Bergen trenger en fargerik fest
Europas største homofestival er hjertelig velkommen til Bergen, tross KrFs motstand og nedsettende ord.
Denne artikkelen er over syv år gammelLederHvis Bergen får arrangere Europride i 2020, vil byrådet ha grunn til å være stolt. Fremdeles er det mange kamper å kjempe for lesbiske, homofile, transpersoner og personer med atypisk kjønnskategorisering (LHBTI).
Dessverre står en av de kampene i bystyret i Bergen.
I fjor annonserte ordfører Marte Mjøs Persen (Ap) og sosialbyråd Erlend Horn (V) at Bergen vil søke å være vertsby for Europride, Europas største homofestival. Byrådet, som består av Arbeiderpartiet, Venstre og KrF, har nå lagt frem en plan for «regnbuebyen Bergen», men KrFs representanter i bystyret har varslet at de ikke støtter forslaget om Europride.
Dette er første gang i perioden at et av de tre byrådspartiene bryter og stemmer mot et forslag fra byrådet. Forslaget vil likevel få flertall.
Begrunnelsen fra KrF-representant Trygve Birkeland er tynn. «Disse kampanjene og samlingene er også en seksualisering av det offentlige rom som vi ikke har et ønske om å stå bak», sa han til BT torsdag.
Det han kaller seksualisering av det offentlige rom, er den faste paraden. Der spilles det musikk og danses frimodig. Såpass bør en liberal by tåle. Det er et karneval, ikke en pornoparade. De som ikke liker å se på sånt, kan la være å se på.
Men Europride er langt mer enn paradedans. Det er en festival med debatter, panelsamtaler og filmvisninger. Arrangementet bidrar til å løfte frem viktige problemstillinger, og det skaper oppmerksomhet rundt utfordringene LHBTI-personer står overfor i en verden der 72 land forbyr homofile å praktisere legningen sin.
Formålet med Europride er ikke å presse homofili på Birkeland og hans meningsfeller, men å være et samlingssted for en utsatt og tidvis undertrykket gruppe av befolkningen. Et samlingssted som skal fjerne skam og stigma, der folk kan være stolte av den de er.
Ønskjer seg Europride til Bergen
KrF sier både ja og nei til homoparaden
I fjor ble 49 personer drept på en nattklubb for homofile i den amerikanske byen Orlando. Tragedien var en påminnelse om at også i den vestlige verden er det behov for å stå opp for homofiles rettigheter.
Det tok KrF-leder Knut Arild Hareide til seg, og han marsjerte derfor i pride-paraden i Oslo kort tid senere. Til protest fra blant andre Bergen KrF.
Hva politikere gjør og sier, betyr noe. Ordføreren og byrådets arbeid for homofile i Bergen, er prisverdig, og ikke bare på grunn av de direkte konsekvensene av politikken.
De bidrar til å skape aksept i samfunnet. Tilsvarende betyr det noe hva KrF-representanter sier og stemmer i saker som denne.
KrF hadde i denne saken mulighet til å vise seg frem som et tolerant parti, et som kan skille mellom lov og fest. I stedet valgte bystyregruppen å gå en moralistisk parademarsj.
