Fredelig folkehav i Hongkongs gater

Enorme folkemasser var samlet i Hongkong søndag for å vise verden at demokratibevegelsen er fredelig. Over 1,7 millioner mennesker møtte ifølge arrangøren frem.

Denne artikkelen er over fire år gammel

Dersom anslaget fra Civil Human Rights Front stemmer, er massemønstringen den største siden 1. juli og den nest største demonstrasjonen siden Hongkong ble tilbakeført til kinesisk styre i 1997.

Politiet holdt en lav profil i gatene og har ikke gitt noen anslag på hvor mange som deltok. Demonstrasjonen var fredelig, og det kom ingen meldinger om voldshandlinger søndag.

Les også

Kina advarer demon­stran­tene i Hongkong

Myndighetene i Hongkong hadde gitt tillatelse til møtet i Victoria Park, men ikke til at demokrati-tilhengerne fikk marsjere i gatene. Flere hundre tusen demonstranter trosset imidlertid både forbudet og tett regnvær og begynte å marsjere fra den stappfulle parken.

– Vi håper at det ikke blir noen kaotiske situasjoner i dag. Vi håper vi kan vise verden at folket i Hongkong kan opptre helt fredelig, sier Bonnie Leung, en av arrangørene.

– Hvis Beijings og Hongkongs taktikk er å vente på at bevegelsen vår dør, så tar de feil. Vi vil kjempe videre, legger han til.

Demonstrantene krever blant annet at regjeringssjefen i Hongkong, Carrie Lam, går av, demokratiske valg og en granskning av politivold.

Civil Human Rights Front har vært den drivende kraften bak protestene som i juni og juli har fått hundretusener av hongkongkinesere til å marsjere i gatene.

Frykter hardere grep

Mange av Hongkongs innbyggere føler at frihetene de har kunnet nyte i den tidligere britiske kolonien, er i ferd med å forvitre, spesielt etter at Xi Jinping ble Kinas president.

Verken Beijing eller Lam har så langt vist noen tegn til å ville etterkomme kravene, bortsett fra at en omstridt lov om at Hongkong-innbyggere skal kunne utleveres til straffeforfølgelse i Kina, er satt til side inntil videre.

Kinesiske myndigheter har den siste tiden skjerpet tonen overfor demonstrantene og stemplet dem som en voldelig utgruppe med «terrorist-liknende» fremgangsmåter. Frykten for at Beijing skal gripe inn og bruke makt for å stanse protestene i det delvis selvstyrte territoriet, har samtidig økt.

Negativ pressedekning

I Kina er dessuten statskontrollerte medier fulle av artikler, bilder og videoer som gir et svært negativt bilde av demonstrantene.

Ti uker med demonstrasjoner har ført til økonomisk krise i Hongkong. Også i andre land har pressedekningen ofte vært preget av bilder av svartkledde demonstranter som bygger barrikader og kjemper mot politiet innhyllet av tåregass.

Tirsdag oppsto en situasjon som flere aktivister seinere har beklaget: To menn ble banket opp på flyplassen i Hongkong etter å ha blitt anklaget for å være kinesiske spioner.

Bildene var ikke god PR for protestbevegelsen. I Fastlands-Kina hylles mannen det gikk verst utover, som en helt.