Skjebnedag for Ukraina på EU-toppmøte

Kommer Ungarns Viktor Orban til å bøye av? Ingen tør spå om utfallet på EU-toppmøtet om støttepakken til Ukraina.

Kun én sak står på dagsordenen når EUs stats- og regjeringssjefer møtes til ekstraordinært toppmøte torsdag: En støttepakke til Ukraina på 50 milliarder euro, nesten 570 milliarder kroner, over fire år.

Uten pengene vil Ukraina nærmest være bankerott i mars.

Det står 26 mot 1.

I desember la Ungarns statsminister Viktor Orban til resten av EU-ledernes fortvilelse – og sinne – ned veto mot pakken.

Håper Orban snur

I forkant av torsdagens møte sier EU-ledere at de nå håper Orban vil snu. Men de siste dagene har det vært en reell nervøsitet å spore.

Det kreves enstemmighet for å få støttepakken vedtatt ettersom den er en del av EUs langtidsbudsjett.

– Til slutt er det i Orbans interesse å komme til enighet med de andre 26 landene. Og det vet Orban, sier Nederlands statsminister Mark Rutte.

– Jeg er forsiktig optimist, føyer han til.

Også Belgias statsminister Alexander De Croo håper på et positivt utfall. Belgia har formannskapet i EU i denne perioden.

– Vi har bare ett mål, og det er en enighet med 27 land, sier han på vei inn på den røde løperen i Brussel.

Vil ikke vike

I et intervju med den franske avisa Le Point tirsdag gjorde Orban det klart at han ikke har tenkt å bøye av.

– Ingenting har endret seg siden desember, sier han.

Samtidig har irritasjonen steget påtakelig i EU. Orban, som har tettere bånd til Russland enn resten av unionen, står nå nærmest helt isolert.

Det toppet seg da et hemmelig dokument ble lekket til Financial Times i helgen, der det trues med å skru igjen pengekrana til Ungarn dersom ikke Orban gjør helomvending.

Det fikk Ungarn til å rase og beskylde EU for «utpressing».

En EU-tjenestemann var imidlertid raskt ute og prøvde å dempe inntrykket av at dette er reell EU-politikk. «Et arbeidsdokument», kalte han det.

Samtidig holder EU-kommisjonen fortsatt rundt 20 milliarder euro tilbake fra Ungarn, fordi Ungarn ikke har innfridd kravene som stilles.

Ungarn foreslår «nødbrems»

Ungarn har på sin side kommet med flere såkalte kompromissforslag, som at støtten skal vedtas årlig i stedet for over en fireårsperiode.

Det har de andre EU-landene blankt avvist. Det vil nemlig gi Ungarn mulighet til å true med veto og slik presse EU hvert år.

– Vi er imot alt som kan åpne for et nytt veto. Ukraina trenger en løsning som er langsiktig og forutsigbar, sier en høytstående EU-diplomat i Brussel.

Ungarn har også foreslått en slags «nødbrems» der de skal gis mulighet til når som helst å trykke på stoppknappen.

Men heller ikke dette går hjem hos de andre EU-lederne.

Ingen ønsker plan B

En plan B om at EU-landene minus Ungarn gir penger til Ukraina over sine nasjonale budsjetter, er det heller ingen som ønsker.

– Det er noe alle vil unngå. Det vil bare føre til at vi taper mye tid, sier EU-diplomaten.

Ifølge tjenestemenn i Brussel foreligger det nå et utkast til et sluttdokument der det heter at EU skal foreta en gjennomgang eller revisjon av støttepakken hvert år.

Men om Orban vil gå med på noe slikt, gjenstår å se. Toppmøtet kan komme til å bli svært langt, advarer diplomater.

Ris bak speilet

I Brussel diskuteres det stadig mer høylytt om Ungarn skal straffes for sin steilhet, og i tilfelle hvordan.

En mulighet er å bruke artikkel 7 i EU-grunnloven for å frata Ungarn stemmeretten.

Det som da kan skje, er at saken blir tatt opp på det neste EU-toppmøtet i mars. Da må alle de øvrige 26 medlemslandene først si seg enige i at Ungarn har brutt med EUs verdier. Deretter må et flertall – men ikke alle – si ja til å frata Ungarn stemmeretten.

Artikkel 7, som gjerne omtales som EUs «atomknapp», har aldri tidligere vært brukt og har fram til nå vært en heller teoretisk mulighet.

Men så har man heller ikke vært i denne situasjonen tidligere, sier observatører i Brussel.

– Det blir bare tydeligere og tydeligere hvor irritert man er over Orban, sier en.

Sinte bønder

I bakgrunnen murrer også misnøyen over at Ungarn fortsatt ikke har godkjent Sverige som Nato-medlem.

Toppmøtet farges også av sinte bønder som de siste dagene har samlet seg utenfor EU-parlamentet.

Bøndene krever at EUs ledere skal ta deres økonomiske problemer på større alvor.