Kall meg antisemitt. Kall meg terrorist. Jeg bryr meg ikke.
Palestinere er i dag utsatt for en brutal okkupasjon, kolonisering og apartheidsystem.
- Bergen
Debatt«From the river«From the riverDette er et kjent slagord som refererer til det geografiske området fra Jordanelven til Middelhavet, inkludert Israel: «Fra elven til havet, Palestina vil bli fritt». to the sea, Palestine will be free.» Jeg roper ut dette slagordet med all min kraft og vil ikke gi meg før Palestina er fri fra kolonisering, okkupasjon og apartheid.
Når det gjelder Palestina, mitt andre hjemland, ønsker jeg en konstruktiv dialog, men ikke på bekostning av sannheten eller rettferdigheten.
Sannheten er at store deler av det historiske Palestina ble urettmessig gitt bort som et plaster på såret til et folk som nok en gang hadde blitt utsatt for Europas antisemittisme – denne gang med katastrofale konsekvenser. Ikke bare for jødene, men også for menneskeligheten.
Sannheten er også at det var aldri opp til noen å gi bort et landområde som allerede var befolket, særlig med tanke på at palestinere protesterte kraftig mot denne løsningen.
FNs forslag til delingsplanen var imidlertid ikke tilstrekkelig; det moderne Israel ble opprettet ved å stjele land, drepe og forvise palestinere. Sannheten er at palestinere i dag er utsatt for en brutal okkupasjon, kolonisering og apartheidsystem.
– Mine lekekamerater døde, sier Karim (7)
Det vi trenger, er en løsning som anerkjenner fortidens feilgrep og som jobber for å gjenopprette skadene i den grad det lar seg gjøre. Vi må også avvise ideen om at enhver som kritiserer det israelske kolonistyre, er antisemitt – og at enhver som støtter Palestina, støtter terrorisme.
Her kommer prinsippene om overgangsrett (transitional justice) inn. Det handler om å konfrontere fortiden, gjenopprette rettferdighet og skape et grunnlag for forsoning. Overgangsrett omfatter mekanismer som sannhetskommisjoner, rettferdige rettssaker, reparasjoner og reformer for å adressere overgrep og overtramp som har funnet sted.
Å befri Palestina fra okkupasjon og apartheid, innebærer også å se nærmere på handlingene til flere vestlige ledere. Dere vet hvem jeg snakker om. Disse lederne snakker om fred, rettferdighet og menneskerettigheter, men lukker øyne og ører for overgrep, undertrykkelse og menneskerettighetsbrudd i Palestina og kolonistaten Israel. De har tillatt apartheid og krigsforbrytelser å fortsette nærmest uimotsagt.
Dette dobbeltspillet har knust ikke bare troverdigheten til deres uttalte verdier, men det har også forlenget lidelsen til det palestinske folket. Vi må presse våre ledere til å handle i tråd med internasjonal rett og menneskelig verdighet. Det er på tide å kreve at de tar et langt mer tydelig og moralsk standpunkt for å stoppe overgrepene og arbeide for en rettferdig løsning som gir like rettigheter for alle i Palestina.
Ved å fortsette å ignorere lidelsen til det palestinske folket og vise manglende handlekraft i møte med undertrykkelse og urettferdighet, sender vestlige ledere et farlig signal. Når brune menneskers liv og frihet systematisk settes på vent eller ignoreres av vestlige ledere, skaper dette et farlig narrativ. Det sender et budskap om at noen liv er mindre verdifulle enn andre, og at krav om rettferdighet og menneskerettigheter ikke gjelder for alle.
Denne holdningen kan fort føre til økt polarisering, utenforskap og mistillit. Å forplikte seg til rettferdighet og menneskerettigheter er ikke bare et spørsmål om internasjonalt diplomati, det er en forpliktelse til å bygge inkluderende og harmoniske samfunn hjemme og globalt. Vi kan ikke overse hvordan disse handlingene – eller mangel på handling – påvirker samfunnet vårt lokalt.
– Jeg er bekymret for at kristne i Gaza vil forlate det etter krigen
Situasjonen i Palestina er også personlig for meg. Det israelske kolonistyre og deres apartheidsystem har påvirket meg direkte. I sommer opplevde jeg på første hånd hva det vil si å tilhøre et okkupert folk, da jeg besøkte slekten i Jerusalem. Det tok meg fire utreiseforsøk og tolv dager for den norske ambassaden å få meg ut av Israel.
Vilkårene for at jeg skulle få dra ut, innebærer at jeg aldri kan dra hjem igjen til mitt andre hjemland. Jeg er nå blitt avskåret fra min familie og slekt, eiendom og land og hellige steder. Min historie, som jeg forteller mer om på min podkast, er bare én av mange. Utallige mennesker lider under den urettferdigheten og fordrivelsen som følger med Israels okkupasjonspolitikk og apartheid. Sånn kan vi ikke ha det.
Det er viktig å skille mellom politiske slagord og antisemittiske utsagn. Uttrykket «from the river to the sea, Palestine will be free» er et politisk slagord som brukes av palestinere og våre støttespillere for å uttrykke ønsket om en fri og uavhengig palestinsk stat, der alle mennesker har like rettigheter.
Det er ingenting galt i å ha et ønske om å dekolonisere et landområde – at mennesker blir fri fra undertrykkelse, diskriminering og rasisme og er likestilte.
Som jeg skrev innledningsvis: Jeg roper ut dette slagordet med all min kraft og vil ikke gi meg før Palestina er fri fra kolonisering, okkupasjon og apartheid.
- Hva vil du skrive om? Send et innlegg til debatt@bt.no! Usikker på hvordan en gjør det? Se tips på denne siden.
