Opprøret i midten

Spansk politikk forlater topartitradisjonen. Parlamentsvalget i dag blir preget av en nykomling i sentrum.

Denne artikkelen er over åtte år gammel

Leder

Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

Det finnes kanskje en ting Albert Rivera angrer på akkurat nå. Som sitt første valgkampstunt i 2006 stilte lederen for Spanias fremadstormende parti Ciudadanos (C’s) splitter naken på valgkampplakatene. Nå er det katalanske lokalpartiet hans blitt et nasjonalt liberalt sentrumsalternativ, som også skal fri til konservative velgere. De liker som kjent sine politiske ledere best med klærne på.

Foreløpig ser det ikke ut til å være et problem. C’s ligger an til å bli nest størst ved valget. For ett år siden hadde partiet tre prosents oppslutning, i dag nærmer de seg 20 prosent. Ciudadanos, som betyr «borgere», er allerede en sensasjon.

Mye av suksessen kan tilskrives karismatiske Albert Rivera. Den 36 år gamle forretningsadvokaten er talefør, i så stor grad at lederne for de to blokkpartiene Partido Popular (PP – de konservative) og Partido Socialista Obrero España (PSOE-sosialistene) har unngått å møte ham i TV-debatt.

Dessuten sliter både PP og PSOE med tydelige aldringstegn. De to partiene har vært de to store konstantene og vekslet på regjeringsansvaret i spansk politikk i 40 år, siden diktator Franco døde. Begge partier er plaget av indre stridigheter og store korrupsjonsskandaler.

• Kommentar: De konservative vil kneble protest. Spanskrøret svinger seg.
  Ciudadanos oppsto som en EU-vennlig motstemme til katalansk separatisme. I dag fremstår C’s som et moderne liberalt sentrumsparti. Programmet er fullt av saker som tydelig markerer et oppgjør med PPs og PSOEs rustne regimer, og som nokså opportunistisk appellerer til velgere både fra venstre— og høyresiden.

C’s er spesielt opptatt av å styrke middelklassen, reformere skatte- og utdanningssystemet. Øverst på programmet står opprydning i det spanske demokratiet: Å få sosiale rettigheter inn i grunnloven, fjerne politikernes privilegier og effektivisere statsadministrasjonen.

Finanskrisen rammet Spania hardt, og stor arbeidsløshet, økende økonomiske forskjeller og sosial uro har åpnet det politiske spekteret for nye partier.

De siste årene har den radikale bevegelsen Podemos satt sterkest preg, både i gatene og i debattene. Selv om Podemos har mistet en del slagkraft, og falt ned til 15 prosent på meningsmålingene, har partiet vist at folkelig misnøye kan omsettes til politisk kapital.

• Sven Egil Omdal om Podemos: Spansk sensasjon gått ut på dato?
  Ciudadanos’ fremtid avhenger av hvor smart Rivera håndterer sin posisjon mellom de to blokkene. Det kan gi ham en unik forhandlingsposisjon de neste ukene. Dersom PP blir den foretrukne partner, er det åpenbart at C’s vil kreve at upopulære Rajoy går av som statsminister. C’s kan også velge å samarbeide med PSOE, og dra partiet lenger inn mot sentrum, i mer sosialliberal retning.

Uansett hvilken side Ciudadanos velger, kan partiet komme til å prege spansk politikk for lange tider fremover.