Dyrevernere har lånt ut millioner i gråmarkedet
Dyrebeskyttelsen Bergen hjelper hjemløse katter. I tillegg har de gitt private lån med kredittkortrente til nordmenn i gjeldstrøbbel.
– Det er veldig dyrt å være fattig i Norge. Det er ingen tvil om det, sier Frode Aase.
I 2017 var han og konen Monika i økonomiske problemer. Kreditorene sto på døren, og de var i ferd med å miste huset på tvangssalg.
I et forsøk på å rydde opp tok ekteparet kontakt med en gjeldsrådgiver. Han skaffet dem et kortsiktig, privat lån på 385.000 kroner til 13 prosent rente.
– Ga ikke mening
Långiveren var den ideelle organisasjonen Dyrebeskyttelsen Bergen.
– Det ga ikke mening for oss at en frivillig forening skulle tjene slike penger, sier Frode Aase til E24.
– Vi måtte bare få løst den pressede situasjonen, forklarer han.
Dyrebeskyttelsen Bergen er en over 150 år gammel organisasjon som blant annet driver med omplassering av hjemløse katter og kaniner.
Siden 2013 har dyrevernsorganisasjonen også drevet med utlån av penger i gråmarkedet, der private låner av hverandre utenfor det regulerte banksystemet.
Frisøren skulle grave i kjelleren. Det ble starten på en årelang konflikt.
E24s undersøkelser viser at:
- Dyrebeskyttelsen Bergen har gitt kortsiktige lån til folk som ikke får lån i en vanlig bank, på grunn av betalingsanmerkninger og misligholdt gjeld.
- Renten på lånene har «for det meste» vært 13 prosent, ifølge et dokument fra Stiftelsestilsynet.
- I tillegg til rentene, har låntakerne betalt ni prosent av lånebeløpet i honorar til et selskap som er kontrollert av styrelederen i Dyrebeskyttelsen Bergens stiftelse.
- E24 har sett tre lånekontrakter der den effektive, årlige renten er 22 prosent. Ifølge Dyrebeskyttelsen Bergen, har vilkårene for de kortsiktige lånene vært på «kredittkort-nivå».
- Dyrevernsorganisasjonen sier til E24 at de også har gitt mer langsiktige lån, med lavere rente.
Dyrebeskyttelsen Bergen er ikke en del av den landsdekkende organisasjonen Dyrebeskyttelsen Norge.
Gråmarkedslån i ti år
E24 har snakket med ni personer som forteller at de har lånt penger av Dyrebeskyttelsen Bergen. Fire av dem har delt lånedokumenter med E24.
Dyrevernsorganisasjonen har ikke svart E24 om hvor mange lån de har gitt totalt, hvor mye penger de har lånt ut, eller hvor store renteinntekter utlånsvirksomheten har gitt. Regnskapene viser renteinntekter på 3,8 millioner kroner siden 2013.
– Vi ser ingen grunn til å gå inn på dette, skriver Liv Margrethe Sandal, styreleder for Foreningen Dyrebeskyttelsen Bergen, i en e-post til E24.
I et dokument fra Stiftelsestilsynet går det frem at Dyrebeskyttelsen Bergen selv oppgir at de ga i underkant av 30 lån mellom 2013 og 2017. De fleste lånene skal ha vært på mellom 600.000 og 800.000 kroner.
Dyrevernsorganisasjonen har også delt en liste med E24 over åtte lån, som de skal ha gitt mellom september 2018 og februar 2022.
De åtte lånene var på til sammen 14,6 millioner kroner. Det største lånet var 4,98 millioner kroner. Dette er ifølge Dyrebeskyttelsen Bergen ikke kortsiktige lån, men lån med lengre løpetid og rente på mellom 3,25 og 7,65 prosent.
Her åpner stjernekokken ny luksusrestaurant. – I Austevoll er det heldigvis lite jantelov.
– På kredittkortnivå
Sandal i Dyrebeskyttelsen Bergen skriver til E24 at de har lånt ut penger for å beskytte oppsparte midler mot inflasjon.
– Hvis ikke avkastningen er større enn inflasjonen, vil jo kapitalen bli spist opp, skriver hun.
Sandal forklarer at utlånene har vært en «grei løsning» for dyrevernsorganisasjonen.
– Vi fikk god avkastning. Har ikke tapt en øre. Og har på veien hjulpet privatpersoner i økonomiske problemer med å komme på beina igjen.
– Så vidt vi vet har lånevilkår totalt sett vært på kredittkortnivå, skriver hun i en e-post.
Knut trudde han skulle tena milliardar. Så blei gründeren stoppa i ein Porsche på Sotra.
På begge sider av bordet
E24s undersøkelser viser at advokat Nils Egil Tangedal har sittet på begge sider av bordet i Dyrebeskyttelsen Bergens utlån i gråmarkedet.
Tangedal er styreleder og forretningsfører i Dyrebeskyttelsen Bergens stiftelse. Stiftelsen ble opprettet i 1996, ifølge Tangedal for å forvalte organisasjonens kapital. Tangedal eier også 80 prosent av selskapet Judicium Finans, der han er daglig leder og styreleder.
Selskapet har blant annet skaffet kortsiktige gråmarkedslån til kunder som vil bli kvitt betalingsanmerkninger, for å kunne søke lån i en vanlig bank.
- Utlånene fra Dyrebeskyttelsen Bergen har i alle tilfeller E24 er kjent med, gått til kunder av Tangedals selskap, Judicium Finans.
- Som styreleder og forretningsfører i Dyrebeskyttelsen Bergens stiftelse, har Tangedal foreslått og vært med å godkjenne utlån.
- Dyrebeskyttelsen har fått renteinntektene. Tangedals selskap har tatt ni prosent av lånebeløpet i betaling fra låntakerne, for å ha skaffet dem lån. Det viser låneavtaler E24 har sett.
På den måten har Tangedals private selskap tjent penger på utlån fra dyrevernsorganisasjonen. Tangedal skriver i en e-post til E24 at det er en «tendensiøs» beskrivelse.
Ikke på egen hånd
– Det riktige er at Judicium Finans har tjent penger på å oppnå låneavtaler for sine kunder. Fra hvem er uten relevans. De lån Dyrebeskyttelsen har ytet, ville vi ha fått andre til å yte om Dyrebeskyttelsen hadde takket nei, skriver han.
Tangedal skriver til E24 at han aldri på egen hånd har innvilget lån fra Stiftelsen Dyrebeskyttelsen i Bergen.
– Etter 2018 var jeg ikke med på slike beslutninger i det hele tatt, skriver han.
Lavest risiko
Han skriver at lånekundene han foreslo for Dyrebeskyttelsen, var de kundene Judicium Finans mente hadde lavest risiko.
Tangedal understreker overfor E24 at avtalevilkårene har blitt klargjort for kundene på forhånd, og blitt tydelig kommunisert.
– Kunden har full kontroll over om honoraret påløper. Når vi hadde funnet en løsning, var det opp til kunden å velge løsningen, eller la det være, skriver Tangedal.
Liv Sandal skriver til E24 at Dyrebeskyttelsen har vært fullt informert om honorar til Judicium Finans, i hvert enkelt tilfelle.
Kommunal støtte og grasrotmidler
Dyrebeskyttelsen Bergen har det siste tiåret fått 1,8 millioner kroner i støtte fra Bergen kommune, og 15 millioner i grasrotmidler fra Norsk Tipping.
I fjor var organisasjonen den femte største mottakeren av grasrotmidler i Norge, med 2,2 millioner kroner i støtte.
Liv Margrethe Sandal skriver at den kommunale støtten utelukkende benyttes til praktisk dyrevern, mens grasrotmidlene «først og fremst» er brukt på driften av et hjelpesenter for katter og praktisk dyrevern.
Hun sier til E24 at det er mange hundre dyr som er innom Dyrebeskyttelsen hvert år, og at hjelpesenteret er åpent 365 dager i året.
– Det er ikke noe som går til annet enn det skal, sier hun.
Ole kan bli rik. Men han nekter å selge.
Fikk habilitetskritikk
I 2018 fikk Dyrebeskyttelsen Bergens stiftelse kritikk fra Stiftelsestilsynet fordi det ikke var gjort habilitetsvurderinger av Tangedals roller i utlånene.
«Det er han som inngår avtale med låntaker på vegne av Judicium Finans AS, samtidig som han signerer på kredittavtale mellom stiftelsen og låntaker på vegne av stiftelsen. En slik dobbeltrolle reiser spørsmål om habilitet», skrev tilsynet i en foreløpig tilsynsrapport.
Etter kritikken vedtok styret i stiftelsen at de ikke kunne se noen utfordringer med Tangedals habilitet.
Nye retningslinjer
De lagde også nye retningslinjer. Der står det at Tangedal, som forretningsfører for Dyrebeskyttelsen, skal presentere lånesøknader for tre styremedlemmer. To av tre må stemme ja hvis lånet skal godkjennes.
«Oppmerksomheten har hele tiden vært til stede mht. habilitetsspørsmål. De innspill Lotteri- og stiftelsestilsynet hadde i 2018 er tatt til etterretning og implementert», skriver Tangedal til E24.
Ifølge dokumenter fra Stiftelsestilsynet lagde Dyrebeskyttelsen også formelle avtaler med Judicium Finans, og Advokatfirmaet Judicium, der Tangedal er en av deleierne.
Advokatfirmaet Judicium har håndtert registreringen av pantesikkerhet og overføring av lån for Dyrebeskyttelsen Bergen.
Her sikrer Janne seg flere skatter
Tidligere bilselger
E24 har dokumenter som viser at minst fire av dem som har lånt penger fra Dyrebeskyttelsen Bergen, var kunder av selskapene til den tidligere bilselgeren Rune Austigard.
Austigards selskaper Gjeldfinans og Gjeldsmegling har tilbudt økonomisk opprydning til privatpersoner, blant annet ved å skaffe kortsiktige gråmarkedslån til kunder som ikke får lån i banken.
Austigard har flere ganger de siste ti årene brukt Tangedal som advokat. Austigard har også sendt kunder fra Gjeldfinans videre til Tangedals Judicium Finans.
Blant dem er ekteparet Aase. Da de trengte økonomisk hjelp, tok de kontakt med Gjeldfinans.
E24 har et dokument som viser at Gjeldfinans tok 250.000 kroner i rådgivningshonorar.
75.000 kroner i provisjon
Ifølge Austigard var det betaling blant annet for å skaffe oversikt over ekteparets økonomi og gjeld, og å stanse tvangssalget av boligen. Austigard sier Gjeldfinans jobbet med saken i et år.
Ekteparet ville også at Gjeldfinans skulle skaffe et lån på 275.000 kroner, slik at de kunne bli kvitt lønnstrekk, og klargjøre huset for et frivillig salg.
E24 har en e-post fra Gjeldfinans til ekteparet med avtalevilkårene for lånet. Der skrev Gjeldfinans at ekteparet totalt måtte låne 385.000 kroner for å dekke både lånebehovet på 275.000 samt kostnadene for å skaffe lånet.
Kostnadene inkluderte blant annet provisjon til Austigards andre selskap, Gjeldsmegling, på 75.000 kroner. Renten på lånet var 13 prosent.
Ekteparet takket ja til at Gjeldfinans skulle skaffe lånet.
– Det ble en dyr batalje
Gjeldsfinans henviste ekteparet videre til Tangedals Judicium Finans, som skaffet lånet fra Dyrebeskyttelsen. Tangedal opplyste til ekteparet at Judicium Finans tok honorar på 10 prosent av lånebeløpet for sitt arbeid.
Liv Sandal i Dyrebeskyttelsen bekrefter at ekteparet lånte 385.000 kroner av dem.
Tangedal bekrefter også det totale lånebeløpet, men sier til E24 at han ikke var kjent med at Gjeldsmegling hadde tatt 75.000 kroner i provisjon før Judicium Finans tok sitt honorar på 10 prosent.
Lånet hjalp ekteparet å unngå tvangssalg, men Frode Aase sier til E24 at han synes det kostet mye.
– Vi var fornøyd med at vi fikk mellomfinansieringen, men det ble en dyr batalje. Vi var ikke fornøyd, sier Aase.
De har fortsatt forbruksgjeld, og leier et hus utenfor Bergen.
– Vi har det tungt, men finner glede i musikken, sier Frode Aase.
Richard (35) slet med gjeld i ti år. Det begynte med et kredittkort.
«Særdeles tilfredse»
Liv Margrete Sandal i Dyrebeskyttelsen Bergen skriver i en e-post til E24 at hun synes det er leit med ekteparet Aases uttalelse om at det ikke ga mening at en frivillig organisasjon skulle ta så godt betalt for å låne ut penger.
– Hvis låntakeren synes det er feil å betale avtalt rente for å låne penger, skulle de jo takket nei, skriver hun i en e-post.
Rune Austigard i Gjeldfinans skriver til E24 at ekteparet Aase var «særdeles tilfredse» med hjelpen de fikk, og at de aldri ga uttrykk for at det var dyrt til Gjeldfinans’ saksbehandlere.
Frode Aase sier til E24 at han ikke kan huske at han har sagt til Austigard eller Gjeldfinans at de var fornøyd, og sier han sa fra om at han syntes det var dyrt.
Stoppet av Finanstilsynet
Som E24 tidligere har skrevet, mener Finanstilsynet at både Gjeldfinans og Judicium Finans har drevet ulovlig finansieringsvirksomhet. I mai i år fikk begge selskapene pålegg om å stanse ulovlig virksomhet. Begge klaget på vedtaket.
Austigard og Tangedal sier til E24 at de har drevet med rådgivning, som ikke krever konsesjon fra Finanstilsynet. Klagene er foreløpig ikke behandlet.
Ifølge Tangedal la Judicium Finans ned driften ved årsskiftet 2022/2023. Rune Austigard skriver til E24 at Gjeldfinans la ned virksomheten 30. juni i år, på grunn av innstramminger i lovverket om låneformidling.
Liv Margrethe Sandal i Dyrebeskyttelsen Bergen skriver i en e-post til E24 at de «ble skuffet da Judicium Finans la ned virksomheten».
Ikke flere lån
Sandal skriver til E24 at det siste utlånet via Judicium Finans skjedde før Finanstilsynets vedtak om stans av ulovlig virksomhet.
Dyrebeskyttelsen ble orientert både om tilsynets vedtak og at Judicium Finans hadde lagt ned driften, opplyser hun.
«Vi er kjent med tvisten med Finanstilsynet, men har ingen kommentarer til det da det IKKE angår Dyrebeskyttelsen Bergen», skriver hun.
Hun skriver at de er kjent med at lånesøkere har blitt henvist fra Gjeldfinans, men at det ikke berører Dyrebeskyttelsen Bergen.
Ifølge Tangedal har ikke Dyrebeskyttelsen gitt nye lån etter februar 2022.
Middag for slunkne lommebøker
Kun i «enkeltstående tilfeller»
I 2018 åpnet Stiftelsestilsynet tilsyn av Dyrebeskyttelsen Bergen, for å vurdere om utlån i gråmarkedet var en forsvarlig plassering av stiftelsens kapital.
Det skjedde etter at en låntaker spurte Finanstilsynet om Dyrebeskyttelsen Bergen hadde lov til å låne ut penger.
Etter å ha undersøkt saken stilte Stiftelsestilsynet seg bak Dyrebeskyttelsens egen vurdering, som var at utlånene var forsvarlig plassering av kapital.
Forutsetningen var at både Dyrebeskyttelsen og selskapene de investerte gjennom, hadde de nødvendige tillatelsene fra Finanstilsynet.
I Norge er det ikke lov å drive med finansieringsvirksomhet uten tillatelse fra Finanstilsynet. Utlån av penger er finansieringsvirksomhet, med mindre det skjer i «enkeltstående tilfeller».
Det finnes ingen klar grense for hva «enkeltstående tilfeller» er, men Finanstilsynet sier det ikke er greit hvis det legges opp til å låne ut «en rekke ganger».
Pengekranglar er ofte tema hos parterapeutane. Eitt problem går igjen.
Mener de har unntak fra loven
Dyrebeskyttelsen Bergen mener utlånene deres er nettopp enkeltstående tilfeller, og at stiftelsen uansett har lov til å låne ut penger, fordi det er en ideell stiftelse.
Et unntak i loven gjør at «virksomhet i stiftelse som ikke har til formål å drive næringsvirksomhet», ikke regnes som finansieringsvirksomhet.
I et brev til Stiftelsestilsynet viser Tangedal til stiftelsens formålsparagraf:
«Stiftelsen skal støtte Dyrebeskyttelsen Bergen med det formål for øyet å arbeide for en hensynsfull behandling av dyrene og å bekjempe vanstell og mishandling av dyr(...)».
– Det er forhåpentligvis ikke vanskelig å være enig i at formålet for Stiftelsen Dyrebeskyttelsen i Bergen ikke er å drive næring, skriver Tangedal til E24.
