Syv spørsmål og svar om IS
Trodde du at Den islamske staten ikke har noe med religion å gjøre? Tro om igjen.
Denne artikkelen er over åtte år gammel130 døde i Paris. 221 i et fly over Sinai-ørkenen i Egypt. 48 i et bombeangrep i Beirut.
Den siste tiden har terrorgruppen som kaller seg Den islamske staten (IS) gjennomført flere dødelige angrep i vestlige land.
Flesteparten av IS' ofre bor imidlertid i land som Syria og Irak, der nærmest hele folkegrupper som ikke deler deres tro er blitt slaktet ned for fote.
Men hvem er IS, og hva vil de? Her er syv spørsmål og svar som kanskje gjør deg litt klokere.
1. Hvem er de?
Daesh, ISIS, ISIL, IS. Organisasjonen har mange navn. Men IS er mye mer enn militante voldsfanatikere som legger ut henrettelsesvideoer på nettet.
Gruppen kontrollerer først og fremst store områder i Syria og i Irak, men er til stede også i land som Jemen, Libya, Afghanistan og Egypt.
I fjor erklærte gruppen at de offisielt har opprettet et kalifat, en egen islamsk stat, som blant annet omfatter byer nord i Syria og i Irak.
IS utøver også politikk. I staten driver de egne religiøse skoler, har egne domstoler, skattlegger sine innbyggere, og forsyner byene de kontrollerer med elektrisitet og annen infrastruktur.
Religiøst politi patruljerer i gatene og slår ned på enhver uregelmessighet.
De religiøse domstolene dømmer etter en ekstrem tolkning av sharia, og deler ut dødsstraff for «forbrytelser» som utroskap, blasfemi og homofili.
2. Hvordan oppsto de?
IS er i realiteten et barn av Irak-krigen tidlig på 2000-tallet.Abu Musab al-Zarqawi var selverklært jihadist, og kjempet mot sovjeterne i Afghanistan på slutten av 80-tallet.
Senere skulle han for alvor skape seg et navn da han kjempet mot den amerikansk-ledede invasjonen av Irak i 2003.
Året etter etablerte han al Qaida i Irak (AQI). Osama bin Laden hadde tatt den ekstreme islamisten under sine vinger.
- Video: Den islamske staten forklart på 173 sekunder
Ikke lenge etter skulle bin Laden støte ham vekk. Metodene hans ble for ekstreme, selv for en organisasjon som drepte rundt 3000 mennesker under terrorangrepene i USA i 2001.
Særlig hadde bin Laden problemer med Zarqawis ustoppelige trang til å drepe sivile, og da særlig andre muslimer.
I 2006 ble han drept i et amerikansk luftangrep i byen Hibhib i Irak. På det tidspunktet hadde dusøren kommet opp i 25 millioner dollar for den profesjonelle jihadisten.
3. Hvem er den øverste lederen i dag?
AQI døde ikke med Zarqawi. Den irakiske opprøreren Abu Bakr al-Baghdadi sto etter hvert klar til å overta. I 2004 sonet han noen måneder i en amerikansk fangeleir i Irak.Men amerikanerne mente etter hvert at han var harmløs, og løslot ham.
I ettertid må det kunne sies å ha vært en tabbe.
- Her kan du lese mer om mannen som leder IS nå
Baghdadi – som selv hevder han er etterkommer av profeten Muhammed – brukte oppholdet til å samle støtte. Ikke lenge etter løslatelsen var IS et faktum.
Han har hakket mer ekspansive visjoner enn sin forgjenger, og i 2010 hadde han dannet forbund med jihadister i Syria.
«Den usynlige sjeiken» har kun vist seg offentlig én gang de siste årene, da han talte under ramadani en moské i hjembyen sin, Mosul, i fjor. Der annonserte han at kalifatet – den religiøse staten – han har drømt om lenge, endelig var opprettet.
Det er ikke mye vi vet om ham. Han beskrives som en svært religiøs mann. Tidlig fikk han kallenavnet «Den troende».
Under hans ledelse er IS blitt den kanskje rikeste og mest effektive terrorgruppen verden har sett i moderne tid.
4. Hvordan har IS blitt så store?
Amerikanske sikkerhetsmyndigheter mener at IS trolig har mellom 20.000 og 32.000 aktive medlemmer.Men dette er usikre tall. Og det siste året har organisasjonen lidt flere nederlag i Syria og i Irak, der særlig kurdiske peshmerga-styrker har bitt fra seg.
- Brif: Les om kvinnene som IS frykter
Det er mange grunner til at de har vokst seg så store. Irak-krigen er nevnt. Da USA trakk seg ut av Irak i 2010 og 2011, ble det vanskeligere å være sunni-muslim i Irak.
Sunni og sjia er de to store grenene av islam. Sunnier er i flertall i de fleste muslimske land, men i Irak og i Iran er de en minoritet.
Mange sunnier valgte å slutte seg til IS for i det hele tatt å overleve under sjia-regimet som tok over i Irak da USA trakk seg ut.
Den store veksten de siste par årene har trolig først og fremst sammenheng med den snart fem år lange borgerkrigen i Syria.
President Bashar al-Assads bombing av særlig sunnier har ledet mange rett inn i armene på IS.
En tredje grunn som ofte trekkes frem, er at vestlige stormakter, og da særlig USA, har undervurdert IS' størrelse og gjennomslagskraft, og dermed ikke brukt så mye energi på å stanse dem.
Gruppen bruker sosiale medier i stor stil for å lokke til seg nye rekrutter – særlig fra europeiske land.
En ganske fersk amerikansk studie har anslått at til sammen 30.000 utlendinger har reist til Syria og Irak for å slåss med IS. De fleste av disse har kommet fra andre land i Midtøsten og Nord-Afrika.
5. Hva vil de?
En skremmende, om enn usannsynlig tanke: Dersom Baghdadi oppnår det han ønsker, vil hele verdens befolkning i fremtiden leve etter islamske lover.Det vil si – de som er igjen.
Selv mener IS at deres ekstreme tolkning av islam er den eneste rette, og ser på det som sin oppgave å lede alle verdens muslimer.
For å få det til må de nedkjempe «korsfarerne» i Vesten i et endelig oppgjør, som til slutt vil utløse apokalypsen, eller dommedag.
- Hvorfor ropte terroristene «Allahu akbar»?
De gjenværende muslimene vil etter seieren ha oppnådd målet om å ta over verden.
Gruppens strategi skiller seg fra eksempelvis al Qaidas, blant annet ved at de aktivt dreper andre muslimer – selv andre sunnimuslimer, retningen IS' ideologi er rotfestet i.
Fordi: Enten er du med dem eller mot dem. I IS sitt hode betyr dette at alle som ikke deler deres tro, må fordrives eller dø. Gruppens ofre har, så langt, først og fremst vært sivile menn, kvinner og barn i Syria og i Irak.
6. Har IS noe med islam å gjøre?
Det enkle svaret er: Ja, absolutt. Men de fleste muslimer vil svare: Ikke min religion.IS’ tolkning av islam er svært lite utbredt blant andre muslimer, men islam er en stor og kompleks religion, med mange forgreininger.
Koranen, muslimenes bibel, er sentral. Men tradisjon (sunna) og nedskrevne fortellinger (hadither) er vel så viktig for mange muslimer.
IS lever slik profeten Muhammeds etterkommere skal ha gjort den første tiden etter hans død, det vil si for cirka 1400 år siden.
- Frode Bjerkestrand har lest alle utgavene av IS sitt propagandamagasin. Her er det han lærte. (abo)
De fleste muslimer mener at dette er en for lengst utdatert tolkning av islam.
Tidligere har gruppen beskrevet seg selv som jihadisme-salafister.
I dag blir IS' ideologi beskrevet som en fundamentalistisk utgave av wahabisme, som er en forholdsvis ung retning innenfor sunni-islam.
Nicolás Henin – en fransk journalist som var gruppens gissel i 10 måneder – mener de fleste IS-krigerne ikke er så opptatt av religion.
Mange fremmedkrigere er, ifølge ham, radikaliserte allerede før de oppdager islam, og jihad er bare er en unnskyldning for ekstreme personer som søker ekstreme eventyr.
— IS er til en viss grad et slags sinnssykt produksjonsselskap som lager reality-TV for å gi berømmelse til folk som ikke har noe liv, sa han da han gjestet Skavlan på NRK forrige fredag.
7. Hva gjør Vesten for å stanse dem?
I fjor sommer innledet USA «Operation Inherent Resolve», en angrepsplan som har som formål å ramme IS-mål i Syria og Irak.Strategisk bombing fra luften – blant annet fra droner – skal ha svekket organisasjonens posisjon. Selv hevder USA at så mange som 10.000 jihadister kan ha blitt drept det siste året.
Tidligere i høst startet også Frankrike bombing av strategiske mål i Syria. Russland har gjort det samme siden slutten av september, men ifølge vestlige observatører handler deres plan vel så mye om å ramme opprørsgrupper som slåss mot Assad-regimet.
- Tre dårlige nyheter for IS – og to dårlige for Vesten
Også Tyskland har varslet at de vil slutte seg til den militære innsatsen.
Så langt er det ingenting som tyder på at USA vil gå inn med bakkestyrker, slik de gjorde i Irak og Afghanistan på 2000-tallet.
Etter terrorangrepet i Paris 13. november – der gjerningsmennene i all hovedsak var franske og belgiske statsborgere – vil vi nok få se en intensivering i nasjonale myndigheters jakt på «vestlige jihadister».
Kilder: NTB, Brookings Institute, BBC, Reuters, The Atlantic, Wikipedia, Dabiq, Foreign Affairs
