Spania kan få ren sosialistregjering

Høyrenasjonalistenes inntog i parlamentet vekker uro, mens separatister er svekket. Sosialistleder Pedro Sanchez vil nå prøve å danne regjering alene.

Denne artikkelen er over fem år gammel

Historien om den spanske sosialistlederen og regjeringssjefen Pedro Sanchez er fortellingen om mannen som aldri gir opp.

For bare tre år siden led han et sviende valgnederlag. Partikollegene hans avsatte ham, men på kun ett år kjempet han seg tilbake og 1. juli i fjor ble han regjeringssjef.

Allianse mot korrupsjon

Det skjedde etter en mesterlig parlamentarisk manøver, hvor han mot alle forventninger klarte å skape en allianse i parlamentet mot den korrupsjonsrammede konservative regjeringen. Pedro Sanchez og hans allierte veltet regjeringen, men han ble betraktet som en overgangsfigur.

Knappe 10 måneder etterpå vant den 47-årige økonomen en sikker valgseier, som etter all sannsynlighet gir ham fire år i Moncloa-palasset i Madrid, som huser regjeringen.

Med snaue 29 prosent av stemmene og 14 prosent til venstrefløypartiet Podemos, er Spanias røde blokk større enn den borgerlige, men det er langt unna et rent flertall.

– Dialog med alle

– Jeg går i dialog med alle, lød det mandag fra seierherren, som på forhånd kan regne med støtte fra Podemos og baskiske nasjonalister.

Han satser på å danne regjering alene med de to nevnte partiene og støtte fra noen av de mindre, regionale partiene, som til sammen utgjør 10 prosent av mandatene.

I verste fall prøver han seg på en mindretallsregjering, for selvtilliten er ikke blitt mindre av at han har sikret sosialistenes første valgseier på 11 år. Forhandlingene vil ta tid og Spania ventes først å ha en ny regjering etter valget til EU-parlamentet 26. mai.

– Seieren er en personlig triumf for Pedro Sanchez, sa sjefredaktøren for den konservative dagsavisen El Mundo, Francisco Rosell, på valgnatten i avisens nettutgave. Han tilføyde imidlertid at valget ikke har skapt stabilitet.

Høyrenasjonale i parlamentet

Valget ble et knusende nederlag for det konservative partiet Partido Popular, som skremte moderate velgere vekk med partiets høyredreining og vilje til å danne regjering med det kun fem år gamle høyrenasjonalistiske og innvandrerfiendtlige partiet Vox.

Med 10 prosent av stemmene blir partiet for første gang representert i det spanske parlament.

– Dermed likner Spania de øvrige europeiske landene, ble det sagt på valgnatten i en kommentar på tv-stasjonen La Sexta.

Med høyrekreftenes nederlag får ikke partiet makt til å endre på for eksempel abortloven eller regionenes selvstyre.

– Den foruroligende nyheten er at det ytre høyre, hvis dagsorden forpestet valgkampen, også truer med å smitte den fremtidige politikken, skriver den kjente kommentatoren Lluís Bassets i avisen El País.

Svekket separatist

Derimot ble valget et nederlag for den landflyktige lederen av det borgerlige uavhengighetspartiet Junts pr. Catalunya, Carles Puigdemont.

Som leder av lokalregjeringen i Catalonia organiserte han en grunnlovsstridig folkeavstemning om uavhengighet i oktober 2017 og erklærte Catalonia uavhengig.

Han befinner seg nå i eksil, mens andre nasjonalistledere er fengslet for sin deltakelse i forsøket på å løsrive Catalonia fra Spania.

Carles Puigdemont støttet inntil tidligere i år Pedro Sanchez’ regjering. Partiet hans nektet imidlertid å stemme for finansloven, og Pedro Sanchez måtte utskrive nyvalg.

Søndag måtte Carles Puigdemont tåle at det venstreorienterte nasjonalistpartiet Det republikanske venstre for første gang ble det største uavhengighetspartiet i Catalonia med 15 mandater mot kun 7 til Carles Puigdemont.

Den kompromissløse Carles Puigdemont er voldsomt svekket, og valgresultatet betyr at Pedro Sanchez ikke behøver støtte fra den landflyktige lederen. Han vil også prøve å komme utenom Det republikanske venstre, selv om flere av partiets ledere søndag sendte ut forsonlige toner.

Sanchez’ sosiale kurs

Valgseieren er en markant støtte til den sosiale kursen som Pedro Sanchez har ført som regjeringssjef siden 1. juli i fjor.

Tross advarsler fra EU-kommisjonen gikk han for å heve minstelønnen med 22 prosent til 900 euro (8720 kr).

Pedro Sanchez gjeninnførte prisboblereguleringen av pensjoner, flere sosiale ytelser ble hevet, slik som studentenes utdanningsstøtte, og ulovlige innvandrere har fått adgang til det offentlige helsevesenet.

Samtidig tok han skritt til et endelig oppgjør med Arven fra Franco-diktaturet 1939–1975 med beslutningen om å fjerne general Francos gravsted fra hans mausoleum utenfor Madrid.

– Alt eller ingenting

Den svært proeuropeiske Pedro Sanchez lovet i valgkampen å fortsette de sosiale reformene, samtidig som at han vil prøve å innlede forhandlinger med de katalanske uavhengighetskreftene om en prosess som kan sementere det katalanske selvstyre uten risiko for løsrivelse fra Spania.

Høyresiden og sentrum-høyrepartiet Ciudadanos angrep ham i valgkampen for å være en «forræder», som var villig til å kjøpslå med spanske interesser overfor løsrivelseskreftene, som representerer litt under halvparten av Catalonias befolkning.

Han og det katalanske Sosialistpartiet, som hadde markant fremgang, avviser kategorisk uavhengighet, og forhandlingene blir ikke lettere av at dommen over de fengslede katalanske lederne faller i løpet av høsten.

Hittil i sin politiske karriere har Pedro Sanchez vist stor karakterstyrke og politisk mot.

– Han er typen som vil ha alt eller ingenting, forteller en av hans nærmeste til avisen El Periódico.

Søndag ble det alt. Pedro Sanchez vil imidlertid få bruk for sine mange taktiske evner i de kommende ukenes vanskelige forhandlinger.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN