Spekulasjon med dype politiske undertoner

Økonomer har ofte overdreven tiltro til egne modeller. En balansert tilnærming virker langt mer tillitvekkende.

Denne artikkelen er over seks år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I boken «23 Things They Don’t Tell You About Capitalism» påstår Cambridge-økonomen Ha-Joon Chang at land som styres av ingeniører gjennomgående gjør det bedre enn land der økonomer sitter i førersetet. Han hevder å ha omfattende empirisk belegg for denne konklusjonen. Fra mitt ståsted ser det ut som økonomer ofte har overdreven tiltro til egne modeller, og da kan det være lurt å ha annen teknisk ekspertise som kan moderere beslutningene.

Statistisk teori er et flott verktøy for å studere kontrollerte forhold med få aktører. Pussig nok er det også mulig å studere situasjoner hvor svært mange er involvert, og likevel kunne si helt presist hvordan helheten vil oppføre seg.

Det forutsetter imidlertid at aktørene handler ensartet og uavhengig av hverandre. Statistikerens mareritt er situasjoner med mange agenter som påvirker hverandre. Hvis ulike grupper har ulike preferanser, blir ting helt ustyrlig og omtrent hva som helst kan skje. Det beste en kan håpe på i slike situasjoner, er å antyde retninger for utviklingen, og det kan kanskje være nyttig informasjon for beslutningstakere så lenge de ikke tolker tallene altfor bokstavelig.

Les også

Gaukungen i Ap-reiret

Diskusjonen omkring DSGE-modeller og faglige prioriteringer i SSB tror jeg går langt over hodene på folk. Diskusjonen går både på valg av modeller og kriterier for god forskning, der kun publisering på nivå 2 er saliggjørende.

Problemstillingen treffer store deler av akademia, der tilsvarende diskusjoner har pågått i lang tid. Statssekretær Bjørn Haugstad har gjentatte ganger presisert at inndelingen i nivå 1- og 2-tidsskrifter bare er egnet på institusjonsnivå. Det er et grunnsyn jeg med tiden har innsett er riktig og helt nødvendig. Likevel ser vi at slike rangeringer flittig blir brukt til interne prioriteringer helt ned til personnivå.

Den tyske sosiologiprofessoren Richard Münch skriver i sin bok «Akademischer Kapitalimus Über die politische Ökonomie der Hochschulreform» hvordan markedskreftene presser forskning over mot «mainstream». Han mener tidsskriftene systematisk prioriterer forskning som når en bred leserkrets, mens teknisk krevende og original forskning blir skjøvet ut i periferien.

Publisering i høyt ratede tidsskrifter betyr dermed mange potensielle lesere, men det er ikke ensbetydende med høy kvalitet. Münch påstår tvert imot at de mest originale bidragene ikke lenger publiseres i toppjournaler, og at forskningen på denne måten er i ferd med å grave sin egen grav. Hvis ikke forskningen produserer nye og originale ideer, er den ikke lenger nyttig for samfunnet.

Les også

NRK: SSB utsetter omorganiseringen til etter Siv Jensen-møte

Professor Magne Mogstad ved University of Chicago, USA, gir ramsalt kritikk av SSB-rapporten som Erling Holmøy har utarbeidet om innvandring. Jeg er langt på vei enig i det Mogstad skriver om rapporten. Jeg tror ikke det er mulig å lage troverdige prognoser frem til år 2100, og rapporten bygger på så svake forutsetninger at den ikke er egnet for internasjonal publisering.

Samtidig er det vanskelig å se hva Holmøy skulle gjort annerledes. Rapporten var aldri ment for internasjonal publisering. Holmøy hadde fått i oppdrag å utarbeide en slik rapport, og han benyttet veletablerte metoder. Metodene kan selvsagt kritiseres, men jeg er sterkt i tvil om alternativene ville vært mye bedre.

Meg bekjent har SSB-rapporter tidligere truffet anstendig bra, og måler en etter et slikt kriterium, kan ikke de gamle metodene ha vært helt ubrukelige. Må være at DSGE-modeller er de eneste som for øyeblikket finner gjenklang i de beste tidsskriftene, men også disse modellene har vært gjenstand for til dels drepende kritikk.

En ensidig satsing på den ene eller den andre tilnærmingen virker på meg som ren spekulasjon med dype politiske undertoner. En balansert tilnærming der en gjør bruk av begge modellene, virker langt mer tillitvekkende.

• Har du meninger? Send innlegg til debatt@bt.no og følg oss på Facebook!