Den spanske nasjonalismen var ikke død
Gjennombruddet til populistene fra ytre høyre i Spania er illevarslende.
Denne artikkelen er over fem år gammelLederValget i Spania søndag ble en politisk rystelse. En ting er at det konservative partiet Partido Popular (PP) har mistet halvparten av sin oppslutning siden forrige valg i 2016, og at sosialdemokratiske PSOE er blitt Spanias suverent største parti.
Noe annet er at det populistiske ytre-høyre-partiet Vox, et parti som knapt gjorde noe av seg for tre år siden, fikk ti prosent av stemmene.
Til nå har Spania vært forskånet for partivekst på ytterste høyrekant. Utviklingen er urovekkende.
Danskene elsker EU mer enn noensinne
Så lenge regjeringsmakten i spansk politikk vekslet mellom PSOE og PP, var det enklere. PP lokket til seg et bredt felt av velgere, fra lyseblå liberalkonservative til nokså brune Franco-nostalgikere.
Men Spanias topartitradisjon forsvant etter valget i 2015, da nye partier som Ciudadanos og Podemos gjorde inntog.
De siste årene er det opprøret i Catalonia som har satt høyresiden på prøve.
Selv om PP har gått hardt frem mot separatistene i regionen, mener mange at altfor lite er gjort for å sette dem på plass.
Catalonia-krisen har nærmest skapt opprør blant de mest konservative velgerne.
Siden han døde i 1975, er diktatoren Francisco Franco blitt noe av et skjellsord.
Men frankistene er ikke døde, de har stort sett gjemt seg i skjørtene til konservative Partido Popular (PP) de siste 40 årene.
Vox lener seg tungt på de samme verdiene som Franco sto for: Kirke, familie, katolisisme, nasjonalisme og historien som europeisk stormakt.
Det betyr også at partiet ikke er særlig opptatt av progressive ideer, som likestilling mellom kjønnene. Partileder Santiago Abascal har vakt oppsikt med uttalelser om at Spania ikke trenger egne lover mot familievold.
Vox har skaffet seg størst oppslutning med kravet om å avskaffe selvstyret i Catalonia, og forby organisasjoner som arbeider med uavhengighet for regionen som mål.
Bergenske laksegiganter saksøkt i USA
Vox er også innvandringskritisk og islamfiendtlig, men ikke like EU-kritisk som Rassemblement National i Frankrike og Lega i Italia.
Men partilederne Marine le Pen og Matteo Salvini vil trolig se på Vox som en bekreftelse på at Europa beveger seg mot ytre høyre. Deres blokk kan sikre seg solid representasjon ved valget til nytt EU-parlament om drøye tre uker.
Vox vil ikke få særlig innflytelse på spansk politikk de neste årene. PSOE vil trolig fortsette i regjering.
Men utviklingen gir grunn til bekymring på lengre sikt. Fortsetter Vox sin vekst, kan neste Spania-valg bli en enda større rystelse.
