Slik overlever du snøskredet

De færreste skiløpere vil trolig klare eller rekke å kjøre unna et skred. Hva gjør du om skredet tar deg?

Denne artikkelen er over seks år gammel

Det er en viss fare for at et skred i seg selv skader eller tar livet av deg. Trær, steiner, massive snøblokker, alt dette kan følge med i skredet og ramme deg så hardt at du mister livet. Ifølge «Den lille snøskredboka» viser statistikk at 25 prosent dør av mekaniske skader.

Boken er skrevet av skredekspert Kjetil Brattlien og kom i ny utgave sist høst. Han har jobbet ved Norges Geotekniske Institutt siden 1993. I boken deler han tips og kunnskaper om alt du trenger å vite om snøskred, også hvordan du kan overleve, om snømassene skulle ta deg.

Brattlien lister opp en serie overlevelsestips:

• Ski og staver kan virke som ankre og bidra til å dra deg under overflaten. Hvis det er mulig, bli kvitt dem.
• Dersom du beveger deg i skredterreng, bruk utløserbindinger og staver uten stropper.
• Kjemp for å holde deg på overflaten, noen vil gjøre det intuitivt, med svømmende bevegelser. Viktig; forsøk å tenke på hvordan du kan lage en luftlomme og gjøre deg synlig.

Konkret:

• Dette kan du oppnå med kryssgrepet. Ta høyre arm foran ansiktet og grip tak i venstre skulder og holdt godt fast (eventuelt i skulderstropp på ryggsekk). Press hodet ned i armhulen på høyre arm, på dette viset kan du forhåpentlig skape en luftlomme. Samtidig løfter du venstre arm opp i været, kanskje stikker den da opp av snøen.

Begrenset med tid

Hulrom rundt ansiktet kan gjøre at du overlever. «Selv tettpakket snø inneholder 50 prosent luft», påpeker Brattlien.

Men hvis snøen er tettpakket rundt ansiktet og luftveiene dine, kan varmen fra pusten medføre at snøen smelter og avkjøles. Det kan det skape en ismaske rundt ansiktet, som vil være livsfarlig.

– Du bør være gravd ut etter 15 min for å ha stor overlevelsesevne, sier Kjetil Brattlien.

Redningsmannskaper rekker i mange tilfeller ikke frem på så kort tid. Derfor er livet ditt avhengig av turkameratene dine om du ligger fast under snøen. Dersom ikke de fysiske skadene allerede har tatt livet av deg, må du og kameratene dine ha gått «en om gangen», slik at ikke alle er tatt av skredet. Det vil si at det bør være betydelig avstand mellom dere.

– Alle må ha skredsøker

Turfølget bør ha med riktig utstyr, slik at den som blir tatt av skred kan graves raskt ut. Spade, skredsøker, søkestang.

Kjetil Brattlien er tydelig på at alle må ha skredsøker (sender/mottaker) og kunne søke opp signal fra den skredtatte. Han sidestiller utstyret med å ha sikkerhetsbelte i bil.

Du må ringe 112 og skaffe livreddende førstehjelp. Fasen etter utgraving er nemlig også kritisk, med nedkjøling og fare for hjertestans.

Skal du på tur, så sjekk skredvarselet for området du skal gå i. Det kan du gjøre her på varsom.no.

I nesten 90 prosent av alle skredulykkene er skredet utløst av den skredtatte, og snøskred utløses i terreng brattere enn 30 grader. 30 grader er omtrent like bratt som de bratteste hengene i en svart løype i et alpinanlegg.

Sjekk kartet for hellingsgrad

Norges Geotekniske Institutt (NGI) har laget et eget kart som viser hellingen i terrenget.

NGI har også laget en vinkelmåler som brukes sammen med kart i målestokk 1:50.000. Ved å legge måleren på kartet, kan du sjekke hvor mange grader hellingen er. Det finnes dessuten elektroniske hellingsmålere – også kalt klinometer – som kan festes på skistaven.

«Alle må ha en hellingsmåler som for eksempel et speilkompass, mobilapp eller lignende for å kunne måle helningen ute på tur,» anbefaler Kjetil Brattlien i sin bok.

I terreng slakere enn 30 grader er du nesten alltid trygg, men på dager med skredvær, snø i luften, kraftig vind og brå temperaturøkning, er du ikke trygg selv på flatmark.

På disse dagene bør du holde svært god avstand til bratt terreng og utløpssoner for skred.