Derfor krasjet 60 biler i Eidsvåg
Væromslag kombinert med for lite salt i veibanen gjorde at 60 kjøretøyer kolliderte i Eidsvåg i februar 2016, konkluderer Havarikommisjonen.
Denne artikkelen er over seks år gammel60 kjøretøyer var innblandet i massekollisjonen på E39 i Eidsvåg om morgenen 22. februar 2016.
45 av bilene fikk større eller mindre materielle skader i kjedekollisjonen på nordsiden av Eidsvågtunnelen.
10 personer ble skadet i ulykken. Krasjen i Eidsvåg er trolig den største kjedekollisjonen i Bergen noen gang.
– Det var speilblankt og livsfarlig. Det måtte gå galt, fortalte Jeanette Fagerlid (23), en av bilistene som havnet i kollisjonen.
Frøs til is fort
Nå har Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) undersøkt hele hendelsesforløpet og konkludert i en rapport som ble publisert onsdag.
Her fremgår det at ulykken inntraff som følge av rask isdannelse på veibanen. Isen var lite synlig for trafikantene.
«Undersøkelsen har vist at væromslag, med oppklarning av skydekket og et påfølgende fall i veibanetemperaturen, medførte at væsken frøs til is i løpet av kort tid», heter det i rapporten fra Havarikommisjonen.
Strøbilen var der en halvtime før det smalt - uten å salte
– For lite restsalt
Det fremgår videre at væromslaget var meldt og kunne leses ut av prognoser kvelden før.
«Entreprenøren overvåket situasjonen gjennom natten og gjennomførte tiltak i form av strøing med befuktet salt, siste gang 3,5 timer før ulykken. Dette tiltaket ga imidlertid ikke den ønskede effekten da været slo om. Undersøkelsen har vist at det var for lite restsalt i veibanen da været slo om, og SHT mener dette var et resultat av for lav tiltaksfrekvens på strekningen», skriver Statens Havarikommisjon for Transport.
Ble ikke varslet
Ulykkesstrekningen ble saltet to ganger i løpet av kvelden og natten; den første gangen kl. 21.36 og den andre gangen kl. 02.57. Avkjøringsrampen til Eidsvåg ble saltet kl. 23.43, fremgår det av rapporten. Politiet fikk melding om kjedekollisjonen klokken 06.35.
Bilistene som kjørte mot Åsane denne mandags-morgenen hadde en forventning om bar vei. «Trafikantene ble ikke varslet om avviket i friksjonsforholdene», skriver Havarikommisjonen.
Veibanen var svært glatt
Bilistene går fri
Kommisjonen konkluderer med at trafikantene ikke hadde forutsetninger for å identifisere faren som de endrede føreforholdene representerte.
Politiet har også konkludert tidligere om at ingen bilister var skyld i kjedekollisjonen.
Mistet kontrollen
En av sjåførene som havnet fremst i kjedekollisjonen har forklart kommisjonen om hvordan vedkommende mistet kontrollen over kjøretøyet. Bilføreren tok igjen en taxi i lav hastighet og måtte bremse opp etter å ha passert Eidsvågtunnelen. Selv holdt føreren en hastighet på om lag 60 km/t i 80-sonen da oppbremsingen startet.
– Porøst asfaltdekke
«Det ene kjørefeltet på ulykkesstedet hadde et porøst asfaltdekke som kan kjøles ned raskere enn andre mer faste asfalttyper under gitte forhold. Med bakgrunn i værets utvikling, vinterdriftsregimet og det beskrevne hendelsesforløpet har undersøkelsen ikke kunnet påvise at dette har noen direkte sammenheng.
SHT vurderer likevel at det kan være en sammenheng mellom asfaltdekkers egenskaper og friksjon og mener at Statens vegvesen bør se nærmere på dette.
Rapporten anslår at ulykkesstedet hadde en utstrekning på om lag 440 meter, fra utgangen av Eidsvågtunnelen og ned til bunnen av Eidsvågdumpen.
«Feil dosering»
En evalueringsgruppe fra Statens vegvesen Region vest har tidligere gjennomgått hendelsen og saltingen den aktuelle natten og morgenen. Gruppen konkluderte ifølge Havarkommisjonens rapport med at det var for lite restsalt på veistrekningen denne februar-morgenen.
«Det er vurdert at dette delvis skyldtes feil dosering og for høy hastighet ved utleggingen, i kombinasjon med for lav tiltaksfrekvens og dårlig timing», heter det i rapporten.
Kritikk
Evalueringsgruppen stiller også spørsmål ved entreprenørens ledelse, opplæring og kunnskap.
Havarikommisjonen følger opp dette og mener disse manglene trolig er «indirekte årsaker til at entreprenøren ikke iverksatte hensiktsmessige tiltak på bakgrunn av tilgjengelige værdata og restsaltverdier».
Rapporten fremhever at både den driftsansvarlige entreprenøren Stor-Bergen Vegdrift ANS og Statens vegvesen har iverksatt en rekke tiltak i etterkant av ulykken. Ett av tiltakene er å gjennomføre jevnlige stikkprøvekontroller av mengden restsalt på veiene.
