bygde en ny St. Porphyrius-kirke i Zeitun-området i Gaza by, og der har den stått i alle år siden. I dag regnes kirken som en av verdens aller eldste og har vært et kristent gudshus sammenhengende i 1600 år.
– De kristne i Gaza sier at det er de som er urbefolkningen i området, sier Lillesæter.
Stadig færre
Da Israel okkuperte Gazastripen i 1967 skal det ha levd rundt 6000 kristne palestinere i Gaza. I dag er under 1000 tilbake, trolig bare rundt 800.
Enklaven har likevel flere kirker, kristne skoler og barnehager, og den kristne minoriteten driver også Al-Ahli-Arab-sykehuset og flere andre institusjoner.
Nå kan det imidlertid være slutt. Med de siste israelske angrepene frykter Lillesæter at Gazas 2000-årige kristne historie snart kan være over.
Ble angrepet
13. oktober fikk Al-Ahli-Arab-sykehusets ledelse ordre fra den israelske hæren om å evakuere ansatte og pasienter, noe de nektet.
Dagen etter ble kreftavdelingen påført store skader i et israelsk granatangrep, og 17. oktober ble sykehusets gårdsplass rammet i et rakettangrep. Flere hundre mennesker som hadde søkt tilflukt der, ble drept. Hvor mange vet ingen med sikkerhet.
Det er heller ikke fastslått hvor raketten kom fra, men trolig var det en palestinsk rakett på avveie.
To dager senere ble St. Porphyrius-kirkens område, der mange av Gazas kristne hadde søkt tilflukt, truffet av en israelsk rakett. Minst 18 mennesker ble drept, og menighetshuset fikk store skader.
Blant ofrene var 26 år gamle Viola Al 'Amash, sønnen og ektemannen. Hun var ansatt i den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas.
Paven ringer
En gruppe kristne palestinere med pass fra andre land har siden fått forlate Gaza, men de gjenværende holder stand i Gaza by.
– Der har de fleste samlet seg i katolske Holy Family Church. De er som en stor familie. De støtter og hjelper hverandre innenfor de høye murene som nå er omringet av israelske soldater, forteller Lillesæter.
Argentineren Gabriel Romanelli er prest i kirken og fortalte nylig i et intervju at pave Frans ringer daglig for å høre hvordan det står til med dem som oppholder seg der.
16. desember ble også denne kirken angrepet, først av en israelsk stridsvogn. Mor Teresa-søstrenes kloster, der det bodde 54 funksjonshemmede, ble rasert og de pleietrengende beboernes videre skjebne er uklar.
Noen timer senere ble området beskutt av israelske skarpskyttere. To kristne kvinner, Nahida og datteren Samar, ble drept, og syv andre flyktninger ble såret i angrepet.
– Dette er terrorisme, sa en opprørt pave Frans dagen etter.
Betyr slutten
Lillesæter har i løpet av krigen hatt sporadisk kontakt med venner i Gaza, men de er nå redde for å påkalle oppmerksomhet ved å snakke med omverdenen.
– Jeg tror at denne krigen betyr slutten på den kristne minoriteten i Gaza, uten at kristne ledere i Vesten ser ut til å bry seg noe særlig, sier Lillesæter. Det er også tilfelle i Norge, mener han.
– Støtten til Israel er sterk i konservative kristne miljø i Norge, særlig i en del frikirkelige miljøer. Men også innenfor Den norske kirke er det mange som mener at jødene er Guds utvalgte folk og som derfor støtter krigføringen mot palestinerne, sier han.
At disse miljøene er mer opptatt av jøder enn av sine kristne palestinske trosfeller, opplever Lillesæter som et paradoks.
– De kristne i Gaza forteller at de føler seg glemt, ikke minst av sine trossøsken i Vesten, sier han.
