Silje (39) var lærer i 13 år, før hun fikk nok. Så tok hun et drastisk valg.

– Jeg gjør ikke dette for å få høyere lønn. Det er opplagt, sier hun.

• Frode Bjerkestrand
• Fred Ivar Utsi Klemetsen (foto)

Nok en kraftig nedtur for lærerutdanningen, mens sykepleierutdanningen er vinneren.

Det er en konklusjon etter at årets søkertall kom fra Samordna opptak før helgen.

Nebrytende nedsnakking

39 år gamle Silje Villanger Setsaas har allerede tatt valget, og er et godt eksempel på trenden.

Hun var lærer i videregående skole i 13 år, før hun ga seg. Nå har hun vært sykepleierstudent i snart to år.

– Jeg hadde mange flotte elever og kolleger. Men tonen og holdningen fra storsamfunnet var sjelden preget av takknemlighet for vel utført jobb. Nedsnakkingen av læreryrket virket nedbrytende, sier hun.

– Nå er alt snudd på hodet. Som sykepleierstudent, syns folk jeg er en engel i hvitt, og takker for jobben jeg gjør, sier hun.

Fem års fall

Tallene fra Samordna opptak er nedslående for læreryrket. Antall førstevalgssøkereførstevalgssøkereSøkere som setter lærerutdanning opp som førstevalg. til lærerutdanningene nasjonalt falt for femte år på rad.

I fjor var nedgangen på hele 22 prosent. I år har det totale søkertallet til lærerutdanningene falt med 4,2 prosent. Å bli grunnskolelærer er spesielt upopulært, her er fallet 11 prosent.

Imens er sykepleierutdanning blitt populært igjen, og kan notere en søker-økning på over ti prosent.

Setsaas er ikke overrasket.

– Sykepleierutdanningen åpner mange dører, så du kan bli nesten hva du vil med dette som grunnutdanning. Lærerutdanning gjør deg til lærer, mener hun.

– Alle tror de er eksperter

Setsaas er usikker på hvor mye støtte lærerne egentlig har blant folk.

– Jeg tror at folk opplever lærere som litt sutrete. De tenker at jobben ikke kan være så vanskelig. Det er bare å være litt streng og ha et godt opplegg og gjøre det spennende.

– Alle har gått på skolen, og alle tror derfor de er eksperter på skolen. De skulle bare ha visst.

I tantenes fotspor

Setsaas er gift, er tobarnsmor, er opprinnelig fra Radøy og er bosatt i Bergen. Hun har lektorutdanning med en mastergrad i nordisk fra Universitetet i Bergen.

Både moren og tantene hennes er lærere, og opprinnelig var det et naturlig valg å følge i de fotsporene, forteller hun.

– Å bli lærer var å velge den trygge veien, en jobb du kunne ha resten av livet. Og så hadde jeg en norsklærer som var veldig flink, som inspirerte meg.

Setsaas så for seg en meningsfylt og forutsigbar jobb, som stort sett handlet om undervisning, læreplaner, kompetansemål og bra stemning.

– Og så tenkte jeg en på at man har fri alle kvelder, alle helger, alle ferier, skoleferier med unger og familie, sier hun.

Det ble ikke helt sånn.

Eks-læreren jobbet noen år ved videregående skoler i bergensområdet. Hun havnet til slutt på Årstad videregående.

Der begynte hun etter hvert å innse at læreryrket ikke stemte med forventningene.

– Flere ganger hadde jeg ansvar for over 100 elever, som alle skulle ha tre ulike karakterer i norsk, forteller hun.

Uro i kroppen

Setsaas syns selv hun var noe naiv i utgangspunktet. Alt hun skulle ha kontroll på, dokumentere og rekke over som lærer, ble overveldende.

– Så oppdaget jeg at jobben egentlig er lite fleksibel. Den lange sommerferien er fantastisk. Men det få snakker om, er at du er mentalt på jobb store deler av døgnet, forteller hun.

– Arbeidsuken begynner alltid med uro i kroppen fredag kveld, fordi du vet du må bruke søndag ettermiddag til å forberede deg.

Så kom koronapandemien i 2020. Setsaas satt på hjemmekontoret og kjente på at lærerjobben tappet henne litt etter litt.

– Hvis jeg skulle gjøre den jobben ordentlig og samvittighetsfullt, så ville det koste mye mer av meg enn det ga meg. Så da bestemte jeg meg.

Høsten 2021 søkte hun seg til sykepleierstudiet i Bergen. Hun kom inn, og 30. april året etter sa hun opp, og forlot læreryrket for godt.

Mange ufaglærte

Setsaas er ikke alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå jobber over 20 prosent av nordmenn med lærerutdanning utenfor skolesektoren.

Samtidig står ansatte uten lærerutdanning for nesten 20 prosent av lærerårsverk i grunnskole og videregående skole.

Akkurat nå pågår lønnsforhandlingene for lærerne. Den sviktende rekrutteringen til læreryrket er en del av diskusjonene.

Regjeringen har sammen med 11 organisasjoner laget en strategi for å stanse lærerflukten. Den har foreløpig ikke hatt effekt på søkertallene, mener leder Bente Myrtveit i Utdanningsforbundet i Bergen.

– Tallene er deprimerende og svært utfordrende. Situasjonen vil bli dramatisk, hvis ikke vi får snudd trenden, skriver hun i en epost.

Myrtveit forteller at hun absolutt har forståelse for Setsaas’ valg om å forlate læreryrket.

– Det er svært krevende å stå i en jobb hvor du hele tiden føler du kommer litt til kort. Mange lærere beskriver opplevelsen av ikke å få gitt elevene det de har rett på, som en belastning, skriver hun.

Setsaas forteller at hun alltid har hatt lyst til å bli sykepleier.

– Valget mitt er ren indre motivasjon. Jeg får så mye gjennom det å kunne hjelpe folk som vil ta imot hjelp fra meg. Sånn som elever ofte ikke vil.

– Ganske håpløst

39-åringen mener fortsatt at lærer er et ekstremt viktig yrke, og at lønnen må opp, og ressursene må økes.

– Høyere lønn er opplagt. Det er en kjempetung jobb, både fysisk og mentalt. Dessuten er klassene altfor store, omtrent 30 elever pr. lærer, sier hun.

– Det er ganske håpløst. Det er nesten umulig å tilpasse opplæringen til 30 forskjellige behov.