Nå vil Regjeringen kutte i kontantstøtte og barnetrygd som sendes til utlandet

I Polen utgjør norske trygdeytelser til barnefamilier en gjennomsnitts årslønn. Nå vil Regjeringen stramme inn. Det kan ramme polske Janusz Adamczyk og andre som jobber i Norge.

Denne artikkelen er over seks år gammel

Hvis Regjeringen får det som den vil, skal ikke arbeidsinnvandrere med barn bosatt i land som Polen og Litauen få utbetalt like mye i barnetrygd og kontantstøtte som norske familier.

Det synes ikke polske Janusz Adamczyk noe om. Han har jobbet som bussjåfør i Oslo-området i ti år, men kona og de fem barna hans bor i Polen.

– Når du betaler like mye skatt i Norge som nordmenn, synes jeg du skal ha de samme trygdeytelsene også, sier Janusz Adamczyk til Aftenposten.

Drøyt 8300 mottagere i Polen og Litauen fikk norsk barnetrygd i fjor, totalt 91 millioner kroner. For kontantstøtte var det 800 mottagere i de to landene som fikk 24 millioner kroner utbetalt.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) sier det er rettferdig at arbeidsinnvandrere skal kunne opparbeide seg rettigheter her i landet.

– Men det har aldri vært meningen av disse ytelsene skal være så høye at det tilsvarer en gjennomsnittlig årslønn i hjemlandet, understreker Hauglie.

Hun påpeker at summen av barnetrygd og kontantstøtte i Polen utgjør 96 prosent av en gjennomsnittlig årslønn. I Litauen er det hele 122 prosent. Det viser beregninger fra Arbeids- og velferdsdirektoratet basert på satsene pr. barn i de enkelte landene.

Å «kjøpekraftsjustere» kontantstøtte og barnetrygd er ett av flere forslag i den nye stortingsmeldingen Eksport av norske velferdsytelser. Her går Regjeringen gjennom alle trygdeytelser som sendes ut av landet. Av totalt 418 milliarder kroner til trygdeytelser, går 7,1 milliarder til norske og utenlandske mottagere i andre land.

– For mange er barnetrygden viktig

For tre år siden fulgte Aftenposten Adamczyk i pendlertilværelsen mellom familien i Polen og arbeidshverdagen i Norge. Da jobbet han ti dager i Norge, før han reiste hjem til familien i Polen i ti dager. Situasjonen er den samme nå. Han sier at barnetrygden de får for de tre minste barna ikke utgjør en stor andel av økonomien til familien.

– Det er ikke mye sett i forhold til hvor mye skatt jeg betaler. Det er heller ikke slik at kona mi er hjemmeværende fordi vi får barnetrygd. Hun jobber som spesialsykepleier. Men jeg kjenner andre polske arbeidere som pendler til Norge med hjemmeværende koner. For dem er barnetrygden et viktig tilskudd, sier Adamczyk.

Strider mot folks rettsfølelse

– Utbetalingene til barnetrygd og kontantstøtte til utlandet utgjør bare 219 millioner kroner av totalt 16,6 milliarder. Er ikke dette bare for småpenger å regne?

– Det viktige her er at ordningen oppfattes urimelig og strider mot folks rettsfølelse. Dessuten er det en kjønnsdimensjon i dette: Det gir ikke noe motivasjon for kvinner i disse landene til å gå ut i arbeidslivet når de får en årslønn for å være hjemme med barn, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie Hauglie.

– Men dette vil muligens gi polske og litauiske familier noen inntektsproblemer, Solveig Horne?

– Våre velferdsordninger skal ikke være en sovepute for familier i utlandet, sier barne- og likestillingsministeren. – Å få kvinner ut i arbeidslivet har gitt større økonomisk vekst i Norge, og det vil det også gi andre land.

Får ingen betydning for pensjonister i Spania

Begge understreker at norske pensjonister fortsatt skal få reise til Spania uten å miste trygden sin:

– Hovedtyngden av det som eksporteres er alderspensjon. Men den gjør vi ikke noe med. Norske pensjonister skal fortsatt være trygge på at de kan kose seg ved solkysten etter et langt arbeidsliv, sier Hauglie.

Regjeringspartiene har flere ganger tatt til orde for å kjøpekraftjustere barnetrygd og kontantstøtte som går til utlandet. Også i regjeringsplattformen fra 2013 står det at man skal vurdere tiltak som kan begrense og stanse trygdeeksporten.

Sterke motforestillinger i flere EU-land

Dersom Stortinget gir sin tilslutning til forslaget, vil Regjeringen ta kontakt med EFTAs overvåkingsorgan ESA for å få avklart hvilke muligheter som foreligger for kjøpekraftsjustering av barnetrygd og kontantstøtte. Men det har kommet sterke motforestillinger mot dette fra flere EU-land.

Det pågår en debatt i flere land i EU om dette nå, blant annet Tyskland Østerrike, Irland og Danmark, sier Horne. – Stadig flere land er enig med oss. Dette var også en del av diskusjonen mellom Storbritannia og EU i forbindelse med Brexit, derfor har dette forslaget ligget litt på is.

– Vil dere få forslaget gjennom i Stortinget?

– Det håper vi. Nå er det jo våre to partier – Høyre og Fremskrittspartiet – som har vært mest opptatt av dette, men både Ap og Sp har vært veldig tydelige på at de ønsker å redusere trygdeeksport, sier hun.

Forslaget vil ikke bli behandlet av Stortinget før etter stortingsvalget til høsten.

Ap positive, Venstre skeptisk

– Hvis Regjeringen har funnet en måte å redusere trygdeeksporten på, synes jeg det er svært positivt – og på tide, sier Hadia Tajik (Ap), leder av justiskomiteen. Hun legger til at endringene må skje innenfor EØS-rammene. – Når det gjelder kontantstøtten, har vi et enklere forslag enn å kjøpekraftsjustere den: Bare legg den ned, sier Tajik. Det samme foreslår Sveinung Rotevatn i Venstre, medlem i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

Men han er skeptisk til å kjøpekraftsjustere barnetrygd og kontantstøtte av flere grunner:

– Det er marginale summer, få mennesker det gjelder og lite å kave seg opp over, sier han. – Det kan dessverre undergrave støtten til en migrasjonspolitikk som gjør at folk vil komme hit og jobbe, noe vi skal være glade for. De er med på å finansiere velferdsstaten ved å betale skatt, trygdeavgift og moms, uansett om de bor i Oslo, Finnmark eller Warszawa – på alle de tre stedene er kostnadsnivået ulikt, påpeker han.

Han mener det er gode grunner til å likebehandle folk over landegrensene og ha regler som er enkle å forstå.

– Størstedelen av trygdeeksporten går til norske statsborgere med alderspensjon og uførepensjon på den spanske solkysten, påpeker han.

Strengere vurdering av uføretrygd og sykepenger

Regjeringen foreslår også å styrke oppfølgingen av mottagere av uføretrygd og sykepenger som er bosatt i utlandet.

– Man bør ha fornyet vurdering av om grunnlaget for uføretrygden fremdeles gjelder når man bor i utlandet, sier Hauglie.

Hun påpeker at sykmeldte har fått stadig strengere oppfølgingsregime i Norge og er i tett dialog med NAV for raskt å komme tilbake i jobb.

– Men reiser du ut av landet, er ikke dette så lett å følge opp. Vi jobber med å løse hvordan vi skal få det til. Det er ikke rimelig at det er ulikt oppfølgingsregime hjemme og ute, sier hun.

Vil stanse trygd til kriminelle

Regjeringen foreslår også å stanse ytelser til personer som blir utvist fra Norge på grunn av straffbare handlinger. I dag har de samme rett til å få eksportert trygdeytelser som folk som frivillig flytter utenlands. Man vil også se på reglene for trygdeytelser til personer som har reist utenlands for å unngå strafferettslig forfølgelse.