Valget i Nederland gir sjokkbølger i EU

Valgseieren til høyreradikale, innvandringsfiendtlige og EU-skeptiske Geert Wilders kan bli et mareritt for EU. Men først må Wilders greie å danne regjering.

Nederland våknet torsdag til en ny virkelighet som få hadde sett for seg for to dager siden: Geert Wilders og hans PVV-parti ble det suverent største i valget.

PVV ser ut til å få 23,5 prosent av stemmene og 37 mandater, noe som er en dobling fra valget i 2021.

Vekker uro

Fremgangen til det sterkt islamfiendtlige og EU-kritiske partiet vekker uro blant muslimer og innvandrere i Nederland. Wilders gikk til valg på å skru kraftig til i innvandringspolitikken.

I sin seierstale onsdag kveld lovet Wilders å takle det han omtaler som «en asyl-tsunami».

Men her kan EUs nye asylpakt stå i veien. Den pålegger nemlig medlemslandene å ta imot sin andel av flyktninger og migranter.

– Det må være mulig å endre reglene, også i Europa. Lover er ikke statiske, sier Wilders ifølge avisen De Volkskrant.

Regjeringsproblemer

Men aller først må Wilders danne regjering. Det kan bli en bratt oppoverbakke for 60- åringen, som nå er den som har sittet lengst i den nederlandske nasjonalforsamlingen.

Partiet til sittende statsminister Mark Rutte, VVD, har åpnet døren for samarbeid med PVV. Til sammen får de to partiene antakelig 61 mandater.

Men den nye VVD-lederen Dilan Yeşilgöz har sagt rett ut at hun ikke kan forestille seg en regjering med Wilders som statsminister.

Den posten kan Wilders nå tenke seg.

– Jeg utelukker ikke å bli statsminister, sier han ifølge avisen De Telegraaf.

NSC gjør helomvending?

Selv med VVD om bord må Wilders skaffe ytterligere 14–15 mandater for å få det nødvendige flertallet i nasjonalforsamlingen, som har 150 seter.

Det kan han få dersom det nystartede partiet til kristenkonservative Pieter Omtzigt, Ny Sosial Kontrakt (NSC), gjør helomvending og gir sin støtte til Wilders.

Men det kan bli en stor kamel å svelge for Omtzigt, som ligger an til å få rundt 20 mandater. Samtidig har han ikke helt utelukket muligheten.

Wilders har også trukket frem Bondeborgerbevegelsen (BBB) som et mulig samarbeidsparti. BBB ligger an til å få syv mandater.

En annen mulighet er at Arbeiderpartiet (PvdA) og grønne GroenLinks, som ble nest størst med 25 seter, går sammen med VVD, NSC og venstrepartiet D66, som fikk ni seter, om å danne regjering, skriver Euractiv.

Det alternativet avviser Wilders.

– En sånn megaseier må respekteres, slo han fast onsdag kveld.

EU-mareritt

Også i EU øker bekymringen for hva Wilders' valgseier kan innebære. Sjokkseieren kan bli EUs verste mareritt, skriver Politico.

Wilders har nemlig tatt til orde for en «nexit» – at Nederland skal følge etter Storbritannia og melde seg ut av EU. Likevel sier EU-kommisjonen at de ikke mener valgresultatet sår tvil om Nederlands medlemskap i unionen.

– Vi fortsetter åpenbart å regne med Nederlands sterke deltakelse i EU, sier en talsperson for kommisjonen torsdag, melder Reuters.

En tanke om utmelding ser foreløpig ut til å ha liten oppslutning blant nederlenderne flest, men dersom Wilders får en plass rundt bordet i EU, kan det endre den politiske dynamikken i Europa.

Wilders kan slå seg sammen med andre ledere på ytre høyre-siden, som Ungarns Viktor Orban, noe som kan få følger for blant annet EUs klimapolitikk, EU-reformer og støtten til Ukraina.

Både Orban og den franske ytre høyre-lederen Marine Le Pen sendte torsdag sine lykkønskninger til Wilders.