From Osterøy with låve

Det underligste som skjedde i sommer, var at jeg ble medeier i et småbruk på Osterøy.

Denne artikkelen er over seks år gammel

Jeg regner i utgangspunktet meg selv som en bymann, som får lett angst hvis jeg ikke har gangavstand til pub, kino og konsertlokaler. Men dypt der inne er det nok også en senterpartist.

I hvert fall ble jeg sjarmert av det nedlagte småbruket, nå feriebolig, med 107 år gammelt hovedhus, 60-tallsinteriør, vegg-til-vegg-tepper, låve, vedskjul, naust og en stor hage der det skal dyrkes epler, bær og rabarbra.

Naboene er geitebønder, som betyr at kulturlandskapet er velholdt og granskogen fortsatt holdes på en armlengdes avstand. Det legger selvsagt press også på oss, på at vi skal klare å holde vår lille flekk kulturlandskap.

Vi overtok 1. august. Siden har det stort sett regnet. Jeg har øst båten og sett bekymret på det voksende, våte gresset og på sørveggen, der kledningen bør skiftes. Og taket – vil det tåle høststormer og store snømengder?

At huset har stått i 107 år, og tross alt er rimelig velholdt, burde jo berolige meg. Men når man er vant med å ha ansvar for en balkong på seks kvadratmeter, føles det litt overveldende med (nedlagt) småbruk på Osterøy.

Men det med puben og konsertlokalet løste seg lett. En tom låve er et ypperlig festlokale, og ingen uteservering kan måle seg med tunet vårt.

Og når det er solnedgang mellom skyene i Osterfjorden, er tanken på å gå på kino fjern.