Korttidsvinning er langtidstap

Det er ikke tvil om at den nye fraværsregelen vil føre til mindre fravær på kort sikt. Vår bekymring er de langsiktige konsekvensene.

Les også

«Med oljeprisfallet vi fikk i 2013 må norske forbrukere ned i levestandard. Og dette er markedets måte å gjøre det på.»

• Silje Endresen Reme
• Hege Randi Eriksen

Denne artikkelen er over syv år gammel

En tredjedel av elevene fullfører ikke videregående skole. Over halvparten av dem som faller fra har en psykisk lidelse. Er fraværsgrensen da et effektivt tiltak for å hindre frafall i videregående skole?

Det er ikke tvil om at den nye fraværsregelen vil føre til mindre fravær på kort sikt. Vår bekymring er hvilke konsekvenser dette kan få på lengre sikt, både for dem som er i faresonen for å falle fra, og for resten av elevene

Les også

Forsker: – Dette vil ramme de syke

Vi vet en god del om hva som karakteriserer dem som faller fra i videregående skole. De kommer oftere fra ressurssvake hjem med vanskelige familieforhold. De sliter med svake skoleprestasjoner og er oftere minoritetsspråklige. Over halvparten har en psykisk lidelse, og flere oppgir mobbing som en av årsakene til fraværet.

For denne gruppen vil neppe den nye fraværsregelen virke motiverende og stimulerende. Snarere tvert imot, i en gruppe som allerede opplever hjelpeløshet og håpløshet i møte med skolens og andre av livets krav, vil fraværsregelen heller kunne virke demotiverende og sementere den opplevde håpløsheten – «nå er det ikke noe poeng i å prøve engang».

Røe Isaksen hevder noe av målet med fraværsregelen er å fange opp elever i faresonen tidlig. Det er en god tanke, men trenger vi egentlig et slikt tiltak for å identifisere dem som er i faresonen? Foruten det ekstra byråkratiet dette pålegger lærerne som nå må holde styr på prosentvis fravær i alle fag og huske på å varsle når 5% er nådd, er det grunn til å tro at de fleste kontaktlærere vil være i stand til å identifisere disse elevene ved hjelp av andre metoder enn kalkulator.

Les også

Lærer: Jeg må føre fravær i dag – dessverre

Hva så med resten av elevene? Vi har aldri hatt mer pliktoppfyllende ungdommer enn vi har i dag. De har aldri prestert bedre, de har aldri drukket mindre, trent mer eller ruset mindre. De har heller aldri slitt mer psykisk.

Hvordan vil fraværsregelen påvirke disse pliktoppfyllende elevene? Vi tror den vil bidra til å øke prestasjonspress og angst, og ikke minst øke sykenærværet. Flere elever vil gå på skolen med smittsomme virusinfeksjoner, og flere elever vil gå til fastlegen for legeattest. Presset på norske fastleger har allerede økt. Ikke for at de skal behandle flere pasienter som trenger det, men for at de skal dokumentere at elevene har gyldig sykefravær.

Ifølge leder av Allmennlegeforeningen, Kari Sollien er ca 10 prosent av fastlegenes konsultasjoner nå kun for å dokumentere fravær for elevene, ikke behandle dem.

Elever med langvarige problemer trenger helsehjelp, ikke legeattest
Mange av dem som støtter den nye fraværsgrensen ser ut til å ha en ensidig tro på at alt sykefravær som ikke er dokumentert fra legen skyldes skulk. Det er ikke greit å skulke 10 prosent av skoletiden, men det må være lov å være syk uten at dette skal dokumenters av fastlegen.

Les også

Ung jente skriver: Presset ødelegger meg

I slike tilfeller bør egenmelding fra foreldre eller myndige elever være tilstrekkelig, slik det også er i arbeidslivet. I tilfeller hvor det derimot dreier seg om mer langvarige psykososiale problemer og helseplager er det først og fremst viktig at elevene blir plukket opp og får nødvendig helsehjelp, ikke at de får en legeattest som legitimerer fraværet.
Det er lurt å være på skolen

Det er ingen tvil om at Røe Isaksen har gode intensjoner med den nye fraværsgrensen i videregående skole. For å få standpunktkarakter må man være tilstede i undervisning og evaluering slik at lærerne har grunnlag for å sette karakter. Man skal ikke kunne komme og gå som man vil. For de elevene som gjør det, vil den nye regelen utvilsomt kunne ha en effekt.

Problemet er bare at de utgjør en forsvinnende liten andel av dem som faller i fra. Den aller vanligste årsaken til fravær, ifølge elevene selv, er sykdomsrelatert. Vi håper forskningen det er lagt opp til med innføring av den nye fraværsgrensen også ser på årsaker til fravær, og at det arbeides videre med og testes ut ulike tiltak for å øke deltagelse- og gjennomføring i skolen.

På samme måte som langvarig sykefravær i arbeidslivet øker risikoen for å falle helt ut av arbeidslivet, øker langvarig skolefravær sannsynligheten for å falle helt ut av skolen, og senere fra arbeidslivet. Vi deler dermed målet til Røe Isaksen og Utdanningsdirektoratet om å forebygge frafall i skolen. Vi tror bare ikke den nye fraværsregelen vil bidra til akkurat det.