Austins varme forsvarer

Advokat Per Magne Kristiansen (65) har gjenfunnet ungdommens glede. Etter fem år har til og med konen fått vite om hans britiske Austin.

– Jeg koser meg intenst!

Per Magne Kristiansen (65) roper inn i mobiltelefonen. Han er aller først i køen, speedometeret viser 70 kilometer i timen, og snart begynner Hardangervidda.

– Hun hjemme aner ingenting! Jeg skal fløyte de siste 150 meterne fra veien og opp til huset. Har ikke hatt det så gøy på evigheter, knegger Kristiansen.

Så gir han gass hjem til Voss, der hans kjære Frøydis skal få seg en snart femti år gammel overraskelse.

Historien starter egentlig på 1970-tallet. Den gang Per Magne og kjæresten Frøydis var et ungt og nyforelsket studentpar. Svigerfar lot paret overta hans gamle, bleikgule Austin 1100.

– At vi fikk overta svigerfar sin bil, var helt fantastisk, en ufattelig glede. Vi var veldig privilegerte. Det var ikke alle som hadde bil på den tiden, sier Kristiansen, som i dag er en profilert forsvarsadvokat i Advokatfirmaet Elden.

– Bilen var i uforskammet god stand og ga oss utrolig mye glede. Vi kjørte 160.000-170.000 kilometer med den, sier han.

Men så skjedde det noe som han ennå gremmer seg over.

– Jeg var så forbannet dum, sier han.

– Rett etter studiene begynte jeg å jobbe som advokatfullmektig, vi begynte å tjene penger, og da skal man jo ha ny bil. Vi begynte å kjøpe Golfer, og Austinen ble stående. Til slutt hadde den stått så lenge at den bare forsvant, sier han.

Tiårene gikk, men Per Magne glemte aldri de gode minnene fra ungdomstiden. Mange av minnene var knyttet til svigerfars bleikgule brite. Til slutt bestemte han seg: Dukket det opp en bil av samme type, skulle han kjøpe den.

– Jeg har en travel hverdag. Men én ting har jeg lært meg: Er det et eller annet som gjør deg glad, så skal du gjøre det.

– For fire-fem år siden begynte jeg å bli seriøs. Jeg la ut et autosøk på finn.no, men det er jo nesten ingen igjen av disse bilene, sier han.

Da en hvit Austin 1300 fra 1973 dukket opp i Kragerø, var han ikke sen.

– Jeg overførte pengene umiddelbart, uten å ha sett bilen.

– Den er restaurert?

– Det er nettopp det den ikke er! Da jeg hadde bilen til kontroll, sa mekanikeren: «Jeg nekter å tro dette.» Den er gått bare 56.000 kilometer. Da jeg kjøpte den, fylte jeg bensin, satte meg rett inn i bilen og kjørte 30 mil. Bilen surrer og går. Alt er originalt. Alt fungerer.

– Er det ungdomsbilen eller ungdomstiden du vil gjenskape?

– Begge deler! Det var en epoke i livet da vi var veldig lykkelige. Frøydis og jeg var sammen, vi hadde mange gode venner, bilen stoppet aldri, og vi gjorde veldig mye gøy med den. Hver sommer kjørte vi til Stryn for å gå på ski, vi hørte «Smoke On The Water» på den ene kassetten vi hadde i bilen om sommeren, sier han.

– For meg er dette litt som om barndommen kommer tilbake.

Den i dag bitte lille familiebilen kom på markedet i 1962. Samme bil kunne kjøpes fra en rekke ulike bilprodusenter under BMC/British Leyland-paraplyen.

Kristiansens bil er en av Mark III, en av de siste og best utstyrte som ble laget. Den som åpner de papptynne dørene og setter seg ned i de brune setene av ekte skai, vil finne at bilen har både totrinns varmeapparat og varmetråder i bakruten. Midt i frontruten står en gul skrytelapp som forteller at glasset er av laminert type.

– Den er veldig lik originalen, sier den stolte eier.

Litt særpreg fikk man med på kjøpet. Som mange andre engelske biler fra samme epoke har bilen såkalt positiv jord, en løsning som for lengst er parkert i historiebøkene og kan forvirre både bilelektrikere og biltyver.

Bilene hadde et særegent fjæringssystem ved navn Hydrolastic, der vanlige spiralfjærer og teleskopdempere var erstattet av væskefylte gummibelger. På radiatoren, som i motsetning til vanlige biler er vridd 90 grader innover i motorrommet, henger en liten sprutflaske i en egen holder.

– Symaskinolje, sier Kristiansen og napper plastflasken opp fra dens faste tilholdssted.

– Det kommer en litt annen lyd når forgasseren begynner å gå tørr. Da må du skru av korken der borte og sprute olje inn i forgasseren.

– Erfaringene så langt?

– Det er akkurat som å ha hund. Jeg skulle dra og kjøpe plenklipperbensin i helgen, det pleier å ta fem minutter. Nå tok det tre kvarter fordi folk skulle preike.

– Vi snakker nostalgi for alle pengene her?

– Ja, men det er en nostalgi det er lett å leve med. Bilen har nemlig alt, den starter umiddelbart, går som en kanon, den er snart 50 år gammel og fungerer 100 prosent. Jeg hører på bilen at den går som den skal.

– Britiske biler fra 60- og 70-tallet har jo ikke det beste ryktet ..?

– Nei, og grunnen er enkel. Austin er ikke skapt for å bli herjet med. Jeg kunne kjørt bilen i hjel på et par timer. Det er en sårbar bil. Men den varer en mannsalder hvis du er snill med den.

Noen tiår etter at svigerfar ga bort bilen sin, er sirkelen sluttet. Ikke bare fordi Kristiansen endelig har sikret seg en kopi av svigerfars bil, men fordi det en dag sto en flunkende ny bil på tunet til svigerfar.

– Han ble skrøpelig på slutten, og jeg ville ikke at han skulle kjøre rundt i en tilårskommen Passat. Så jeg kjøpte en ny bil til ham. Vi fikk jo bil av ham da vi trengte det.

Men hvordan gikk det egentlig med hjemkomsten til Voss, til den intetanende samboer? Alt gikk etter planen. Nesten.

– Det var strålende vær, jeg kom hjem i nitiden om kvelden, og de siste 150 meterne opp til huset holdt jeg fløyten konstant inne. Tanken var at hun skulle komme ut på altanen og se hva som kom oppover veien. Jeg var oppriktig spent.

– Hvordan gikk det?

– Til min grenseløse irritasjon kom Frøydis ikke ut, sier han.

– Jeg måtte ringe og be henne komme. Da skjønte hun på brøkdelen av et sekund hva jeg hadde gjort. På vei ned bakken stoppet hun, så kom det en stort smil før hun spurte om jeg virkelig har kjøpt den. Jeg så at hun ble glad. Hun syntes at dette var koselig, forteller Per Magne Kristiansen.

Så hoppet Frøydis inn i en kremhvit, aldrende Austin 1300, og kanskje lirket Per Magne armen rundt kjæresten før han slapp ut kløtsjen og ga gass ned på Vossevangen, inn i vestlandsnatten, tilbake til en annen tid.