Valg i Russland: – Det viktigste skjer etterpå
Spenningen ved det russiske valget dreier seg mest om hva Vladimir Putin gjør når det er over. Eksperter i USA spår mer undertrykkelse og nye forsøk på å splitte Vesten.
Mens krigen har rast i Ukraina, har Putin (71) strammet grepet på hjemmebane. Ingen politiske konkurrenter av betydning er igjen, og Russlands autoritære leder kan forberede seg på seks nye år ved makten.
Han kan regne med å få over 80 prosent av stemmene i presidentvalget, ifølge et meningsmålingsinstitutt med forbindelser til hans egen regjering.
Siden resultatet nærmest er gitt på forhånd, har mange allerede rettet blikket mot neste fase av Putins mangeårige regime.
– Presidentvalg i Russland er ikke like viktige som det som skjer etterpå. Putin har ofte utsatt upopulære grep til etter valg, sier Bryn Rosenfeld, professor ved Cornell University i USA.
«Landets forsvarsbehov»
Det russiske presidentvalget begynte fredag og avsluttes søndag. 112 millioner mennesker kan delta, inkludert i russisk-okkuperte deler av Ukraina. Regjeringen i Ukraina har slått fast at stemmegivningen her er ulovlig.
Ett upopulært grep som Putin potensielt kan ha i tankene, er en ny mobilisering av russiske menn han kan sende til skyttergravene i Ukraina.
– Russiske ledere snakker allerede om å konsolidere hele det russiske samfunnet rundt landets forsvarsbehov, sier Michael Jenkins, seniorrådgiver ved den amerikanske tankesmia Rand Corporation.
Hva som menes med konsolideringen, er ikke helt klart. Men Jenkins tror det russiske regimet forbereder seg på langvarig krig og vil mobilisere ressurser.
– Med andre ord må det russiske samfunnet organiseres for evig krigføring.
Fattige verver seg
Kommer det en ny russisk mobilisering, kan det dempe misnøyen til familiene til dem som ble sendt til Ukraina for 18 måneder siden.
Men mobiliseringen den gang var svært upopulær. Flere hundre tusen russere flyktet fra landet for å slippe å krige i Ukraina, ifølge kilder i Kreml.
Tatiana Stanovaya, som jobber ved tankesmia Carnegie Russia Eurasia Center, tror ikke Putin trenger å ty til dette grepet igjen. Mange russere fra fattige regioner har vervet seg frivillig, siden de kan tjene langt bedre som soldater enn i sine hjemtrakter.
Den siste tiden har Putin dessuten virket overbevist om at utviklingen på slagmarken nå går hans vei. Han har bedt Ukraina godta fredsforhandlinger, noe som ifølge Stanovaya vil bety ukrainsk kapitulasjon.
Atomadvarsel
Gjentatte ganger har Putin hevdet at krigen i Ukraina i realiteten er en konflikt mellom Russland og Vesten.
I løpet av de siste ukene har han advart om at Russland har atomvåpen, i tilfelle konflikten eskalerer og kommer ut av kontroll.
Alexandra Vacroux, som leder et senter for russiske og eurasiske studier ved Harvard-universitetet, mener Putin ser etter muligheter for å svekke og splitte landene han oppfatter som sine motstandere.
Én metode han potensielt kan bruke, er å teste Nato-alliansen og dens evne til å beskytte alle medlemmene. Og det trenger ikke skje med militærmakt.
Vacroux ser for seg et scenario der Russland iverksetter et massivt dataangrep. Hvis responsen er mild eller usikker, kan Nato framstå som svak.
Spent i Moldova
Parallelt med advarslene har Putin kategorisk avvist at han har planer om å angripe Nato-land. I stedet påstår han at Nato-styrker er «klare for å angripe våre områder».
Flere tidligere Sovjet-stater uten Nato-medlemskap er bekymret for hva de har i vente i kjølvannet av Ukraina-krigen. I Moldova har den russisk-vennlige utbryterrepublikken Transnistria bedt Russland om «beskyttelse», noe som ble tolket som en russisk advarsel til Moldova.
På hjemmebane i Russland er opposisjonelle bekymret for om Putin vil stramme grepet ytterligere etter valget.
Tatiana Stanovaya mener en del av restriksjonene som innføres, skyldes folk under Putin som forsøker å gjøre ham fornøyd.
– De forsøker alle både å sikre sine egne interesser og stabilisere regimet, sier hun.
Dømt for dikt
I løpet av de siste årene har mange kritikere av Putin enten flyktet til utlandet, blitt fengslet eller dødd under uklare omstendigheter.
Landets mest profilerte opposisjonspolitiker, Aleksej Navalnyj, døde i en straffekoloni i Sibir i forrige måned.
Aktivisten Vladimir Kara-Murza er dømt til 25 års fengsel for å ha holdt en tale som var kritisk til Ukraina-krigen. I Moskva ble en poet dømt til sju års fengsel for å framføre antikrigsdikt.
Politikeren Boris Nadezjdin, som også er kritisk til krigen, ønsket å stille som kandidat i presidentvalget. Det fikk han ikke lov til. I stedet skal Putin «konkurrere» mot tre motkandidater som alle offentlig støtter presidentens politikk.
Tradisjonelle verdier
I fjor innførte Russland et lovforbud rettet mot LHBT-aktivister, og det fryktes at forholdene kan bli enda verre for homofile og andre skeive.
– De kan bli framstilt som «importert» fra det dekadente Vesten, sier Ben Noble ved University College London.
I visse konservative kretser i USA er Putin populær fordi han oppfattes som en forsvarer av tradisjonelle, kristne verdier. Da TV-profilen Tucker Carlson nylig var i Russland for å intervjue Putin, stusset selv den russiske presidenten over fraværet av kritiske spørsmål.
Carlson viste også sine seere en russisk T-banestasjon, som han hevdet var mye renere og penere enn T-banestasjoner i USA.
I Kongressen i USA har sterkt høyreorienterte republikanere klart å hindre mer støtte til Ukraina. De har støtte fra Donald Trump, som har hevdet han vil få slutt på Ukraina-krigen på 24 timer hvis han igjen blir president.
Trass i sanksjonene er økonomien ett av Putins sterkeste kort i valget
