Elevers fravær sank med 40 prosent 

Fraværsgrensen virker etter hensikten, fastslår kunnskapsministeren. Antall fraværsdager i den videregående skolen har gått ned med 40 prosent.

Denne artikkelen er over seks år gammel

– Å stille krav er å bry seg. Vi gjør elevene i videregående skole en stor bjørnetjeneste dersom vi ikke stiller tydelige krav til oppmøte, sa statsminister Erna Solberg (H) da hun la fram Utdanningsdirektoratets oppsummering av skoleåret sammen med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) onsdag.

* Fraværet har sunket med 40 prosent i antall dager.

* Nedgangen er på 33 prosent dersom man måler i antall timer.

* Dagsfraværet har gått ned i alle fylker, men nedgangen er størst i Oslo og Finnmark.

* I gjennomsnitt hadde en elev tre dager og åtte timer udokumentert fravær dette skoleåret. Forrige skoleår lå på fem dager og tolv timer.

* Den største nedgangen er på yrkesfag. Udokumentert fravær er nå lavere enn på studieforberedende fag.

– Virker etter hensikten

Statsministeren og kunnskapsministeren mener tallene viser at fraværsgrensen virker etter hensikten.

– Mange fryktet at fraværsgrensen ville føre til at flere elever ikke fikk karakter i fag, og at flere sluttet i videregående. Tallene viser det motsatte, sier Røe Isaksen.

Elevorganisasjoner og flere opposisjonspolitikere var bekymret for at flere ville falle ut av skolen under det nye systemet. De elevene som var for mye borte, ville ikke lenger ha noen motivasjon til å forsøke å hente seg inn igjen, ble det hevdet.

Økt fravær i noen fylker

På landsgjennomsnitt var det noe færre elever som sluttet i løpet av skoleåret sammenlignet med de to foregående årene. Men tallene varierer geografisk, og i fem fylker var det flere som droppet ut i løpet av skoleåret enn de to foregående årene.

Røe Isaksen sier dette er et av punktene som skal evalueres.

– Det er noe vi skal undersøke, hvorfor det er forskjell på fylkene. Jeg har ikke sett på om dette er fylker som har høy eller lav gjennomføring fra før. Det er heller ikke slik at alt er løst nå, sier han til NTB.

I løpet av høsten kommer første delrapport i evalueringen, og sluttrapporten skal være klar høsten 2019.

For tidlig å vurdere frafall

Mange kritikere har vært opptatt av at fraværsgrensen ville være virkningsfull for å bli kvitt skulk blant elever som ellers klarer seg bra, men at det ville kunne slå hardt ut for sårbare elever. Ingenting i tallmaterialet viser at det var grunnlag for en slik bekymring, mener kunnskapsministeren.

Venstre mener det fortsatt er grunn til å se på situasjonen for elever som er i faresonen. At fraværet generelt går ned når det innføres en maksgrense, skulle bare mangle, sier utdanningspolitisk talskvinnen Iselin Nybø.

– At det er nedgang er jo bra, men det bør ikke overraske noen. Det vi er bekymret for, er frafall og hvordan dette fungerer på lengre sikt. Der er det fortsatt en jobb å gjøre, mener hun.

Noe færre elever enn tidligere endte opp uten karakter, men nedgangen er på marginale 0,1 prosentpoeng. 3,1 prosent av elevene fikk ikke karakter fordi det manglet vurderingsgrunnlag, sammenlignet med 3,2 prosent året før. Ifølge kunnskapsministeren var årsaken for høyt fravær i rundt halvparten av tilfellene.

– Overselger

SV mener kunnskapsministeren overselger statistikken.

– Statistikken som ble lagt fram i dag, tyder ikke på at fraværsgrensen reduserer frafallet i skolen. Det er tverrpolitisk enighet om at frafall, særlig innen yrkesfag, er den største utfordringen i videregående opplæring. Og tallene som er lagt fram i dag, viser faktisk at andelen som får «ikke vurdert» på yrkesfag, har økt etter at fraværsgrensen ble innført, sier SV-representant Torgeir Knag Fylkesnes.

Tallene fra Utdanningsdirektoratet inneholder ingen informasjon om karaktersnitt.