Skyggebankene

(E24) Fire menn i Bergen har i årevis skaffet lån i gråmarkedet til nordmenn med pengeproblemer. Finanstilsynet mener de har drevet ulovlig.

Hva gjør du hvis gjelden hoper seg opp, du har betalingsanmerkninger, og banken ikke vil ta i deg?

For noen blir løsningen å kontakte et selskap som tilbyr økonomisk opprydning til folk i pengetrøbbel.

E24 har undersøkt virksomhetene til fire forretningsmenn i Bergen som har drevet i denne bransjen.

En del av jobben de fire har gjort, er å skaffe kundene kortsiktige lån for å nedbetale annen gjeld. De har skaffet lånene i gråmarkedet, der private låner ut penger utenfor det regulerte banksystemet.

De har skaffet lånene ved å kontakte privatpersoner, bedrifter og andre med penger til overs, og tilbudt dem å låne ut penger med sikkerhet i eiendom.

De fire forretningsmennenes selskaper har tatt rundt ti prosent av lånebeløpet i betaling for å skaffe kundene lån. På toppen har lånene typisk hatt rente på 13 prosent, viser E24s undersøkelser

Finanstilsynet mener alle fire har drevet med finansieringsvirksomhetfinansieringsvirksomhetFinansieringsvirksomhet omfatter både det å yte og formidle kreditt og garantier og annen medvirkning ved finansiering av annet enn egen virksomhet., uten nødvendig konsesjon eller registrering som låneformidler. I mai i år fikk de beskjed av Finanstilsynet om å stanse ulovlig virksomhet.

Finanstilsynet fattet vedtak om stans av ulovlig finansieringsvirksomhet for:

De fire forretningsmennene har drevet hver for seg, men har hatt med hverandre å gjøre på ulike måter i løpet av de siste tiårene.

Fossli har tidligere samarbeidet med Vikøyr og Austigard, Austigard har sendt lånekunder videre til Tangedal, og Tangedal har representert de tre andre som advokat.

Alle de fem selskapene har hatt millioninntekter det siste tiåret.

Fossli, Austigard og Tangedal har klaget på vedtakene fra Finanstilsynet. De mener selskapene ikke har drevet med låneformidling eller annen finansieringsvirksomhet, men har hjulpet kunder å bli kvitt dyr gjeld og få orden på økonomien, slik at de kan få lån i en vanlig bank.

De mener de utelukkende har drevet med rådgivning, som er unntatt kravet om konsesjon eller registrering. Klagene er ennå ikke behandlet.

Tangedal og Austigard skriver begge til E24 at de har lagt ned driften i virksomhetene Finanstilsynet har krevd stanset.

Vikøyr har ikke klaget på vedtaket fra tilsynet, og skriver til E24 at han tar det til etterretning.

Han skriver at han har «formidlet lån til private, men har i større grad formidlet lån og gjennomført ulike transaksjoner mellom næringsdrivende».

– Du blir ganske febrilsk

– Jeg skulle aldri tatt lånet, sier en kvinne til E24.

Kvinnen forteller at hun var i pengetrøbbel og lånte en million kroner gjennom ett av selskapene, Rune Austigards Gjeldfinans, etter å ha sett en annonse.

E24 har pante- og lånedokumenter som viser at både Austigards selskap Sherwood Holding og Steinar Fosslis selskap CIM, var involvert i et lån kvinnen tok opp i 2008.

Hun klarte ikke løse pengeproblemene, og måtte selge huset på tvangssalg i 2016.

– Jeg skulle solgt huset selv med en gang. Men du blir ganske febrilsk egentlig, og prøver alle midler, sier kvinnen.

En annen låntaker sier han fikk hjelp, men at det kostet mye.

– Alt er fikset opp i, uten problemer, men det ble fryktelig dyrt, sier en mann fra Sørlandet, som er en tidligere kunde av Rune Austigards Gjeldfinans.

Eirik Arne Bøen fra Møre og Romsdal, sier han lånte 3,2 millioner gjennom Gjeldfinans, for å bli kvitt inkassogjeld. Han betalte 200.000 kroner til Gjeldfinans for hjelp med å rydde opp i økonomien, og var fornøyd med hjelpen han fikk, forteller han.

– Det berget meg ut av en vanskelig situasjon, sier han.

E24 har snakket med 52 personer som har lånt penger gjennom Fossli, Austigard, Tangedal eller Vikøyr.

Det totale omfanget av utlån er ukjent. Ingen av de fire forretningsmennene har svart E24 på hvor mange lån de har skaffet opp gjennom årene, og hvor store beløp de totalt har skaffet i lån til kundene sine.

Långiver: – En vare på lik linje med en hot dog

E24 har snakket med 23 personer som står på den andre siden, og har lånt ut penger til de fire forretningsmennenes kunder.

Mange av långiverne er privatpersoner i vanlige jobber, som har jaktet avkastning på sparepengene sine. De har snakket med E24 under forutsetning om anonymitet.

En av långiverne E24 har snakket med sier han har gitt rundt 50 lån gjennom Steinar Fossli og CIM siden 2019. Han føler i utgangspunktet at han hjelper folk i økonomiske problemer, men vurderer å slutte.

– Folk har dårlig økonomi og de sender meg alle slags unnskyldninger for ikke å måtte betale. Hensikten med å gjøre dette var jo å få bedre avkastning på sparepengene mine, sier han.

En annen långiver forteller E24 at han i over ti år har lånt ut det han selv beskriver som «betydelige beløp», til 18 prosent rente gjennom Jørn Vikøyrs selskap Sarepta Invest.

– Penger er en vare på lik linje med en hot dog eller en pakke kjøttdeig. Jeg har penger, du har ikke. Vil du låne penger av meg, da betaler du, sier han.

Han forteller at Vikøyr «satt på kontaktene», og visste hvem som trengte penger.

– Det visste jo ikke jeg, sier långiveren.

Han forteller at en av låntakerne hans nå må selge hytta fordi han ikke klarer å gjøre opp for seg.

– Men han vil jo ikke det, så da må du ta det til tingretten, så blir det tvangssalg, sier han.

Andre betaler ned før tiden, eller fortsetter å betale renter i lang tid, forteller han.

– Jeg har en kunde nå som lånte penger av meg for ti år siden. Vedkommende har betalt punktlige renter. Og det lånet står jo fremdeles. Vedkommende har betalt ganske mye til meg, mye mer enn selve lånebeløpet i renter.

Tar hundretusener i betaling

Fossli, Austigard, Tangedal og Vikøyrs selskaper har tatt en andel av lånesummen i honorar fra kundene, for å skaffe dem lån.

• Fossli og Vikøyr har tatt ti prosent av sine kunder, Tangedal har tatt ni prosent. Det viser lånekontrakter og andre dokumenter E24 har. Austigard bekrefter at han vanligvis har tatt ti prosent av lånene i honorar.
• Alle fire skriver til E24 at de har fått betalt honoraret sitt først når de har skaffet kunden lån – såkalt «no cure-no pay».

Fossli og Vikøyr opplyser til E24 at honoraret har dekket jobben med å skaffe lån, og rådgivning og veiledning til kundene.

Vikøyr, Tangedal og Austigard understreker overfor E24 at avtalevilkårene har blitt klargjort for kundene på forhånd, og blitt tydelig kommunisert.

– Kunden har full kontroll over om honoraret påløper. Når vi hadde funnet en løsning, var det opp til kunden å velge løsningen, eller la det være, skriver Tangedal.

Lånene til Judicium Finans har vært på «markedsmessige betingelser», ifølge Tangedal. Han sier selskapet også har skaffet lån med lengre løpetid, til lavere rente enn 13 prosent.

Austigard skriver til E24 at å skaffe kortsiktige lån bare er én del av jobben Gjeldfinans har gjort for å ordne opp i kundenes økonomi.

I tillegg til honoraret på ti prosent av lånebeløpet, har Gjeldfinans-kunder også betalt for rådgivning og opprydding i økonomien.

Gjeldfinans-kundene har normalt betalt 187.500 kroner for rådgivning og økonomisk opprydning, men også mer hvis saken tar lang tid å løse, skriver Austigard. E24 har sett to eksempler der kunder har betalt 250.000 kroner.

«En vanlig «medium» sak tar 6–8 måneder å løse med daglig/ukentlig oppfølging. Dermed sier det seg selv at økonomisk opprydning koster penger å gjennomføre», skriver Austigard.

Han skriver at kundene har fått «enorme besparelser», også når man regner med honorarene. Renten på lånene er vanligvis på 13 prosent eller lavere, ifølge Austigard.

– En kostbar mellomfinansiering er et helt nødvendig verktøy for at mange av våre kunder skal være posisjonert for et billigere og helt ordinært lån i en helt vanlig bank, skriver Austigard.

Tangedal, Austigard og Vikøyr skriver at kundenes alternativer, for eksempel å betjene inkassogjeld eller å gå til en omstartsbank, ville vært en dyrere løsning.

– Kostnaden for våre kunder har alltid vært verd pengene, skriver Tangedal.

Pålagt å stanse i 2017

Vedtakene fra Finanstilsynet mot de fire forretningsmennenes selskaper kom etter at E24 i januar begynte å stille spørsmål om tilsynets tidligere undersøkelser av Fosslis selskap CIM.

Både Fossli og Austigard fikk allerede i 2017 beskjed av Finanstilsynet om å stanse ulovlig finansieringsvirksomhet, i selskapene CIM og Sherwood Holding.

Begge klaget, men Finanstilsynet glemte å behandle klagene. Fossli og Austigard argumenterer nå overfor Finanstilsynet for at det manglende svaret på klagene i 2017, må tolkes som at klagene ble godtatt. Finanstilsynet avviser dette.

Finanstilsynet skriver til E24 at det var en saksbehandlingsfeil at klagene ikke ble behandlet, og at virkningen av feilene er at disse vedtakene er ugyldige.

– Slik det fremstår for CIMs vedkommende er det ikke påvist noe som er ulovlig i vår drift etter det regelverk som gjelder i dag, skriver Fossli til E24.

Han understreker at CIM ikke har lånt ut egne penger.

Austigard har, i tillegg til å skaffe lån fra private investorer, lånt ut penger fra egne selskaper. Han mener det har vært «enkeltstående tilfeller», og dermed lovlig. Austigard har opplyst til E24 at han har gitt rundt 120 direkte utlån fra selskapene sine.

– I løpet av cirka 15–16 år med dialog med Finanstilsynet har Finanstilsynet vært opptatt av begrepet «enkeltstående tilfeller», men har i løpet av denne lange tiden aldri maktet eller ønsket å definere hvordan vi skal tolke eller forstå «enkeltstående tilfeller», skriver han.

Finanstilsynet: Ikke lov å gi mange lån

Med mindre du har konsesjon, er det bare lov å låne ut penger i «enkeltstående tilfeller».

Ifølge Finanstilsynet må utlånene være av en «svært begrenset karakter». Dersom det legges opp til å låne ut en rekke ganger, er det forbudt uten konsesjon, skriver Jo Gjedrem i Finanstilsynet i en e-post til E24.

Fossli, Tangedal og Austigard påpeker alle at Finanstilsynet ikke har konkretisert hvor grensen for «enkeltstående utlån» går.

– Jeg er enig i at en grense går et sted, men akkurat hvor, er vanskelig å peke på, skriver Tangedal.

– De som har gitt lån til Judicium Finans' kunder har kun gjort så i enkeltstående tilfeller og uten å komme i nærheten av karakteristikken Gjedrem søker å oppstille for sin lovtolkning, skriver han.

Fossli skriver til E24 at «Finanstilsynet bekrefter at det ikke er ulovlig å låne fra privat til privat».

– Privat långiver kan sporadisk låne ut sine sparepenger. Det er så vidt jeg vet ikke konkretisert noen volumgrense, skriver han.

Både Fossli og Tangedal er uenig i at de har skaffet lån i gråmarkedet, og mener det er mer treffende å kalle det privatmarkedet.

– «Gråmarkedslån» er en tendensiøs betegnelse. Det gjelder lån i privatmarkedet, som er fullt lovlig og som det ikke er noe «grått» med, skriver Fossli.

– De lånedokumenter som våre kunder har fått synes å være i samme form som banker og finansinstitusjoner etablerer med sine kunder.

– Vi har vært en seriøs aktør

Austigard skriver til E24 at Gjeldfinans siden 2006 har hjulpet over 1000 kunder med å få orden på økonomien, og at «over 99%» er veldig fornøyd.

– Vi har vært en seriøs aktør i et uregulert marked, skriver Austigard.

De få som er misfornøyd, er ifølge Austigard i stor grad kunder som gjør det umulig for Gjeldfinans å gjøre jobben sin, for eksempel ved at de slutter å svare, eller ikke sender over dokumentasjon.

«Noen kunder stikker som strutsen hodet i sanden, og gjør seg selv utilgjengelig», skriver Austigard.

Fossli skriver til E24 at kundene i de fleste tilfeller lykkes med å komme seg tilbake til en vanlig bank.

– Å etablere et privatlån med renter på 13% eller mer kan være til hjelp om finansieringen er midlertidig, og banken kan overta når situasjonen er bedret, skriver Fossli.

Han påpeker at kunder som ikke «på noen måte» kan få lån fra banker eller finansinstitusjoner for å unngå tvangssalg, i mange tilfeller ville vært tjent med å selge boligen direkte.

Tangedal skriver til E24 at Judicium Finans «aldri -- ikke en gang -- har mottatt ett eneste klagemål fra en eneste kunde».

– Det burde vise at de tjenester vi har levert har truffet behovet, og ikke minst at de har vært tjenlige ut fra våre kunders totalsituasjon, skriver Tangedal.

Både Tangedal og Austigard understreker at kundene deres ikke er ressurssvake mennesker, selv om de har havnet i økonomiske problemer.

– Det er viktig å få med at våre kunder ikke har vært kandidater for gjeldsordning eller vanskeligstilte ellers, men tvert imot kunder med i utgangspunktet god økonomi, skriver Tangedal.

Vikøyr skriver at ikke alle vil klare å få til en refinansiering.

– Bankene sin policy er blitt strengere med årene. Da kan det bli vanskelig å beholde en hytte eller et for dyrt hus, ut fra en total økonomisk situasjon, skriver Vikøyr.

Har lagt ned virksomheter

Tangedal og Austigard skriver begge til E24 at de har lagt ned virksomhetene Finanstilsynet har krevd stanset.

Tangedal skriver at Judicium Finans la ned virksomheten ved årsskiftet 2022-2023, tre måneder før Finanstilsynet sendte forhåndsvarsel om stans av ulovlig virksomhet. Judicium Finans er fortsatt aktivt i Brønnøysundregistrene.

Tangedal skriver at aktiviteten i Judicium Finans har vært «ganske beskjeden», særlig de siste årene. I 2022 etablerte selskapet bare ett nytt kundeforhold, ifølge ham.

– Virksomheten var innrettet i tråd med hva Finanstilsynet tidligere har uttalt med hensyn til at det å opptre som lånsøkers hjelper, ikke utgjør låneformidling, skriver Tangedal.

Austigard skriver til E24 at han la ned virksomheten i Gjeldfinans den 30. juni i år, som følge av en lovendring som blant annet gjør det ulovlig å formidle lån fra andre enn finansforetak med konsesjon. Gjeldfinans er fortsatt aktivt i Brønnøysundregistrene. Austigards selskap Gjeldsmegling ble meldt oppløst 28. september i år.

Han skriver at han har lagt til grunn at virksomheten hans ikke var konsesjonsbelagt da den ble drevet, og at han ikke ønsker å søke konsesjon etter å ha vurdert kost og nytte.

– Allerede fra tidlig i Gjeldfinans sin eksistens har Finanstilsynet hatt kunnskap om og innsikt i vårt forretningskonsept. Finanstilsynet har, mer enn noen andre, hatt direkte innsyn i bistanden vi gir til folk som har havnet i økonomisk uføre og også hatt kunnskap om hvordan Gjeldfinans har reddet folk fra økonomisk ruin, skriver Austigard.