Presset om å utsette OL blir stadig mer intenst. Dette kan være grunnene til at IOC venter.
Enorme milliardbeløp og en full idrettskalender neste år gjør at avgjørelsen om å utsette OL drøyer. Samtidig rammer koronakrisen jakten på dopingsynderne.
Denne artikkelen er over fire år gammelMandag ettermiddag sa idrettspresident Berit Kjøll at hun ikke vil sende norske utøvere til sommerens OL i Tokyo. Hun ber nå Den internasjonale olympiske komité (IOC) om å utsette lekene som er planlagt i juli og august.
IOC ga søndag seg selv fire uker på å komme frem til en avgjørelse.
Aftenposten har sett på utfordringene et utsatt OL gir IOC og arrangørene i Japan, samt på flere grunner til at det trolig blir umulig å arrangere lekene som planlagt i sommer.
Hvorfor er det så vanskelig å utsette et OL?
- 33 idretter har allerede planlagt 2021
En av de største utfordringene med å utsette OL til neste sommer, er at de ulike idrettene allerede har lagt terminlisten for neste år. De to største OL-idrettene, svømming og friidrett, skal for eksempel arrangere VM da.
Fotball skal arrangere EM for menn og kanskje for kvinner, det er verdenscuper og en rekke andre turneringer som går.
For alle de internasjonale særforbundene er store deler av inntektene knyttet opp til disse arrangementene. Interessekonflikten vil bli stor når IOC skal prøve å finne datoene som passer best for flest mulig.
- Når passer det for Tokyo?
Problemstillingene over må også settes opp mot når det passer best for Japans hovedstad å arrangere et OL neste år.
Normalt sett har en by flere år på seg til å planlegge. Det vil by på store utfordringer for Tokyo å flytte lekene ett år. En ting er å få tilgang på arenaene. Noe annet er den planlagte etterbruken av deltager- og medielandsbyer. Hva skjer med dem som skulle flytte inn der i høst?
Nye avtaler må også inngås med hoteller og en rekke andre bransjer og bedrifter. Ved utsettelse vil mange lide økonomiske tap.
Berit Kjøll har ikke følt seg presset til OL-nekt
- Milliardtap for Japan
Det er vanskelig å si hvor mye alle investeringene i forbindelse med OL har kostet Japan, men New York Times skrev nylig at den samlede prislappen kan bli på rundt 290 milliarder kroner. Det er mer enn tre ganger så mye som det opprinnelige estimatet.
Japanske økonomer har beregnet at en utsettelse kan koste landet nesten 70 milliarder kroner i kostnader og tapte inntekter, skriver nyhetsbyrået DPA.
Det er japanerne naturligvis lite interesserte i. Spørsmålet blir hvem det er som skal sitte igjen med den regningen.
- Milliardtap for IOC og idretten
IOC regner også på hva en utsettelse vil koste for dem. Salg av sponsorater og TV-rettigheter er deres viktigste inntektskilder og står for omtrent halvparten hver.
Amerikanske NBC betaler i snitt omtrent 15 milliarder kroner for hvert eneste OL de sender frem til 2032.
En stor del av pengene IOC genererer, deles ut til særforbundene i de ulike idrettene og til de 206 nasjonale olympiske komiteer. I mange fattige land der de helt avgjørende for organiseringen av idrett. Tapte OL-inntekter kan få store konsekvenser både for topp- og breddeidrett verden over.
- OL-kontrakten må endres
OL-avtalen mellom IOC og OL-arrangøren har kun gyldighet ut 2020. Den må forlenges eller reforhandles.
Birger Løfaldli kommenterer: Hun sviktet da det gjaldt som mest
Hvorfor kan de ikke arrangere OL i år?
Det viktigste er naturligvis hensynet til liv og helse. Pandemien herjer i stadig flere land. Det virker som en stadig dårligere idé å samle folk fra hele verden til en stor idrettsfest i sommer. Faren er stor for at det kan bli en stor smittefest.
Det er imidlertid også en hel del andre argumenter for å utsette:
- Muligheten til å forberede seg
Utøvere verden over har den siste uken fortalt om hvor vanskelige OL-forberedelsene er blitt på grunn av koronakrisen. Det internasjonale friidrettsforbundet ba søndag ba IOC om å utsette OL. I en utøverundersøkelse svarte nesten ni av ti at forberedelsene var blitt påvirket.
Det er også svært ulikt hvordan restriksjonene fra myndighetene slår ut fra land til land. Med et OL til sommeren risikerer du at noen får forberedt seg veldig godt, mens andre det stikk motsatte. Reiserestriksjoner gjør det også veldig vanskelig å få gjennomført konkurranser.
Noen land kan også ha utreiseforbud i det aktuelle tidsrommet.
Derfor får Olympiatoppen holde åpent for noen få: – Blir en form for forskjellsbehandling
- Krise for dopingjakten
I en rekke land er antidopingarbeidet svakt allerede i utgangspunktet. Når koronapandemien rammer i tillegg, blir testingen enda mer begrenset også i de landene hvor systemet fungerer godt.
Mange utøvere kan nå få følelsen av at det nesten er fritt frem for juks de neste månedene. Doping under treningsperioder kan ha stor effekt også i konkurranser langt frem i tid.
Det jukset utenfor konkurranser som bekymrer dopingjegerne mest. Arbeidet for et dopingfritt OL blir betydelig vanskeligere i år.
- Korona kommer på ulike tidspunkt
Akkurat nå er det Italia og Spania som er hardest rammet av koronaviruset. Tidligere har det vært Kina, om to måneder kan det være helt andre deler av verden. Flere eksperter sier at toppen i enkelte land kan bli mellom mai og august.
Utviklingen går veldig fort. Hvor krisen er størst om tre-fire måneder er umulig å si nå.
- Ikke forberedt til kvalifisering
Utøverne rekker ikke å komme seg i form til å nå en eventuell kvalifisering. Sjansen er større for at de pådrar seg skader hvis de får dårlig tid. Kvalifisering blir ikke rettferdig, fordi noen utøvere må være lenger borte fra samtrening enn andre så lenge virusepidemien varer i de enkelte land. Noen aktive er helt avhengig av andre, som roere, brytere og i alle mulige lagidretter.
