Nytt kunstverk under Smørsbroen i natt

I natt laget gatekunstner AFK et nytt verk, der hvor Vegvesenet fjernet hans forrige – babyen som lå og våknet.

– Jeg vil at folk stopper opp. Dette verket er en melding om at de må tenke selv. Være mer kritiske til massemedier, maktkonsentrasjon og moderne teknologi, sier gatekunstneren. Den nye paste up-en heter «In case of emergency, break the system». Den er en oppfølger til babybildet «Awakening» og inngår i en helhet sammen med et verk av gatekunstkollegene Be Conscious, forglemmegei og Nimi, som var ute sammen med AFK i natt.

Mange av AFKs piecer rundt om i Bergen er klart politiske, som isbjørnen med badering på Ulriken, og «Laugh» i Skostredet, der en jøde og en muslim sitter og ler mens de leser Charlie Hebdo.

AFK forteller at målet med «Awakening» var å vekke folks nysgjerrighet, og å forberede dem på oppfølgeren, som opprinnelig skulle stått sammen med babyen. Men siden den er vekke nå, ble det «In case of emergency, break the system» i stedet. Med det varsler kunstneren en enda mer uttalt politisk linje. Verket er en oppfordring til folk om å tenke selv og ikke sluke det som presenteres i tradisjonelle og nye medier eid av store konsern.

– Det er et større bilde der ute enn bare de glossy greiene vi ser på TV, men folk flest bryr seg ikke, og orker ikke bryet med å se dokumentarer som setter spørsmål ved oppleste sannheter. De fleste vil helst bare se serier på Netflix. Og det er greit. Jeg sier ikke at folk skal forandre livet sitt. Jeg forventer ikke at de skal gå ut på gatene og gjøre opprør. Men å stille kritiske spørsmål burde vært enda mer verdsatt, integrert og oppfordret til i skolen. Slik kan man dyrke et progressiv og engasjert samfunn som tåler kritikk innenfra, sier han og viser til USA, som alltid har brisket seg med at de er «the land of the free», men hvor journalister nå arresteres for å gjøre jobben sin.

– Men Norge er vel et ganske åpent og gjennomsiktig samfunn?

– Ja, men den stille og diskre krigen mot vår bevissthet befinner seg over alt, og den må holdes i sjakk. Men jeg opplevde det betryggende da Erna Solberg nylig tok et så tydelig standpunkt mot Facebooks sensurpolitikk og uttrykte sin bekymring rundt eierkonsentrasjon av medier. Det man finner når man skraper under overflaten på bankeide mediekonsern, eller bortenfor Googles filtre og disinformasjon, er en virkelighet som motsier oppfatningene vi ledes inn i. Det finnes åpenbare grunner til at de som sitter på toppen, med makten, ønsker å sensurere internett og bringe Wikileaks til taushet – ikke fordi de er forrædere, men fordi de sitter på sannheten.

Det er her AFK ser gatekunsten som en måte å vekke folk på. Den er fri, den er der menneskene befinner seg og inngår derfor i en kollektiv bevissthet. Og den er ofte mindre abstrakt enn kunsten man finner i galleriene.

– Det er derfor mange kunstkritikere syns gatekunsten kan bli overflatisk. Men det er litt av meningen. Mange gatekunstner er egentlig aktivister som vil opplyse folk. Det er ofte en melding der. Hvis folk skal skjønne meldingen, må man begynne på overflaten. Det er det jeg prøver å gjøre med mine ting. Jeg prøver å invitere folk inn gjennom estetikken, at det ser fint ut. Så kan de som er villige gå litt dypere og se budskapet.

Dolk er også en politisk gatekunstner, men han har beveget seg fra gateplan og inn i galleriene. Det syns AFK er helt OK.

– Men jeg skulle ønske at han fortsatt hadde gjort ting på gaten også. Han har mange som følger ham, og kan sånn sett gjøre en forskjell. Gatekunst er mye viktigere enn folk er klar over, når det brukes på riktig måte.

AFKs egen kunst er å se i gater og på husvegger i Spania, Italia, Storbritannia, Australia, Dubai, Danmark og Litauen.

Mye av kunsten hans er det han kaller «seriøse meldinger med et glimt av håp». Det nye bildet under Smørsbroen inngår i den tradisjonen.

– Når folk blir klar over hvordan de desinformeres, distraheres eller sensureres, kan de gjøre motstand. Gjøre seg selv opplyst om hvordan alt egentlig henger sammen, bruke lokale banker og gjøre ungdommer oppmerksom på kredittkortfellen, for eksempel. Støtte kortreist mat, sette foten ned for GMO-mat og det multinasjonale selskapet Monsantos patentering av såfrø, sier kunstneren.

Han skal fortsette å lage estetisk kunst.

– Det er ingenting galt med fine bilder, man trenger også det, slik man trenger bilder som gjør en glad, som gir håp. Men det er også viktig med kritisk kunst. Jeg kommer til å drive på med begge deler. Jeg syns en god balanse er bra.