I dag skulle OL-ilden tennes: Tokyo-lekene går en uviss tid i møte. Syv av ti japanere vil ikke ha OL neste år.

De neste 16 dagene skulle vært proppfulle med OL-moro. Nå jobbes det i stedet på spreng for å berge de utsatte sommerlekene.

På den nybygde nasjonalarenaen i Tokyo skulle det fredag vært åpningsseremoni og tenning av OL-ilden, men koronaviruset spolerte planene.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

– Det er veldig rart å tenke på.

Det sier Henrik Christiansen da vi påpeker at han lørdag skulle ha kastet seg ut i bassenget og vært en av Norges første deltagere i Tokyo-OL. Men medaljejakten er avblåst og byttet ut med en treningshverdag i sin spede begynnelse. Mandag var landets beste svømmer tilbake i vannet etter «late» ferieuker.

Fire måneder er gått siden kalenderen ble stokket helt om for Christiansen og 11.000 andre OL-utøvere verden over. Koronaviruset tvang frem en ny startdato for sommerlekene: 23. juli 2021.

Henrik Christiansen jubler for VM-sølv på 800 meter fri i fjor sommer.

To verdenskriger avlyste olympiaden i 1916, 1940 og 1944, men 2020 ble året da en pandemi utsatte OL for første gang.

– Det er vemodig. Nå har jeg vært med i mange år, og det har alltid klaffet. Til og med på Lillehammer i 1994 skjønte vi at det var en deadline det ikke var mulig å endre på. Så opplever vi i år at det likevel bare måtte gjøres, sier IOC-veteran Gerhard Heiberg.

Han har vært en sentral mann i Den internasjonale olympiske komité (IOC) i over 20 år. I dag er Heiberg æresmedlem i organisasjonen.

Gerhard Heiberg har vært i IOC-systemet i over to tiår.

Bruker sparekniven

Fredag skulle han og resten av verden se Japan by på seg selv i en påkostet åpningsseremoni. Offisielt var budsjettet for lekene 12,6 milliarder dollar (115 milliarder kroner), men en offentlig rapport viser at den faktiske kostnaden ville blitt minst dobbelt så høy hadde Tokyo-OL gått som planlagt.

På toppen kommer en enorm ekstraregning. Japanske medier anslo tidlig at en utsettelse av det som ofte blir omtalt som klodens største idrettsarrangement, vil koste et sted mellom 20 og 60 milliarder kroner. Det er lett å forstå hvorfor arrangøren innfører drastiske sparetiltak.

En kvinne med ansiktsmaske besøker OL-museet i Tokyo. Den japanske hovedstaden arrangerte sommerleker i 1964, men blir det noe av i 2021?

Ambisjonene er kraftig jekket ned. Nå er målet å ha forenklede leker uten den store prakten det var lagt opp til.

– Ingen av oss vet hvordan verden ser ut om seks måneder eller et år. Derfor vet vi ikke hvordan OL faktisk blir. IOC og arrangøren planlegger for så mange scenarioer som mulig, men det er bestemt å redusere så mange kostnader som mulig, sier det norske IOC-medlemmet Kristin Kloster Aasen.

Hun understreker at grepene ikke vil gå utover utøverne.

– Der er IOC krystallklar. Fasilitetene og rammene rundt deltagerne skal ikke begrenses. Utøverne har øverste prioritet i planleggingen.

IOC-medlem Kristin Kloster Aasen sier det er «svært krevende» å planlegge et OL i 2021.

Amputert OL?

Samtidig som det legges nye planer, må Tokyo-OL leve med stor usikkerhet. Faren for avlysning vil luske i bakgrunnen så lenge verden mangler en vaksine til å løse koronakrisen. De siste ukene har vist hvor fort smitte kan blusse opp igjen.

IOC har tydelig signalisert at det ikke blir aktuelt å flytte på lekene én gang til. En plan B finnes ikke.

– Det vil bli for mye kluss å utsette det ytterligere. Enten blir det gjennomført neste sommer, ellers vil det ikke finne sted, sier Heiberg.

Han er overbevist om at IOC vil strekke seg langt for å få til et OL i 2021. Sommerlekene er planlagt å ha 339 medaljeøvelser spredt over 33 idretter, men det kan endre seg.

– Kanskje blir det litt amputert. Så lenge man klarer å gjennomføre OL, får vi heller krype til korset og godta at vi må ha færre tilskuere og færre øvelser.

Her skulle Karsten Warholm og resten av friidretten de neste ukene kjempe om topprestasjoner i OL.

Motstand i befolkningen

Heiberg tror en avlysning vil gi store konsekvenser og tvinge frem en diskusjon rundt hele opplegget for sommer-OL.

– Er det for stort? Bør vi forandre på det? Er vi ute av tritt med utviklingen ellers i verden? En avlysning kan gjøre at man stopper opp litt og går gjennom hele konseptet.

Den debatten kan komme uansett hva som skjer. Hele syv av ti japanere svarer i en undersøkelse at de ikke vil ha OL neste år. Slike tall blir lagt merke til i IOC, lover Heiberg.

– Vi ser og forstår det. Toppledelsen i Tokyo er dedikert, men slike undersøkelser kan påvirke størrelsen på lekene.

Undersøkelser viser at det er stor skepsis til OL i Tokyo neste år i den japanske befolkningen. Her viser en teller at det torsdag var nøyaktig ett år til lekenes nye startdato.

OL er grunnmuren for IOCs inntekter, og en avlysning vil ramme hele den olympiske bevegelsen hardt. Kristin Kloster Aasen peker på at det særlig vil gå utover pengene som skal komme utøverne til gode gjennom de ulike særforbundene.

– Det vil være veldig uheldig, konstaterer hun.

Blir det ikke OL neste sommer, vil det bety at det går åtte år mellom to sommerleker. Paris er vertsby i 2024.

– Det er lenge å vente i en idrettsutøvers liv. Vi snakker nesten om en generasjon, sier Aasen.

OL-ringene lyser over vannet ved Odaiba Marine Park i Tokyo. Spørsmålet mange stiller seg, er om de utsatte lekene faktisk blir noe av i 2021.

To tanker samtidig

Olympiatoppen har ansvaret for å planlegge og gjennomføre den norske OL-deltagelsen. Toppidrettssjef Tore Øvrebø erkjenner at idrettsfesten i Tokyo kan være avhengig av at en vaksine kommer på plass.

Men frykten for avlysning holder han bevisst på avstand.

– Den døren har jeg valgt ikke å åpne. Vi planlegger for at det blir OL og Paralympics neste år, sier Øvrebø.

Det han derimot tenker mye på, er situasjonen til landets toppidrettsutøvere. For ganske mange er sesongen helt eller delvis spolert.

– De går hele sommeren uten å få konkurrert og har mistet viktige mål. I tillegg får mange økonomiske utfordringer når premiepengene er borte og sponsorer blir usikre.

Olympiatoppens strategi er å få mest mulig utvikling i en krevende tid. Målet er at Norge skal komme til OL bedre forberedt enn alle andre.

– Det er viktig å si at vi tar smittevern alvorlig. Koronaviruset slår ut veldig forskjellig i ulike land. Vi bryr oss, men må samtidig være prestasjonsfokuserte, sier Øvrebø.

Som toppidrettssjef var Tore Øvrebø også såkalt chef de mission for den norske OL-troppen i både 2014, 2016 og 2018.

Warholm ser fremover

Henrik Christiansen velger å se positivt på at OL ble utsatt. Svømmeren får et helt år til på å bli enda bedre.

– Jeg ser ikke på dette som en ulempe. Men skal det bli et OL neste år, må selvfølgelig situasjonen i verden bli bedre. Jeg har tro på at det vil skje.

Karsten Warholm skulle i år fullføre en unik tittelrekke på 400 meter hekk. Han har tatt gull i både VM og EM, men å bli olympisk mester gjenstår. Løperen fra Ulsteinvik har for lengst lagt bak seg skuffelsen over at drømmen er satt på vent.

– Helt ærlig bruker jeg ikke så mye energi på å tenke på det. Jeg er ferdig med den prosessen. Nå håper jeg pandemien kommer under god kontroll i månedene som kommer, og at OL i 2021 blir gjennomført som planlagt, sier Warholm i en tekstmelding.

Publisert: