Sjokktall for sykehusene

Sykehus-Norge forbereder seg på at utgiftene til medisiner vil nær dobles innen 2017, viser ny rapport.

Denne artikkelen er over åtte år gammel

Nye og bedre legemidler vil erstatte eksisterende legemidler, nye legemidler vil kunne behandle sykdommer det i dag ikke tilbys behandling for og nye legemidler med mindre bivirkninger vil kunne brukes på nye pasientgrupper.

I sum skrur det medisinutgiftene til himmels. Særlig i år og neste år går pilene bratt til værs. I 2015 brukte norske sykehus 5,9 milliarder på medisiner. I 2017 vil regningen lyde på 9,6 milliarder, går det frem av en utredning som Helse Vest har laget på vegne av samtlige helseregioner.

Til sammenligning var utgiftene til medisiner 3,9 milliarder i 2010.

— Hvis regjeringen og Stortinget ikke vil gi sykehusene mer midler knyttet til den voldsomme økningen i legemiddelutgifter, kan vi måtte si nei til å ta i bruk enkelte av de mest kostbare nye preparatene, sier Herlof Nilssen, administrerende direktør i Helse Vest.

— Er du bekymret når du er hvilken vei det bærer?

— Ja, jeg er bekymret når jeg ser hva sykehusene allerede har måtte aboserbere i sin budsjetter. Siden 2010 er utgiftene til legemidler økt med to milliarder, noe som har gjort driften litt trangere. Samtidig har vi et ambisiøst program for å bygge nytt og fornye utstyr, noe som er nødvendig for å få til rasjonell drift i fremtiden. Vi ønsker ikke å ta ned nivået på investeringene. Fortsatt økte medisinutgifter betyr derfor et ytterligere press på driften, sier Nilssen, som har signert innspillet til departementet.

Her er ventet utvikling for de sykdommene som utgjør de største utgiftspostene:

KREFT: En god del av utgiftsøkningen de neste årene skyldes nye og mer effektive kreftlegemidler. Det kan komme så mange som 20-30 nye medisiner i år og neste år. Særlig mye oppmerksomhet har det vært rundt immunpreparater som PD1-hemmere. Fem slike legemidler er godkjent for bruk av Beslutningsforum. Regningen for disse fem alene er beregnet til 400 millioner i 2016.

HEPATITT C: En nesten like stor utgiftspost som kreft kan bli hepatitt C. I alvorlig form gir hepatitt C skrumplever og leverkreft. Hepatitt C spres særlig gjennom blod. Over halvparten av de smittede er eller har vært stoffmisbrukere, men som har fått smitten gjennom urene sprøyter. Men ikke bare stoffmisbrukere får hepatitt C. Anslagsvis 20.-30.000 mennesker i Norge har sykdommen, men bare de med langt fremskredne symptomer får i dag behandling. Nye medisiner gjør det aktuelt å behandle langt flere. Utgiftene til dette kan bli så mye som 1,7 milliarder kroner neste år.

REVMATISME OG TARMSYKDOMMER: For vel 10 år siden kom en medisinsk revolusjon for mennesker med betennelser i ledd og tarmer. Nye TNF-hemmere er biologiske legemidler som griper inn og hemmer sykdomsutviklingen. I 2014 var det over 23.000 mennesker som får slike TNF-hemmere. I år bruker norske sykehus mer på TNF-hemmere enn kreftmedisin. Men nye og rimeligere alternativ er underveis, og utgiftene synker de tre neste årene.

MS: Om lag 10.000 nordmenn lider av multippel sklerose (MS) og rundt halvparten av disse får behandling. I år er tre nye legemidler godkjent av Beslutningsforum og nye er ventet, også for de med progressiv MS, som det i dag ikke fins gode midler for. I 2015 gikk utgiftene opp med 22 prosent og er ventet å øke med 15 prosent i år, før de flater ut og ender på nesten 900 millioner i 2017.

LAR-behandling. I år regner sykehusene med å bruke 226 millioner kroner på rusmisbrukere som får medisin i stedet for heroin. Utgiftene til Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) vil øke dersom staten åpner for legalt heroin i tillegg til dagens subutex og metadon.