- Norge betaler ikke løsepenger

Løsepenger kan bli utbetalt i det skjulte, mener terrorekspert. Utenriksdepartementet står fast på at dette ikke skjer.

Denne artikkelen er over åtte år gammel

Når nordmenn blir kidnappet i utlandet kan situasjonene og responsen fra norske myndigheter være veldig forskjellig, forteller Jan Oskar Engene, terrorekspert ved Universitetet i Bergen.

— Situasjonen i Syria er for eksempel helt annerledes enn den på Filippinene. I Syria har de som har tatt nordmannen til fange kontroll over territoriet. På Filippinene opererer opprørsgruppene i skjul for myndighetene, som kan sette inn politi eller militære for å redde gisler dersom det lykkes å lokalisere dem, sier Engene.

Les også:

Les også

Har satt inn store styrker i jakten på kidnapperne

Han forteller at prinsippet om ikke å utbetale løsepenger går igjen i slike saker.

— I hvert fall vil man hevde dette offisielt. I tilfeller der kidnappingen ikke blir offentlig kjent kan det være sjanser for at det skjer i det skjulte, også blant land som hevder at de ikke betaler løsepenger, sier Engene.

- Kommenterer ikke detaljer

Pressevakt ved Utenriksdepartementet, Veslemøy Lothe Salvesen, avkrefter at norske myndigheter gjør dette.

— Norske myndigheter betaler ikke løsepenger, sier hun.

Av hensyn til den pågående saken på Filippinene vil hun ikke kommentere detaljer rundt hvordan UD jobber med kidnappingssaker.

Ifølge UD ble ambassaden i Manila varslet av lokale myndigheter om saken natt til tirsdag.

— Vi har nå satt krisestab i Oslo. I Manila er vi i løpende kontakt med myndigheter der det har skjedd og i hovedstaden, sier Salvesen.

Kripos avventer informasjon

Presseansvarlig i Kripos, Ida Dahl Nilssen, sier at hver sak der en nordmann blir kidnappet i utlandet er unik.

— Kidnappingssaker skjer med ujevne mellomrom og de er gjerne veldig ulike i karakter, sier hun. Les også:

Les også

Slik ble han hotellsjef på Filippinene

Nilssen forteller at hovedregelen er at det er politiet i det landet der det kriminelle skjer som eier saken.

— Dersom landet trenger bistand fra norsk politi, vil den anmodningen gå gjennom Kripos, sier hun.

Nilssen sier at Kripos rutinemessig har tatt kontakt med filippinske myndigheter via Interpol i forbindelse med kidnappingen av Kjartan Sekkingstad.

— Kripos vil avvente hva slags informasjon som kommer og hva politiet der eventuelt ønsker av bistand. Hva slags type bistand vi gir avhenger jo følgelig av hva filippinsk politi trenger, sier hun.

Ingen mistenkte

Ifølge filippinske myndigheter ble det funnet en håndskrevet lapp på åstedet der Sekkingstad ble bortført sammen med tre andre personer. Den indikerte at angrepet kan ha blitt utført av NPA, New People's Army, som er en gerilja med tilknytning til kommunistpartiet CPP.

NPA har vært i konflikt med filippinske myndigheter gjennom mange år.

— Jeg finner det litt merkelig dersom NPA skulle stå bak. Kidnapping er ikke deres stil, de finansierer hovedsakelig sin virksomhet gjennom skattlegging av lokalt næringsliv, såkalt revolusjonsskatt, sier professor i sosialantropologi, Arne Røkkum.

Les også:

Les også

Professor: Disse kan ha stått bak kidnappingen

Han er tilknyttet Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, og har ved flere anledninger gjennomført feltstudier på Filippinene.

Filippinske myndigheter uttalte tirsdag at de ikke har noen konkrete mistenkte.

Norske myndigheter — ved Utenriksdepartementet - har nylig vært involvert i fredsforhandlinger mellom filippinske myndigheter og NPA.

Uro

Øyen Mindanao i sør, Filippinenes nest største, har de siste tiårene vært preget av politisk uro og væpnede konfrontasjoner. Øyen Samal, der kidnappingen skjedde, er en del av øygruppen Mindanao.

— Det er viktig å få frem at det sjelden er de store, politiske organisasjonene som står bak terrorangrep og kidnappinger på disse øygruppene, sier Røkkum.

Tidlig på 2000-tallet sto den islamistiske gruppen Abu Sayyaf bak flere anslag i den samme regionen. Abu Sayyaf består i dag av litt under 400 medlemmer. De har tidligere vært koblet til terrororganisajonen Al-Qaida.

Islamistgruppen holder fortsatt utenlandske gisler, blant dem to fra Malaysia og en nederlandsk mann som ble bortført for tre år siden.

Gruppen finansieres blant annet gjennom utbetaling av løsepenger.

— Det har vært konfrontasjoner i det samme området i går og i dag. Det er ikke utenkelig at kidnappingen kan ha sammenheng med dette. Hvis det er en islamistisk gruppe som står bak, er det trolig en veldig liten gruppe, sier Røkkum.

Han understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.