Aktoratet ber om tre år og syv måneders fengsel for korrupsjonstiltalte Anders Besseberg

Anders Besseberg (77) bør dømmes til tre år og syv måneder i fengsel, mener påtalemyndigheten. Påstanden er også at han bør ilegges en millionbot.

Økokrims påstand ble lagt ned i Buskerud tingrett i Hokksund torsdag formiddag. Den kom etter en nesten seks uker lang rettsrunde.

Økokrim vil også at retten ilegger Besseberg en bot på én million kroner. Denne tilsvarer en reduksjon av fengselsstraffen på seks måneder, hvilket er tatt høyde for i påstanden om tre år og syv måneder.

Aktoratet vil også at de mye omtalte luksusklokkene og Bessebergs jakttrofeer forblir inndratt.

– Dette sakskomplekset er særegent i norsk rettshistorie, sa medaktor Marthe Stømner Smestad.

– Vi mener vi har bevisført alt som skal til for å dømme for korrupsjon, sa statsadvokat Marianne Djupesland i sin sluttprosedyre onsdag.

Da hadde hun gått gjennom hvert av de ti tiltalepunktene mot Besseberg. Oppsummeringen var så omfattende at aktoratet ikke rakk å komme til straffepåstand før dagen etter.

Besseberg satt i over 25 år som president i Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU). Han er tiltalt for grov korrupsjon, og anklagene gjelder hans ni siste år (2009–2018) i toppvervet. De handler om bestikkelser i form av tre luksusklokker, eksklusive jaktturer, samvær med prostituerte og en leasingbil.

Han er beskyldt for å ha tatt imot fordelene fra maktpersoner i russisk idrett og rettighetsselskapet Infront.

Torsdag skal Bessebergs forsvarere begrunne hvorfor han bør frikjennes i saken. Det er blitt varslet at 77-åringen selv kommer til å ta ordet og gi en avsluttende merknad.

– Grundig bevisbilde

Norge har blant de strengeste korrupsjonslovene i verden, og for den grove typen er det en strafferamme på inntil ti års fengsel.

Aktoratet har ikke trengt å bevise at det ble gitt gjenytelser for å få Besseberg dømt. Ifølge norsk lov holder det å bevise at han tok imot utilbørlige (klanderverdige) fordeler som IBU-sjef.

Sagt med andre ord: Ville Besseberg fått de samme fordelene om han ikke hadde hatt en sentral maktposisjon? Og forsto han selv at han fikk fordelene fordi han var president?

Djupesland argumenterte for at retten har fått et bredt og grundig bevisbilde i form av e-poster, bilder, avlyttede telefonsamtaler, avhør og vitneforklaringer. Basert på dette mener hun at det er hevet over tvil at Besseberg ikke mottok fordeler utelukkende som privatperson.

– Han var ikke bare den enkle bonden fra Vestfossen. Som president var han veldig lite naiv, sa hun i prosedyren.

Mot ny runde

Djupesland kalte tiltalen et sørgelig kapittel i historien som startet som en fortelling om en meget dyktig leder av IBU.

– En fremsynt person som løftet skiskyttersporten ut av skogen og inn i TV-kameraene, sa aktoren i prosedyren og fortsatte:

– Men dessverre, og kanskje ble han blendet av sin egen makt og posisjon, utviklet dette seg helt galt. Bevisføringen har vist at han i tiltakende grad, kanskje særlig de siste fire årene av hans virke, ble mer og mer grenseløs når det kom til å blande inn sine private interesser inn i presidentrollen.

Uansett utfall i saken blir det høyst trolig en ny runde i lagmannsretten.