Over en fjerdedel av Salmars markedsverdi forduftet

Lakseaksjene på Oslo Børs raste etter regjeringens forslag til lakseskatt. Verst gikk det for Salmar, der markedsverdien er barbert med nesten 20 milliarder kroner.

Laksemilliardær Gustav Magnar Witzøe er storeier i laksegiganten Salmar.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Det har vært kraftig nedgang på Oslo Børs hele handelsdagen onsdag, etter at regjeringen la frem en rekke skatteforslag før børsåpning.

Ved stengetid er Hovedindeksen ned 2,76 prosent.

Særlig lakseaksjene faller på Børsen etter regjeringens forslag til grunnrenteskatt på oppdrettsnæringen. Sjømatindeksen på Oslo Børs raste 21,5 prosent.

Slik gikk det med noen av lakseaksjene i løpet av handelsdagen:

  • Salmar stupte 30,3 prosent
  • Grieg Seafood falt 26,6 prosent
  • Mowi falt 18,9 prosent
  • Lerøy Seafood raste 27,5 prosent
  • Austevoll Seafood falt 21,7 prosent
  • Norway Royal Salmon endte ned ned 22,9 prosent

Investeringsøkonom Mads Johannesen i nettmegleren Nordnet forteller at sjømataksjer har vært populære blant kundene, gjerne småsparere, de siste månedene.

– Det har alltid vært bra appetitt for lakseaksjer på grunn av at selskapene har hatt solid vekst og betalt utbytter. Sjømat har vært en av bransjene der private småsparere har vært langsiktige, sier han.

– En næringsfiendtlig særskatt

Det kraftige fallet for Salmar bidrar til at selskapets markedsverdi er barbert med mer enn 19,4 milliarder kroner.

Laksemilliardær Gustav Magnar Witzøe, som er en av landets rikeste, eier over 50 prosent av selskapet gjennom Kverva Industrier.

Witzøes verdier i selskapet er alene barbert med 9,9 milliarder kroner i løpet av handelsdagen. Aksjene hans er nå verdt rett under 22,7 milliarder kroner.

Regjeringen kom en halv time før børsåpning med den foreslåtte skattepakken som skal hente verdier tilbake fra kraftprodusenter og havbruksnæringen.

Regjeringen forventer å hente inn 3,8 milliarder kroner på forslaget til grunnrenteskatt på sjømatnæringen i 2023.

– Dette er en næringsfiendtlig særskatt på havbruksselskap som skaper verdier og arbeidsplasser på kysten av Norge. En slik særskatt vil ha betydelige negative ringvirkninger for all tilstøtende industri av havbruksnæringen og arbeidsplassene det skaper, sier konsernsjef i Salmar Linda Aase i en børsmelding.

Les også

Kommentar: Og så raknet det på Oslo Børs

Skattepakken er omfattende, og inkluderer blant annet:

  • Grunnrenteskatt på produksjon av laks, ørret og regnbueørret
  • Høyere grunnrenteskatt og opprinnelsesgarantier på vannkraft
  • Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft
  • Høyprisbidrag på vind- og vannkraft

Samlet vil regjeringen øke skatteinntektene med om lag 33 milliarder kroner årlig som en følge av endringene.

Kraftselskapet Cloudberry Clean Energy er også blant selskapene som faller tungt onsdag etter at skatteforslagene ble lagt frem. Selskapet driver med vannkraft og vindkraft i både Norge og Sverige.

Cloudberry-aksjen endte dagen ned 17,5 prosent.

Toppsjef Anders Lenborg sier han er bekymret for effekten skatteøkninger vil ha på utviklingen og produksjonen av fornybar energi.

Les også

Fornybarselskapet Cloudberry faller etter skatteforslag: – Bekymret

Oljeprisen klatrer

Etter et fall tidligere på dagen har oljeprisen snudd oppover. Nordsjøolje (brent spot) koster 87,6 dollar fatet rundt stengetid på Børsen, opp 2,3 prosent fra midnatt.

Oljeaksjen Aker BP falt 2,76 prosent, mens Equinor endte forsiktig opp 0,28 prosent. Vår Energi steg på sin side 3,73 prosent.

Også ellers på Børsen finnes det flere selskaper som slet onsdag.

Rec Silicon falt 17,02 prosent.

Solenergiselskapet har i løpet av formiddagen ansatt William Kurtis Levens som ny sjef. Han overtar dermed for James A. May som har vært konstituert i rollen. Levens har vært i selskapet siden 2005.

Eller endte Yara ned 3,1 prosent, Hydro falt 1,01 prosent og Telenor endte ned 2,02 prosent.

Les også

Kommentar: Kjøp Solstad, hvis du tåler en dollarsmell i regnskapet

Dollarsvekkelse

Den amerikanske dollaren har falt gjennom natten, og renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner passerte i firetiden i natt 4 prosent for første gang siden 2010.

– Svake valutaer (mot dollar) rammer mange økonomier i disse dager, spesielt i Asia. Hvorvidt dollaren skal stige videre fra disse nivåene eller ikke er det store spørsmålet, skriver Nordnets Roger Berntsen i sin morgenrapport.

– Deler av dollarstyrkelsen skyldes rentedifferansen landene imellom, men stor geopolitisk usikkerhet påvirker også dollaren positivt, fortsetter han.

Les også

Kraftig kronesvekkelse: Dollar over 11 kroner

I USA tirsdag kveld falt S&P 500-indeksen for sjette dag på rad. Indeksen har nå falt 3,75 prosent siden forrige onsdag, da Den amerikanske sentralbanken hevet renten med 0,75 prosentpoeng for tredje møte på rad. Onsdag er det oppgang på Wall Street i tidlig handel.

En rekke medlemmer av Den amerikanske sentralbanken har de siste dagene sagt at ytterlig høyere renter er nødvendig for å stagge inflasjonen.

Tirsdag uttalte Louis James Bullard, Fed-sjefen i St. Louis, at rentene kanskje må heves til 4,5 prosent, skrev Bloomberg tirsdag kveld.

– Det er et seriøst problem og vi er nødt til å respondere på det på passende måte, sa Bullard, som samtidig advarte om at kredibiliteten til sentralbanken står på spill.

Hør podkast-episoden om Gustav Witzøes lakseeventyr.

Publisert: