Ny lov må sikre SSBs faglige uavhengighet

Ny statistikklov må entydig fastslå at daglig leder må rapportere til styret og være faglig uavhengig av politisk ledelse.

GJENREISE TROVERDIGHETEN: Statistikklovutvalget synes i denne situasjonen å ha fått den krevende og utilsiktet oppgave å gjenreise byråets troverdighet og integritet gjennom lov, skriver rektor ved Universitetet i Bergen, Dag Rune Olsen.
  • Rektor, Universitetet i Bergen
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over seks år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Direktøren for Statistisk sentralbyrå (SSB) gikk i helgen av etter å ha mistet finansministerens tillit. Byråets faglige uavhengighet og integritet rokkes ved og vedtatt omorganisering settes trolig på vent. Samtidig arbeider et utvalg med ny statistikklov; tilliten til SSB avhenger av om loven sikrer byråets faglige uavhengighet.

Faglig uavhengighet er helt avgjørende for at allmennheten, politikere og interesseorganisasjon skal kunne feste lit til de analyser og forskningsresultater som SSB presenterer. Norske politikere og departementer respekterer jevnt over forskningsinstitusjonene sin faglige uavhengighet, men noen overtramp har forekommet. I november i 2010 kunne Aftenposten avsløre at offentlige oppdragsgivere på utilbørlig vis hadde forsøkt å påvirke konklusjonene i forskningsrapporter.

Daværende statsråd Tora Aasland reagerte resolutt og utformet standardkontrakter for alle offentlige forskningsoppdrag og – utredninger, hvor faglig uavhengighet ble nedfelt. Statistikkloven (§4-1) av 1989 slår fast at SSB skal være en faglig uavhengig institusjon. Den bør styrkes i forslag til revidert lov. Statistikklovutvalget bør vurdere om ikke hensynet til faglig uavhengighet også bør få konsekvenser for styrets sammensetning, mandat og daglig leders rapporteringslinjer. Ny statistikklov må entydig fastslå at daglig leder må rapportere til styret og være faglig uavhengig av politisk ledelse.

Den vedtatte, men omstridte omorganiseringen av SSB har som mål å styrke kvaliteten på forskningen som utføres ved SSB. Publisering av forskningsresultater i internasjonalt velrenommerte tidsskrifter er ansett som den beste kvalitetssikringen vi har innen vitenskap og helt avgjørende for at samfunnet kan feste lit til resultater, konklusjoner og anbefalinger som føler av forskningen.

Les også

Morten Myksvoll: – Spuriøs SSB-debatt

Slik kvalitetssikring kan ikke erstattes av interne revisjoner av forskningsrapporter foretatt av kolleger litt lenger ned i korridorene. Byrået har som lovpålagt oppgave å forske på og utvikle nye metoder og modeller. Dette vil være arbeid av stor internasjonal interesse og høyst aktuelt å publisere internasjonalt, dersom kvaliteten er tilstrekkelig. Andre deler av byråets arbeid – slik som utredninger og analyser – vil ikke nødvendigvis egne seg for internasjonal publisering. Det betyr ikke at man skal renonsere på kravet til kvalitet i arbeidet. En egen ordning med internasjonal gjennomgang og revisjon av rapporter bør vurderes. Lovutvalget gjør klokt i å vurdere om kvalitetssikring bør nedfelles i lovs form.

Statistikkloven gir SSB rett til å samle inn de data som skal til for å utarbeide offentlig statistikk. Dette setter imidlertid SSB-forsker i en vitenskapelig monopolsituasjon gjennom en unik tilgang til data som andre forskere og institusjoner ellers må betale for.

Les også

Opposisjonspartier ber Siv Jensen forklare seg om SSB-bråket

I et innlegg i Aftenposten påpeker fire direktører for samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter at ikke bare prisen for tilgang til data har økt – det har også tiden det har tatt å få tilgang. Det er ytterst betenkelig at SSB oppfattes å begrense tilgangen til data for forskning all den tid loven pålegger byrået å «gi opplysninger til statistisk bruk for forskningsformål». Forskningsdata som det offentlige allerede har betalt innsamling av, bør prinsipielt stilles fritt til veie for andre forskere. Det er i tråd med intensjonene om såkalt «open science», som Norge og EU stiller seg bak.

Med en raus deling av data vil også forskere utenfor byrået kunne bidra til analyser og innsikt, og representere ett korrektiv til byråets egne konklusjoner. Slik kan også kvaliteten skjerpes. Lovutvalget bør vurdere hvordan andre forskere kan få tilgang på data på like vilkår som byråets egne.
SSB-direktøren forlot byrået midnatt søndag, styret har i liten grad latt høre fra seg og stortingspolitikere vurderer å bringe saken inn for kontroll og konstitusjonskomiteen.

Statistikklovutvalget synes i denne situasjonen å ha fått den krevende og utilsiktet oppgave å gjenreise byråets troverdighet og integritet gjennom lov.

Publisert: