Byrådets skjenkepolitikk må ta seg en runde

Det eneste skjenkepolitikken i Bergen oppnår, er å sabotere lokalt næringsliv.

Denne artikkelen er over tre år gammel

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av BTs kommentatorer og redaktører, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

La det være hevet over enhver tvil: Alkohol er farlig. Rusmiddelet tar livet av 350–450 mennesker i Norge hvert år, og dreper på verdensbasis mer enn aids, tuberkulose og vold – til sammen.

Den beste medisin er å drikke mindre.

Tall fra NHO viser at bare 10 prosent av alkoholen vi nordmenn konsumerer, kommer fra servering ute. 90 prosent kjøper vi i dagligvarebutikker, på polet og fra utlandet.

Likevel har utelivsbransjen feilaktig fått fremstå som den viktigste arenaen å regulere og begrense, og i Bergen har én aktør fått bestemme unaturlig mye over feltet: Kristelig Folkeparti.

KrF har vært med på å styre byen i nesten 50 år, med unntak av en kort periode i 2014. Uansett hvem som vinner valget og danner byråd, blir KrF sittende med jokeren. Det har gitt uheldige ringvirkninger for serveringsbransjen.

Til tross for iherdige forsøk, har ikke en restriktiv skjenkepolitikk fått til noe annet enn å sabotere lokalt næringsliv. Samtidig som serveringsbransjen står for en ørliten del av folks alkoholkonsum, står den for hele livsgrunnlaget til kulturlivet.

Alle store konsertarrangører, konsertlokaler og restauranter i Bergen opplyser at alkoholsalg står for 40–50 prosent av omsetningen, og at det hadde vært umulig å drive videre uten dette.

Selvsagt skal vi gjøre vårt ytterste for å begrense alkoholinntak og skadevirkningene av det, men dagens skjenkereglement bommer fullstendig på mål, og trekker kulturlivet og arbeidsplasser med seg ned.

Forrige gang det virkelig kokte, var da avholdskvinnen Rebekka Ljosland (KrF) ble helsebyråd i 2015. Hun flyttet kommunens skjenkekontor bort fra avdelingen for kultur og næring, og over til sitt eget bord. Deretter sørget Ljosland for å innskrenke åpningstider og skjenkeløyver, med et uttalt ønske om å gjøre skjenkepolitikk til et helsespørsmål.

Det KrF ikke vil ta inn over seg, er at det ikke er over bardisken slaget om alkohol og helse står. Det hjelper ikke å stenge byen tidlig, når det er hjemme folk drikker seg i hjel.

Noen særlig utvikling har det ikke vært siden Ljoslands tid. Onsdag 24. juni ble nye skjenkeregler for Bergen vedtatt frontet av nåværende helsebyråd Beate Husa (KrF). Det kan virke som om det primære formål er å hindre skjenk i så stor grad som mulig:

• Det blir ingen utvidelse av skjenketider. Det er altså fortsatt tryggere at bargjestene samles for å slåss i taxikøen klokken 02.00, enn at de gjør det klokken 03.00.
• Det er fortsatt ikke lov å skjenke alkohol på steder som driver med stripping eller liknende. Nå er ikke undertegnede noen større fan av stripping enn den jevne KrF-er, men å bruke skjenkereglementet til å tappe næringer man ikke liker, for inntektskilden sin, er ingen bærekraftig løsning.
• Det stilles krav til alminnelig minstelønn for å få skjenkeløyve. Minstelønn kan være en god idé, men hvorfor det skulle være viktigere for akkurat bartendere enn andre butikkmedarbeidere, vites ikke.
• Det er fortsatt forbudt å drikke i parker og byrom. Det kan likevel kanskje åpnes for skjenking i «nye byrom som etableres». Å lage nytt byrom i Bergen sentrum høres krevende ut, og hvorfor det eventuelt er mindre helseskadelig å ta seg en øl i et nytt byrom enn et gammelt, utdypes heller ikke.

En endring som kan være positiv, er at det åpnes for at «flere konsepter» kan få skjenkebevilling. Dette betyr at det kan bli mulig å ta seg et glass vin på kino, eller en øl mens man spiller bowling.

Dessverre bør verken kino- eller bowlingentusiaster la seg begeistre for tidlig. Bevillingen vil eventuelt bli gjort etter en helhetsvurdering, noe som raskt kan bety «nei».

En sak fra BA i forrige uke illustrerer problemet godt: Flere barer i den bilfrie og ellers hyggelige Neumanns gate, får ikke uteservering. Byråd Husas begrunnelse? De ligger i nærhet til kinobyggene, hvor mange barn ferdes.

Å skyve barn foran seg på denne måten er en ren hersketeknikk. Det er vanskelig å ta til motmæle uten å fremstå som om man ikke bryr seg om den reelle trusselen alkoholiserte voksne kan være for barn, men Husas argument holder virkelig ikke mål.

Det kan umulig være farligere for barn å se voksne mennesker nyte en øl i Neumanns gate, enn å observere det samme på Torget, Bryggen, i Vaskerelven, ved bystranden på Møhlenpris, eller liknende steder hvor det både skjenkes og barn ferdes.

Dersom det er farlig for barn å passere en uteservering, er det jo også en barnevernssak hver gang en familie drar på ferie til Sør-Europa.

Dersom det ikke er alkoholservering Husa er redd for, men overstadig beruselse, er det strenge skjenkereglementet allerede på hennes side, og hindrer servering til berusede gjester.

Etter å ha jobbet i serveringsbransjen i Bergen i et lite tiår, kan jeg gå god for at de fleste steder overholder dette med glede. Bartendere flest er ikke mer glad i bråkete og ufine gjester enn Rebekka Ljosland er i tequila.

KrF får gjennomslag for politikken sin ved hjelp av politisk hestehandel, og fordi de er det eneste partiet som har skjenkepolitikk som en av sine hjertesaker.

Etter en vår hvor mange av byens utesteder og kulturarenaer har slitt tungt som følge av nedstengningene, hadde de fortjent vind i seilene og retningslinjer som ikke insinuerer at de er en plage for byen. I stedet fikk de mer av det gamle.