Menn må gjerne kvoteres inn på medisinstudiet

Så lenge vi er ferdige med debatten om kvinners kvotering til styrer.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Dette er en kommentar

Dersom du kontakter en jurist, psykolog, lege eller tannlege om noen år, er sannsynligheten stor for at du treffer på en kvinne.

Ingen ulykke i seg selv, får vi håpe. Likevel er det oppsiktsvekkende: Disse såkalte prestisjestudiene har alle en kvinneandel på 70 prosent eller mer ved Universitetet i Bergen.

Generelt anses det som en grunnleggende fordel for samfunnet vårt at begge kjønn er representert i ulike yrker, og både høyt og lavt i makthierarkier.

Tidligere har kvinner bokstavelig talt fått kjenne på kroppen hva alternativet kan være.

Forskning har stort sett foregått av og på menn. Alt fra feilmedisinering til dårlig tilpasset sikkerhetsutstyr er resultatet av manglende innspill og kunnskap fra kvinner.

Situasjonen er langt ifra løst, og kvinner er fortsatt underrepresentert i det meste av forskning.

Det betyr ikke at vi trenger å lage tilsvarende problemer for menn på andre områder i samfunnet.

Derfor har staten for lengst innført kjønnspoeng for en rekke studier.

Dersom kvinner søker seg til utdanning innen bygg, data, elektro eller programmering, tilbyr enkelte skoler ekstrapoeng.

Menn som søker veterinær, sykepleie, barnevern eller psykologi, kan få det samme.

Kjønnspoeng hjelper imidlertid bare de mennene som i utgangspunktet er svært nære å kunne konkurrere ut kvinnene.

Nå vurderer forsknings- og høyere utdanningsminister, Ola Borten Moe (Sp), å gå mer drastisk til verks. Han åpner for å utrede ren kjønnskvotering, altså at et visst antall av plassene settes av til søkere av et bestemt kjønn.

For de som husker hvilket ramaskrik det ved flere anledninger har blitt ved kvotering av kvinner til norske ASA-styrer, er det med en viss overraskelse man noterer denne iveren etter å kompensere menn som kommer til kort i konkurranse om yrkeslivets muligheter.

Det er kjedelig at kvinner skal akseptere lavere lønn gjennom livet fordi de velger mer deltids- og omsorgsarbeid enn menn, mens menn skal kvoteres inn på prestisjestudier fordi de ikke har ofret like mye tid på lekser som kvinner.

I 2021 fikk 17 mannlige søkere til psykologiutdanning i Oslo og Bergen plassen til 17 kvinner med høyere snitt.

Det finnes bare fire slike psykologistudier i Norge. Antall ASA-styrer er 229. Det synes åpenbart hvilken kvotering som er mest inngripende.

Borten Moe kaller kjønnsforskjellene et samfunnsproblem, og at «dette egentlig bare er en indikator på noe som spenner mye videre.» Til BT sier han at «det er åpenbart at kvinner lykkes bedre enn menn».

Mange mener den teoretiske skolen er altfor tilpasset jenter, og at de dermed starter med en fordel som ikke er gutter forunt.

Hvordan skolen og hverdagen til barna våre fungerer, er en uhyre viktig samtale – for alle.

Et blikk på historien setter likevel påstanden om en skole bygget på jentenes premisser i et artig lys.

Hele konseptet skole var utelukkende et tilbud for norske gutter (og velstående sådan) i starten. I boken «Norsk kvinnehistorie på 200 sider» skriver Hege Duckert om hvordan jentene med nød og neppe fikk skvist seg inn skoledøren.

Først i 1876 fikk jenter i Norge lov til å ta middeleksamen – som privatister. Rett før dette hadde kvinner også fått lov til å bli lærere (det var blitt lærermangel). De måtte imidlertid betale for utdannelsen sin selv, mens menn fikk den gratis.

Høyere utdannelse ble sett på som bortkastet for jenter. Det kunne skade kvinneligheten og ødelegge for det endelige målet: å bli gift.

Særlig realfag var imot kvinnens natur, ifølge professor i medisin Ferdinand Lochman, da det medførte «anstrengende arbeid av nervene og hjernen».

Pikene kunne rett og slett risikere å få hodepine.

Først i 1882 kom loven som tillot kvinner å ta artium, og dermed få tilgang til universitetene. Loven var drevet frem av Eidsvoll-kvinnen Cecilie Thoresen, som selv straks tok artium og dermed skrev historie.

Når kvinner i dag «lykkes bedre enn menn», er det altså i et skolesystem som ble skapt av, og for, menn.

Nå må vi visst endre det, fordi kvinnene er blitt vinnerne.

Universiteter og høyskoler blottet for menn er selvsagt ingen heldig situasjon. Nettopp fordi variasjon blant forskere og ledere gir best mulig forutsetninger for et godt samfunn, kan det være helt riktig å også kvotere inn menn til enkelte yrker.

Helsefagene har også en spesiell funksjon.

«Enkelte sykdommer er man mer komfortabel å snakke om med en lege av samme kjønn», sier dekan Per Bakke ved det medisinske fakultetet i Bergen.

Ja, klart det. Samtidig er fortsatt ledere og forskere stort sett menn, også innen medisin og psykologi.

Det er verre at kvinner dør av hjerteinfarkt fordi det ikke er bevilget penger til forskning på kvinnehelse, enn at menn ikke vil snakke med en kvinnelig lege når de har vondt i pungen.

Men på økonomi- og lederutdanningene er det flest menn – og ingen kvoteringsplaner.

Borten Moe må gjerne kvotere inn flere mannlige leger i folkehelsens navn. Jeg regner bare med at vi er ferdige med å protestere på at de utkvoterte, men bedre kvalifiserte kvinnene senere får ta plass i et styrerom.