BT felt i PFU
Bergens Tidende brøt god presseskikk i dekningen av en sak der foreldre fikk omsorgsretten sin tilbake i tingretten.
Denne artikkelen er over fem år gammelPressens Faglige Utvalg uttaler følgende:
Klagen gjelder to artikler i Bergens Tidende (BT) om barne- og familiesenteret Sudmannske. BT opplyste at en mor og et foreldrepar mistet omsorgsretten etter å ha blitt utredet hos Sudmannske, men at to ulike tingrettsdommer ga dem omsorgen tilbake. Avisen skrev at Sudmannske fikk krass kritikk i dommene.
Klager er Sudmannske. Klager mener det er flere sterke beskyldninger i artiklene som institusjonen ikke ble forelagt. Klager mener også at BT har publisert uriktige opplysninger og unnlatt å ta med sentrale opplysninger. Avisen manglet tilstrekkelig kildebredde, mener Sudmannske. Slik klager ser det, har BT i tillegg unnlatt å fjerne leserkommentarer som burde vært slettet.
Bergens Tidende kan ikke se at god presseskikk er brutt. Avisen understreker at redaksjonen var i kontakt med institusjonen før publisering, og mener Sudmannske ble forelagt kritikken. Kritikk som går generelt på systemet, utløste ikke kravet om samtidig imøtegåelse, ifølge BT. BT er også uenig i at det er publisert uriktige opplysninger. Avisen opplyser imidlertid at en av leserkommentarene burde vært fjernet etter avisens egne standarder, men påpeker samtidig at slike karakteristikker ikke er uvanlig i debattforumer.
Pressens Faglige Utvalg (PFU) understreker at Bergens Tidende var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på den omtalte institusjonen. Hvordan myndighetene håndterer omsorgsovertagelse, har stor offentlig interesse.
PFU merker seg at klager mener BT har publisert en uriktig opplysning om at Sudmannske har fått «krass kritikk» i to tingrettsdommer. Ut fra klagesakens dokumentasjon mener PFU at avisen hadde dekning for å skrive at Sudmannske ble kritisert i dommene. At avisen også kalte kritikken for «krass», mener utvalget må kunne aksepteres. PFU viser til at det skal være et visst rom for spissformuleringer i journalistikk.
Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 sier at den som utsettes for sterke beskyldninger, skal få imøtegå faktiske opplysninger. Det betyr at sterke beskyldninger av faktisk art må forlegges den angrepne part før publisering. Utvalget noterer at BT publiserte kritikk mot Sudmannske i den andre påklagede artikkelen som ikke ble forelagt klager. Slik PFU ser det, var imidlertid dette meninger som ikke utløste retten til samtidig imøtegåelse.
I den første påklagede artikkelen var det derimot anklager som utløste imøtegåelsesretten. Klager fikk spørsmål om anklagene, men spørsmålene inneholdt ikke nøyaktig hva anklagene gikk ut på. PFU mener avisen burde vært tydeligere overfor klager hvilke beskyldninger som skulle publiseres.
Punkt 4.14 må ofte sees i sammenheng med punkt 3.2, om kildebredde og opplysningskontroll. Når en angrepet part blir forelagt beskyldninger, innebærer dette gjerne en viktig kontroll av beskyldningenes innhold. Slik PFU ser det, var denne opplysningskontrollen mangelfull i BTs arbeid; Sudmannske kunne ha kommet med nyanserende opplysninger dersom institusjonen fikk vite hva som skulle publiseres.
PFU forstår at klager reagerer på en leserkommentar under den første påklagede artikkelen. Kommentaren inneholdt beskyldninger mot klager. Utvalget viser imidlertid til at det skal være stor takhøyde på meningsplass og påpeker at kommentaren var del av en løpende debatt. PFU mener derfor at leserkommentaren kan aksepteres.
Bergens Tidende har brutt god presseskikk på punkt 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.
Oslo, 31. oktober 2018
Anne Weider Aasen,
Stein Bjøntegård,
Liv Ekeberg,
Nina Hernæs,
Øyvind Kvalnes,
Kristin Taraldsrud Hoff,
Nina Fjeldheim
