Mot jordskjelv i fransk politikk

Årets franske presidentvalg begynner å se ut som en amerikansk såpeopera.

Denne artikkelen er over syv år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Synes du Trump-sirkuset begynner å bli litt kjedelig, bytt kanal. I Frankrike ligger det også an til et stort politisk drama. I et land hvor det sosialdemokratiske Parti socialiste (PS) og det konservative Les Républicains (LR) har delt makten mellom seg siden 50-tallet, begynner årets presidentvalg å se ut som en suksessrik amerikansk såpeopera. To outsidere kniver nå om makten.

Som i resten av Europa er høyreradikalismen i fremgang, og Marine Le Pen og hennes fremmedfiendtlige Front National (FN) ligger an til å gå videre til andre runde av valget. FN har hatt en oppsiktsvekkende god vekst etter at Marine sparket ut sin far og partiets grunnlegger Jean Marie Le Pen, og modererte og moderniserte partiets retorikk. Det har gitt solid uttelling i partiets valgresultater siden 2014.

Bekymringen er likevel stor for konsekvensene av en eventuell Le Pen-seier, spesielt med tanke på Frankrikes forhold til EU og resultatet for den franske økonomien. Tradisjonelt har også mange velgere holdt seg for nesen i andre runde av presidentvalget, og stemt på den kandidaten som kan demme opp for FN.

Den andre outsideren er Emmanuel Macron. Han er tidligere forretningsbankier med lite politisk erfaring, bortsett fra et kort stunt som økonomiminister i sosialistregjeringen og noen år som rådgiver for nåværende president François Hollande.

Macrons største suksess var «Macronloven», en omfattende lovpakke som skulle revitalisere den franske økonomien som lenge har slitt i motbakke. Mange så den imidlertid som et liberaliseringsprosjekt, og deler av loven måtte trumfes gjennom ved hjelp av en kontroversiell grunnlovsartikkel som lar regjeringen banke gjennom saker uten votering i nasjonalforsamlingen.

Macron har stiftet et nytt parti, og stiller seg dermed utenfor de store tradisjonelle partiene og den tradisjonelle høyre-venstre-aksen, uten at dette er et tradisjonelt sentrumsparti. Han ønsker en liberalisering av økonomien, samtidig som han står for progressive og moderne verdier, og han er sterkt orientert mot EU. Macron er ung og lovende, og har stor oppslutning i middelklassen, spesielt blant folk med høyere utdanning. Men den store utfordringen blir å nå ut til bredere lag av folket. Mangelen på etablert partiapparat kan også komplisere valgkampen, spesielt frem mot valget til nasjonalforsamlingen som finner sted senere i år.

Om de to tradisjonelle sidene i det franske presidentvalget hører vi fint lite, i hvert fall om politikken. Høyresidens François Fillon er i hardt vær etter at konen og barna har blitt lønnet for oppgaver det er uklart om de har utført. Det totale beløpet kan nærme seg en million euro. I tillegg har dyre gaver til Fillon selv kommet opp i kjølvannet av denne saken og bidrar til å svekke hans omdømme ytterligere.

Dette er alvorlige riper i lakken for en kandidat som har profilert seg på å være ærlig og renhårig i et landskap som ellers er bortskjemt med skandaler. Fillon er også verdimessig svært konservativ, og i økonomisk politikk blir han karakterisert som en «fransk Thatcher». Mange sentrums- og venstresidevelgere vil derfor vegre seg mot å stemme på ham i andre runde, også selv om det ikke finnes andre alternativer til Le Pen.

Venstresiden fremstår som dypt svekket etter fire år ved makten. Den sittende presidenten, François Hollande, er historisk upopulær og stiller ikke til gjenvalg, noe som er svært uvanlig i fransk politikk. Benoît Hamon som nå er kandidat for PS, representerer venstresiden i partiet, og har profilert seg mest på et forslag om å innføre borgerlønn. Han får imidlertid sterk konkurranse av den mer radikale og karismatiske Luc Mélenchon, som har gått forbi Hamon i det siste.

Samtidig har flere sentrale politikere i PS gått ut og støttet Macron, og pr. i dag ser det nær umulig ut for Hamon å gå videre til andre runde.

• Har du meninger? Send innlegg til debatt@bt.no og følg oss på Facebook!

Tenk om andre runde av presidentvalget blir mellom høyreekstreme Marine mot outsideren Macron? Kan en av disse kandidatene lede Frankrike inn i en ny æra og løse samfunnsproblemer knyttet til innvandring, arbeidsløshet og byråkrati?

Macron har foreløpig lite politisk erfaring og kom sent på banen med et relativt uklart politisk program. Mange ser ham også som en representant for den politiske og økonomiske eliten, noe som kan virke negativt i et klima hvor den franske skepsisen og mistilliten til politikerne er økende.

Le Pen er også et høyst usikkert kort. Hun ønsker folkeavstemning om Frankrikes EU-medlemskap, og et Frexit vil utvilsomt være dramatisk - ikke bare for Frankrike, men for hele EU-prosjektet.

Også på andre områder vil en Le Pen-seier bety en radikal omlegging av fransk politikk: En langt mer autoritær justispolitikk, en strengere innvandringspolitikk og en sterk orientering mot nasjonalistiske verdier.

Mange spør seg også om hvordan dette vil virke inn på det etablerte politiske landskapet på sikt. Hva vil skje med de to etablerte sidene i fransk politikk?

Flere kommentatorer spår nå at sosialistpartiet rett og slett går mot en form for oppløsning. Da vil venstresiden måtte stikke fingeren i jorden og foreta en nyorientering. Høyresiden er splittet mellom en mer moderat, sentrumsorientert leir, og en leir dominert av tidligere president Sarkozy, som har lagt seg nærmere Le Pens tradisjonelle tema: Innvandring, religion og styrking av politiet.

Kan en femti år lang tradisjon hvor sosialistpartiet PS og høyrepartiet LR har skiftet på å styre bare forsvinne, eller vil de klare å løse sine interne problemer og slå tilbake? For å finne ut om det blir en ny revolusjon, må du nok vente på sesong 2 som utspiller seg etter andre runde i årets presidentvalg.

Les også

Vi må stå sammen nå

Tenk om andre runde av presidentvalget stiller høyreekstreme Marine mot outsideren Macron? Kan en av disse kandidatene lede Frankrike inn i en ny æra og løse samfunnsproblemer knyttet til innvandring, arbeidsløshet og byråkrati?

Macron har foreløpig lite politisk erfaring og kom sent på banen med et relativt uklart politisk program. Mange ser ham også som en representant for den politiske og økonomiske eliten, noe som kan virke negativt i et klima hvor den franske skepsisen og mistilliten til politikerne er økende.

Le Pen er også et høyst usikkert kort. Hun ønsker folkeavstemning om Frankrikes EU-medlemskap, og et Frexit vil utvilsomt være dramatisk - ikke bare for Frankrike, men for hele EU-prosjektet.

Også på andre områder vil en Le Pen-seier bety en radikal omlegging av fransk politikk: En langt mer autoritær justispolitikk, en strengere innvandringspolitikk og en sterk orientering mot nasjonalistiske verdier.

Les også

Toppfolk forlater Fillon

Mange spør seg også om hvordan dette vil virke inn på det etablerte politiske landskapet på sikt. Hva vil skje med de to etablerte sidene i fransk politikk?

Flere kommentatorer spår nå at sosialistpartiet rett og slett går mot en form for oppløsning. Da vil venstresiden måtte stikke fingeren i jorden og foreta en nyorientering. Høyresiden er splittet mellom en mer moderat, sentrumsorientert leir, og en leir dominert av tidligere president Sarkozy, som har lagt seg nærmere Le Pens tradisjonelle tema: Innvandring, religion og styrking av politiet.

Kan en femti år lang tradisjon hvor sosialistpartiet PS og høyrepartiet LR har skiftet på å styre bare forsvinne, eller vil de klare å løse sine interne problemer og slå tilbake? For å finne ut om det blir en ny revolusjon, må du nok vente på sesong 2 som utspiller seg etter andre runde i årets presidentvalg.