Sterk skepsis mot norsk vedtak om å gå inn i Syria

Stortinget har gitt klarsignal til å sende norske styrker inn i Syria, men eksperter advarer mot konsekvensene.

Denne artikkelen er over syv år gammel

De norske styrkene har nå mandat til å trene, rådgi og gi operativ støtte på syrisk territorium. Stortinget ga onsdag sitt samtykke da saken ble behandlet i Stortingets utvidede forsvars— og utenrikskomité.

Les også

Stortinget gir grønt lys for norsk nærvær i Syria

— Vi skal ikke være i fremste rekke, lover forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) til NTB.

Syrisk territorium

— Det er de samme styrkene, men de har nå en mulighet til å bevege seg inn på syrisk territorium om nødvendig. Vi var veldig tydelige på at denne fasen ville komme. Det er ingen endring i operasjonskonseptet, sier hun.

Men forskere og fredseksperter advarer mot konsekvensene.

Norges Fredsråd sier Norge har gjort et forhastet vedtak som i verste fall kan koste norske soldater livet og bidra til å forverre situasjonen i Syria ytterligere.

Les også:

Les også

IS nedkjempet i Falluja

Direktør i Institutt for fredsforskning (PRIO) Kristian Berg Harpviken mener Norge flytter grensen for det som regnes for folkerettslig akseptabelt, mens Midtøsten-forsker Cecilie Hellestveit peker på at en mulig konfrontasjon med russiske styrker i Syria vil få helt andre konsekvenser for Norge enn for andre land.

Kan måtte forsvare seg

Eriksen Søreide understreker at de norske styrkene må være forberedt på å forsvare seg.

— De skal rådgi, støtte og trene opp lokale styrker, en retning man mer og mer går i internasjonalt. Det er et viktig bidrag til koalisjonen, sier hun.

Regjeringen varsler at den norske styrken, som består av rundt 60 soldater, reiser i løpet av sommeren.

Søreide er ikke enig i analysen til Hellestveit, som overfor VG poengterer at Norges grense mot Russland setter oss i en situasjon som kan være uheldig hvis norske styrker skulle komme i konfrontasjon med Russlands Assad-vennlige styrker.

Les også:

Les også

Etterforsker høyreekstremt motiv for drapet på Cox

— Mandatet vi har, er å støtte lokale styrker som kjemper mot ISIL. Vi har ikke mandat til å kjempe mot Assad. Det foregår konsultasjoner med andre lands styrker for å unngå at man havner i konfrontasjoner, sier Søreide.

- Samme feil

Leder i Norges Fredsråd, Hedda Langemyr mener Norge nå gjør samme feil som da vi sa ja til å bombe Libya.

— Foreløpig er det ikke lagt fram noe som tilsier at Norge har god nok kunnskap om situasjonen på bakken. Vi kan komme til å trene opp grupper som på et senere tidspunkt blir våre fiender, slik amerikanerne gjorde med Taliban i Afghanistan, eller styrker som senere inngår allianser med Assad og den syriske regjeringen, sier Langemyr i en pressemelding.

Les også:

Les også

IS kaprer sjeler på nettet

Det er spesielt punktet om «operativ støtte» som Fredsrådet mener er meget uklart.

— Det kan leses som om styrkene skal inn å drive aktive krigshandlinger på syrisk territorium. Det vil være meget omstridt - både ut fra folkerettslige og militærfaglige vurderinger, sier Langemyr

Veiskille

Beslutningen representerer et veiskille i norsk politikk, mener PRIO-direktør Harpviken.

— Slik jeg forstår dette, er det sånn at Norge nå vil kunne operere sammen med lokale styrker, og dermed er dette ikke et rent treningsprogram.

Harpviken mener det ligner det vi gjorde i Afghanistan, men sier at man der gikk inn og trente styrkene til en anerkjent regjering.

— Her kan det være styrker man ikke helt vet hvem som har kontrollen over. Og vi går inn og utfordrer det som fortsatt er en internasjonal anerkjent regjering, legger han til. Harpviken mener med dette Norge utfordrer folkeretten på en måte vi ikke har gjort fra norsk side tidligere. (©NTB)