Equinor peker på DNV GL for Castberg-feil

DNV GL var allerede i 2016 klar over feil i programmet som gjør utmattingsanalyser, men først i mai 2020 ble Petroleumstilsynet varslet. - DNV GL hadde ikke den fullstendige forståelsen av problemet i 2016, sier Stig Grøndahl, ansvarlig for markedsføring og kommunikasjon.

Johan Castberg-prosjektet er skjemmet av en rekke sveisefeil ved sammenstillingen av skipet i Singapore.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Allerede i 2016 ble risiko- og klassifikasjonsselskapet DNV GL klar over feil i datavareprogrammet Stofat software, men forstod ikke omfanget av feilen før våren 2020. Feilen ble derfor i 2018 videreført i Johan Castberg-prosjektet. Denne feilen i dataprogrammet som gjør utmattingsanalyser, har ført til feil i levetidsberegninger for Johan Castberg-skipet som nå er under bygging i Singapore.

Men feilen er også til stede på et ukjent antall FPSO-er hvor oljearbeidere har sitt daglige arbeid. En FPSO (floating, production, storage, offloading) er en flytende produksjonsplattform og kan for eksempel være formet som et skip eller en sylinderformet innretning slik som Goliat-plattformen.

Onsdag fortalte Petroleumstilsynet at de skal granske Equinor og Johan Castberg-prosjektet. Tilsynet vil finne ut mer ut av hvordan alle sveisefeilene kunne skje og hvorfor sveisefeilene og analysefeilen i dataprogrammet ikke ble oppdaget på et tidligere tidspunkt.

Les også

Equinor om Castberg-sveisere: - Har ikke levert godt nok

Skylder på DNV GL

Overfor Petroleumstilsynet har Equinor vært tydelige på at DNV GL skulle ha fjernet feilen slik at den ikke ble implementert i Castberg-prosjektet i 2018:

«Gjennom DNV GL sine jevnlige oppdateringer av programvaren, skulle feilen vært fjernet i «Castberg versjonen» fra 2018. Prosjektet ba Aker Kristiansand gjøre en reanalyse, og det ble bekreftet at feilen fremdeles var til stede», heter det i en redegjørelse som Equinors Ole Jakob Fogstad ga til Petroleumstilsynet den 10. juli i år.

DNV GL har blitt forelagt opplysningene, men ønsker ikke å imøtegå Equinors påstander.

I Equinors en presentasjon selskapet har gitt til Petroleumstilsynet omtales feilen i dataprogrammet som en «major software error». Programvarefeilen resulterer i for lav estimering av total bølgeenergi som treffer skroget, da bølgeenergi utenfor en gitt sektor ikke medberegnes.

Equinor betrakter feilen som alvorlig overfor Petroleumstilsynet:

«Feilen kan føre til betydelig undervurdering av utmattelsesskade».

Les også

Equinor inn på teppet: Spesielt to negative forhold er avdekket under byggingen av Castberg-skipet

Vurderer å kreve erstatning

– Equinor har opplyst at DNV GL skulle ha fjernet feilen gjennom sine jevnlig programoppdateringer før feilen ble implementert i Castberg i 2018, vurderer dere erstatningskrav overfor DNV GL?

– Nei, det kan jeg ikke uttale meg om nå og er noe det blir sett på i selskapssammenheng, svarer prosjektdirektør Morten Ruth i Equinor til Aftenbladet.

Prosjektdirektør Morten Ruth i Equinor.

DNV GL ønsker ikke å kommentere hvorvidt Equinor er berettiget til erstatning i saken.

De omfattende sveisefeilene som er kommet fram i forbindelse med Johan Castberg-prosjektet, begynte for alvor å bli kjent for offentligheten etter at Bellona i to brev i august gjorde oppmerksom på det som var under opprulling i Castberg-prosjektet. Brevene ble sendt til norske myndigheter og gikk til topp i olje- og energidepartementet ved minister Tina Bru.

Flere av problemstillingene som Bellona da tok opp, har nå vist seg å være av relevant karakter i saken - også når det gjelder at flere FPSO-er kan være rammet av samme problem med programfeilen i dataprogrammet som Johan Castberg.

Les også

Bellona-Hauge om Castberg: Frykter alvorlige konstruksjonsfeil

Les også

Bellona med varselbrev til statsråden: Frykter skandale på Castberg-feltet

Hemmeligholder

Overfor Aftenbladet vil DNV GL ikke opplyse om hvor mange FPSO-er som kan være rammet av samme feil og viser til «konfidensialitetshensyn».

Petroleumstilsynet har overfor Equinor opplyst at tilsynet selv ble informert om feilen i dataprogrammet i lisensmøte den 25. juni 2020. Men Aftenbladet har fått tilgang på en e-post som viser at DNV GL varslet Petroleumstilsynets fagfolk Geir Løland, Narve Oma, Arne Kvitrud og Leif Dalsgaard den 26. mai 2020.

E-posten som viser at DNV GL informerte Petroleumstilsynet den 26. mai 2020.

Denne e-posten var ennå ikke arkivert i offentlig postjournal da Aftenbladet ba Petroleumstilsynet om innsyn i forrige uke.

Aftenbladet har stilt Anne Myhrvold, direktør i Petroleumstilsynet følgende spørsmål:

– Hvordan fulgte Petroleumstilsynet opp saken da dere ble orientert i mai 2020? 

– Hva er årsaken til at Petroleumstilsynet ikke arkiverte denne e-posten og gjorde den tilgjengelig? 

Aftenbladet ba også om en oversikt over FPSO-er som kan være rammet av feilen i dataprogrammet.

Anne Myhrvold svarer punktvis som følger:

  • E-post fra DNV GL var sendt til enkeltpersoner i Ptil, og ikke til den formelle Ptil-adressen, postboks@ptil.no. Henvendelsen ble journalført noe senere.
  • I e-posten fra DNV GL informerte de om at det var oppdaget feil i Stofat-programvaren og at brukerne hadde blitt informert om dette. Vi tok informasjonen til etterretning.
  • Ptil har ikke mottatt noen liste fra DNV GL om hvilke FPSOer som er berørt av programvarefeilen.
  • Ptil etterspurte i møtet med Equinor den 10. juli en oversikt over hvilke av deres FPSOer som kan være berørt av programvarefeilen. Listen ble senere framlagt for Ptil og er tilgjengelig for innsynsbegjæring fra vårt dokumentarkiv.

Les også

– Har Equinor informert deg, Tina Bru?

Les også

Stiller spørsmål om Castberg-problemene: Frykter et nytt Goliat

Fant feilen i 2016

– Statuslisten ble oppdatert og tilgjengeliggjort i slutten av april 2020 og informasjon ble sendt til våre lisensholdere den 11. mai, og en ny versjon av programmet ble lansert i juli, forklarer Stig Grøndahl, ansvarlig for markedsføring og kommunikasjon i DNV GL sitt forretningsområde for digitale løsninger, til Aftenbladet.

– Men dere varslet ikke Ptil selv om dere var klar over feilen allerede i 2016. Hvorfor varslet dere ikke Ptil tidligere?

– DNV GL hadde ikke den fullstendige forståelsen av problemet i 2016. Dette er bakgrunnen for at vi ikke underrettet Ptil på det tidspunktet. Da konsekvensen av feilen ble forstått i 2020, valgte vi å informere Ptil på grunn av omstendighetene. Men det er viktig for oss å understreke at vi i 2016 etablerte en kundedialog rundt problemet. Jeg vil gjerne nok en gang få understreke at vi tar denne saken med det største alvor. Vi har satt ned store ressurser både i arbeidet med å finne ut av feilen og dens konsekvenser, men også med hensyn til å forbedre vår prosesser. Uavhengig av varsling til Ptil, eller ikke, så informerte vi våre kunder om dette.

– Hvor mange FPSO-er er rammet av denne programvarefeilen?

– Dette problemet omfatter kun FPSO/FSO-er som er «weather-vaning» rundt en «turret», og antall påvirkede enheter er meget begrenset, svarer Grøndahl.

Men hvor mange, vil altså ikke DNV GL si noe om.

– Det er viktig for oss å understreke at DNV GL samarbeider løpende med kunder som er påvirket av de potensielle konsekvensene. Det er også viktig å understreke at problemet ikke har umiddelbare konsekvenser for konstruksjonens sikkerhet, opplyser Grøndahl videre.

– DNV GL oppdaget feilen i 2016, men kan feilen gå flere år tilbake i tid?

– Nei, feilen ble introdusert i 2016.

Les også

Equinor slår tilbake etter Bellonas Castberg-varsel: Mener problemene er håndterbare

Frederic Hauge og Bellona varslet myndighetene i to brev i august om omfattende problemer med Johan Castberg-prosjektet.

– Forstod først feilen i april 2020

– Når dette ble brukt i programvaren også til Johan Castberg, er det da DNV GL som ikke har informert godt nok om feil (som ble oppdaget i 2016) eller er det kundene som ikke har gjort de nødvendige oppdateringer i programvaren underveis?

– Programvaren hadde en feil som ikke var riktig forstått. Da vi forstod feilen i april 2020, ble kundene informert og nødvendige tiltak iverksatt, svarer Grøndahl i DNV GL.

Feilen i dataprogrammet SESAM Stofat software har altså ført til det Equinor selv kaller for en betydelig underdimensjonering av utmattelsesskader for såkalte weather vaning units (FPSO-er av samme type som Johan Castberg).

– Når det gjelder feilen i dataprogrammet, dreier det seg om at fire sjøvannsinntak, hvor opphenget er underdimensjonert. Der tar vi ut plater og forsterker den biten, sier prosjektdirektør Morten Ruth i Equinor som mener dette arbeidet er av lite omfang.

– Nede i Singapore har vi igjen rundt fem til seks millioner arbeidstimer. For å reparere sjøvannsinntakene snakker vi om rundt 70 000 timer. Vi har et relativt stort arbeidsomfang igjen, mens sjøvannsinntaket utgjør et lite bidrag i denne sammenheng.

– Når ble Equinor selv klar over feilen?

– I Castberg-prosjektet ble vi klar over feilen på vårparten i år.  

– Hvorfor tok det så lang tid før dette ble oppdaget av dere, når feilen lå i programmet fra 2016 og for Castberg-prosjektets del fra 2018?

– Det våger jeg ikke å si, det ble oppdaget i april av fagmiljøet i Aker som er engasjert i Castberg-prosjektet. Hvis du ser på andre FPSO-er som ble av Equinor, for eksempel den til Mariner (på britisk sokkel), ble det brukt riktig versjon av det oppdaterte programmet, men det var en versjon som var i bruk før programmet ble oppdatert i 2016.

På spørsmål fra Lars Haltbrkken og SV, vil ikke olje- og energiminister Tina Bru (H) svare om Equinor har informert henne om negativ økonomisk utvikling i Johan Castberg-prosjektet.

– DNV utviklet programmet

– Gjorde dere en uavhengig analyse med en uavhengig konsulent for å verifisere DNV-programmet før det ble tatt i bruk?

– Softwaren er utviklet og brukt av ekspertmiljøet i DNV GL som etter vår oppfatning også er de fremste til å kvalitetssikre dette. Dette er ikke noe Equinor eller andre har kompetanse på, siden det er DNV GL som har utviklet programmet.

– Er det tilsvarende feil på andre FPSO-er som Equinor har installert eller har under bygging?

– Ikke per i dag.

– Hva med FPSO-en til Bacalhau-prosjektet i Brasil?

– Brasil-FPSO-en er ikke en «weather-vaning», men en spread mooring, så problemstillingen er ikke relevant der., forklarer Morten Ruth til Aftenbladet.

Les også

SV bekymret etter nytt Castberg-varsel: – Stygt redd for at dette blir veldig dyrt

Anne Myhrvold, direktør i Petroleumstilsynet.

– Avanserte analyser

Til Aftenbladet tidligere denne uken påpekte også Ruth at de områdene med sveiser de ikke kom til, vil bli gjenstand for avanserte bruddmekaniske analyser.

Ruth forklarte videre at det kan være enkeltsveiser de må inn og vurdere. Han sa også at dersom beregningene viser at Equinor må inn og foreta enkelte reparasjoner, vil det være omfattende arbeid, og det var ikke noe de ønsket i første omgang. Ruth understreket at Equinor gjør alt som er nødvendig for å sikre nødvendig levetid før skipet installeres offshore.

– Er denne framgangsmåten akseptert av Petroleumstilsynet? spurte Aftenbladet.

– Så langt oppfatter vi at vi ser likt som Petroleumstilsynet på dette, svarte Ruth.

Aftenbladet har stilt Anne Myhrvold, direktør i Petroleumstilsynet følgende spørsmål:

– Dersom disse tekniske analyse viser at det er nødvendig med forsterkninger, vil Petroleumstilsynet kreve at nødvendige forsterkninger blir gjort i de områder for å gi innretninger forespeilet levetid eller kan dere akseptere såkalte kompenserende tiltak?

– Ptil forutsetter at Johan Castberg FPSO tilfredsstiller relevante krav i HMS-forskriftene før innretningen tas i bruk til petroleumsvirksomhet, svarer Myhrvold.

Publisert: