Lover massiv satsing på Sjøforsvaret og Haakonsvern

Norge ruster opp. Mest penger skal brukes på en flåte av nye krigsskip – inkludert fem nye fregatter, ny ubåt og stor oppgradering av Haakonsvern.

Nye fregatter, ubåter og 28 andre krigsskip skal i årene fremover forsvare Norges interesser langs kysten og til havs.

For Haakonsvern og Vestlandet betyr det en stor opptrapping. På kaien på Sjøforsvarets hovedbase har stortingsrepresentantene Odd Harald Hovland (Ap) og Hans Inge Myrvold (Sp) kommet for å bivåne fartøyene.

– Satsingen her gjør Bergen til en Nato-hovedstad, sier Myrvold.

– Infrastrukturen som investeres her, vil være avgjørende for Natos sikkerhetsarbeid i nord, sier Hovland.

Se regjeringens pressekonferanse:

Dette lover regjeringen:

Fregatter

Fem nye fregatter skal anskaffes, med opsjon på ytterligere én. De vil erstatte dagens fire fregatter av Fridtjof Nansen-klassen som har en beregnet levetid på 30 år. De vil i løpet av et tiår pensjoneres. Dermed blir også havarerte KNM «Helge Ingstad» erstattet.

De nye fregattene skal utstyres med helikoptre med kapasitet til å bekjempe ubåter.

Fregattprosjektet omtales som den mest kostbare enkeltsatsingen i langtidsplanen.

Ubåter

Norge har allerede vedtatt kjøp av og bestilt fire nye ubåter fra Tyskland. Nå utvides prosjektet med én ubåt og med opsjon på ytterligere én. Den første ubåten, med typebetegnelsen 212 CD, skal etter planen leveres i 2029.

De fire ubåtene har en kostnadsramme på vel 48 milliarder kroner. Norges eksisterende ubåter av Ula-klassen skal fases ut frem mot 2035.

Ny flåte på 28 krigsskip

Forsvaret skal utvikle en standardisert fartøysklasse i to størrelser – en stor, havgående utgave og en mindre, kystnær utgave. Fartøyene skal løse både Kystvaktens og Sjøforsvarets oppgaver.

Regjeringen ønsker seg 10 havgående fartøyer og 18 mindre fartøyer.

Den en nye flåten skal erstatte de eksisterende fartøyklassene Sjøforsvaret i dag disponerer.

De nye fartøyene skal være fleksible og kunne utføre en rekke forskjellige oppgaver. Det inkluderer overvåking og etterretning, minelegging, minerydding, styrkebeskyttelse. Det skal også legges til rette for overvåking av undersjøisk infrastruktur som for eksempel rørledninger for olje og gass. Droner vil stå sentralt, både for oppdrag over og under vann.

Forsvarets forsyningsskip KNM «Maud», Kystvaktens tre nye skip av Jan Mayen-klassen og KV «Svalbard» blir ikke berørt av planene.

Haakonsvern

Det blir store investeringer på Haakonsvern i forbindelse med de nye ubåtene. Det er allerede vedtatt et prosjekt med en kostnadsramme på fire milliarder kroner.

Mot 2026 skal det investeres ytterligere seks milliarder kroner, ikke minst for å kunne håndtere ytterligere en ny ubåt og samtidig vedlikeholde den eksisterende ubåtflåten.

– Ringvirkningene blir betydelige for Bergen og Vestlandet, sier Odd Harald Hovland (Ap).

Heimevernet

Heimevernets kampkraft skal økes. Nedleggingen av Sjøheimevernet var omstridd da det skjedde i 2016.

Nå bygges det opp igjen kapasitet for å kunne forsvare kaier, havner og andre viktige objekter langs kysten.

Heimevernsstyrken økes fra 40.500 til 45.000 personer. Det etableres to innsatsstyrker, på Vestlandet (HV-09) og i Trøndelag (HV-12), med evne til sikring av objekter langs kysten, understøttelse av alliert virksomhet og overvåking av sentrale deler av kystsonen.

Nasjonalt

Hæren skal styrkes med to nye brigader – mot dagens ene. Det betyr en ny i Finnmark og en i Sør-Norge. En brigade er på 3000–5000 personer.

Det blir flere kampvogner, luftvern og helikoptre til Hæren og spesialstyrkene.

Totalt er planen at Forsvaret skal få 600 milliarder kroner over de neste tolv årene.