Letter på sløret om neste krisepakke: – Kan bli en krevende vinter
29. januar kommer det en ny krisepakke. Regjeringen vurderer nye tiltak for å hjelpe arbeidsledige, tilskudd til drift av flyplasser og nye utsettelser av bedriftenes skatte- og avgiftsbetalinger.
Denne artikkelen er over tre år gammelVaksinasjonen har startet, men fortsatt er mange bedrifter og privatpersoner i en vanskelig situasjon etter 10 måneder med coronakrise.
Finansminister Jan Tore Sanner (H) forbereder derfor en ny krisepakke.
– Vi legger frem en ny pakke 29. januar. Vi jobber fortsatt med tiltakene, og vi forbereder oss på det som kan bli en krevende vinter, sier Sanner til E24.
– Samtidig er det også lys i tunnelen. Vaksineringen har startet opp, og vi regner med at smitteverntiltakene kan tas ned frem mot sommeren. Det vil også kunne bidra til at økonomien tar seg kraftig opp, legger statsråden til.
Regjeringen har allerede varslet noen grep:
- permitteringsordningen skal forlenges, et grep som fikk arbeidsgivere som Petter Stordalens Comfort Hotel Børsparken til å trekke tilbake oppsigelser
- kompensasjonsordningen for bedrifter vil bli forlenget slik at den gir kompensasjon for tapt omsetning også i mars og april
- de forhøyede satsene i dagpengeordningen forlenges til juli
Vurderer skatteutsettelser
Overfor E24 letter finansministeren litt på sløret om hvilke andre tiltak som kan komme med i krisepakken.
Sanner peker på at regjeringen og Frp ble enige om å vurdere flere tiltak under forhandlingene om forrige krisepakke i november.
– Vi vil følge opp enigheten med Frp om å se på en mulig forlengelse av ordningen med utsatt innbetaling av skatter og avgifter. Vi har hatt en forenklet godkjenning som varer ut februar, og vi ser på om den ordningen bør forlenges, sier Sanner.
– Den har vært viktig for mange bedrifter, men det er noen dilemmaer også med det. Det er klart at jo mer du utsetter, jo vanskeligere blir det i tilbakebetalingsperioden, sier han.
Raymond Johansen vil teste alle Danskebåten-passasjerer – men får ikke lov
Tiltak for flyplassene
Regjeringen vurderer også tiltak for å sikre videre drift av flyplassene.
– Vi ser også på tiltak for luftfart og Avinor, i tråd med enigheten med Frp, sier Sanner.
Han påpeker at Avinor har hatt betydelig lavere inntekter etter nedgangen i flytrafikken det siste året.
– Det ble gitt tilskudd gjennom 2020, så vi har nå en vurdering av hvordan vinteren og våren blir, sier statsråden.
Tre gründere forteller: Slik var det å starte opp midt i pandemien
Tiltak for arbeidsledige
Sanner vurderer også tiltak som skal bidra til å unngå at arbeidsledigheten biter seg fast på et høyt nivå, særlig i utsatte grupper. Han vil også vurdere om eksisterende kompetansetiltak fungerer slik de var tenkt.
– Min oppgave som finansminister er å tenke lenger enn april-mai. Jeg er også opptatt av hvordan vi skal komme godt ut av krisen, og det handler om tiltak rettet mot ungdom og langtidsledige, og kompetansehevende tiltak, sier han.
Han mener det er viktig å sikre høy sysselsetting. I midten av februar legger han frem Perspektivmeldingen om norsk økonomi frem mot 2060. Forrige melding anslo at velferdsstaten kan gå mer og mer i manko fra 2030 og utover.
– Noe av det viktigste i det langsiktige perspektivet er at vi øker andelen som er i jobb. Det er derfor jeg er så bekymret for at denne krisen skal bidra til at unge, folk med svak tilknytning til arbeidslivet og langtidsledige støtes varig ut, sier Sanner.
Unge frykter langvarig arbeidsledighet: – Veldig utsatt
En todelt økonomi
– Vi opplever også en krise som slår ut veldig ulikt, sier Sanner.
Norges Bank har kuttet renten til null, og regjeringen brukte rekordmye oljepenger i fjor. Sanner påpeker at noen sektorer går bra, mens andre sliter.
– For bedrifter i tjenesteytende næringer som har vært hardt rammet av strenge smitteverntiltak både nasjonalt og internasjonalt, så utgjør disse bedriftene rundt 10 prosent av brutto nasjonalprodukt, og de opplevde et fall på 25 prosent fra februar til november, sier Sanner.
Resten av næringslivet, som utgjør 90 prosent av BNP, opplevde hverken fall eller vekst fra februar til november, påpeker statsråden.
– Det samme gjelder husholdningene. Mens mange nyter godt av fast jobb, lav rente og høy sparing, så er det andre arbeidstagere som er blitt permittert og som opplever ekstrem usikkerhet, utrygghet og dårlig økonomi, sier han.
Blant annet økte bankinnskuddene ifølge Sanner med 119 milliarder kroner fra tredje kvartal 2019 til tredje kvartal 2020.
Avsluttet corona-året med «all time high»: – Problemet er å skaffe nok boliger
Venter høyere oljepengebruk
Så sent som i november la regjeringen frem en krisepakke til 17,7 milliarder kroner (se faktaboks). På det tidspunktet ble oljepengebruken for 2021 anslått til 331 milliarder kroner, eller 3,2 prosent av Oljefondets verdi.
Når regjeringen nå komme med flere tiltak for å klare det som kan bli siste etappe av coronakrisen, vil det kunne øke pengebruken.
– Vi må ta høyde for at det kan bli noe høyere pengebruk, men det vil likevel være lavere pengebruk enn i 2020. Min ambisjon er at vi skal være tilbake på treprosentsbanen i 2022, hvis smitteverntiltakene tas ned og økonomien tar seg opp gjennom 2021, sier Sanner.
Det å bruke tre prosent av fondet i året anses å være en ansvarlig pengebruk over tid. Skulle fondsverdien holde seg på dagens nivå på rundt 11.000 milliarder kroner vil regjeringen måtte holde den årlige pengebruken under 330 milliarder kroner.
31.000 i faresonen for snarlige oppsigelser
Spår opptur til sommeren
Sanner mener det kan ta flere år før Norge har lagt virkningene av coronakrisen bak seg. Men hvis vaksinasjonene går sin gang, vil det kunne komme en opptur frem mot sommeren.
– Slik det ser ut nå, med den tilgangen vi vil ha til vaksiner, så ser vi for oss at vi vil kunne få en positiv utvikling når vi nærmer oss sommeren. Det er det mest sannsynlige scenarioet, sier han.
Det er fortsatt usikkert hvor raskt økonomien kan hente seg opp igjen, men finansministeren sier situasjonen er mer stabil enn den var for noen måneder siden.
– Spoler vi tilbake til våren 2020 var mars og april preget av en økonomi i fritt fall, hvor vi ikke visste hvor dypt krisen ville bringe oss. Så hadde vi en sommer preget av økonomisk gjeninnhenting, en høst preget av stor usikkerhet om nye smittebølger, brexit og USA-valget sier han.
– På starten av 2021 er situasjonen noe mer stabil, brexit og USA-valget er avklart, og vi vet mer om hvilke smitteverntiltak som fungerer, og bedriftene er forberedt. Men vi står fortsatt midt i krisen, og vi er forberedt på noen krevende måneder, sier han.
Kriseåret 2020 førte til eksplosjon i overtidsbruk i Næringsdepartementet
Vil trappe ned støtten
Sanner mener regjeringens tiltak som kompensasjonsordningen til bedrifter har fungert etter planen. Det ble delt ut syv milliarder kroner til 34.000 virksomheter for mars til august. Den 18. januar kan bedrifter søke om kompensasjon fra september og ut året.
– OECD har gitt god anerkjennelse både til tiltakene og den økonomiske politikken både for 2020 og 2021, og vi ser at Norge så langt er blant de landene i Europa som har kommet best ut. Men også vi er hardt rammet, sier Sanner.
Han understreker på at flere støtteordninger kan ha uheldige langsiktige virkninger. Derfor vil han trappe dem ned etter hvert som smittetiltakene blir trappet ned.
– Det å forlenge permitteringsordningen har noen dilemmaer ved seg. Det kan være et riktig virkemiddel i en krevende situasjon, men vi vet også at jo lenger folk er permittert og går på dagpenger, jo vanskeligere er det å komme tilbake, sier Sanner.
– Også kompensasjonsordningen har noen uheldige langsiktige incentiver, og det er regjeringens ansvar å tenke på hvordan tiltakene skal utfases og legge til rette for en vei ut av krisen når økonomien tar seg opp, sier han.
