Bra by for spraykunsten
Bergens nabolag bør få bedre informasjon om større gatekunstprosjekter.
Det er forståelig at det er delte meninger når husvegger i Bergen sentrum dekoreres med fargesterk gatekunst fra bakkenivå til mønet.
Men det bør være rom for storslått, urban kunst av denne typen i bergenske byrom.
Bergen kommune har gjort mye konstruktivt arbeid for å øke toleransen for kvalitetsgraffiti. Den kan godt gjøre mer for å dempe konfliktnivået.
Bergen var tidlig ute med å anerkjenne den seriøse gatekunsten, den som både kommenterer sine omgivelser og kan bidra til ettertanke, debatt og økt interesse for sjangeren.
Handlingsplanen for gatekunst for årene 2011-2015 var et godkjentstempel for en kunstform som har vært kontroversiell siden 1960-tallet. Handlingsplanen er videreført i Bergen kommunes kunstplan for 2018-2027.
Huseiere får dekke store vegger med graffiti uten å søke om lov
Ett av de viktigste uttrykkene for denne offentlige velsignelsen er Dolks «piece» av et berømt foto fra Vietnamkrigen i Strømgaten. Det er innrammet og vernet av Bergen kommune.
I tillegg har utøverne de siste årene fått bruke det nedlagte Sentralbadet som utstillingsvindu for kunsten sin. Når badehuset skal bygges om til scenekunsthus, er det viktig at Bergen finner flere slike egnede arenaer.
Handlingsplanen og kunstplanen handler mye om kvalitet og tilrettelegging for gatekunst. Men planene er forbausende tomme for råd og regler for hvordan gnisninger mellom naboer, huseiere og kunstnere skal håndteres.
I dag skal plan- og bygningsetaten godkjenne fasadeendringer. I dette ligger også det å godkjenne veggdekkende gatekunstverk. Men svært få søker om fasadeendring for slike formål.
Regelverket kan virke uklart, og etaten har også større og viktigere oppgaver enn å være kunstpoliti. Dessuten er det ikke kommunens, men huseiers oppgave å sende nabovarsel.
Etter 15 år valte Dolk å avsløre identiteten sin. I denne podkasten fortel han kvifor.
Bergen kommunes ambisjoner om å være en nasjonalt ledende by for gatekunst er prisverdige.
Det er synd om forsøket på å gi kunstformen legitimitet undergraves av dårlig kommunikasjon. Her trengs bedre samarbeid mellom kommune, huseier og naboer.
Hvis ikke, risikerer vi å få nok en runde med krav om fjerning og forbud. Det er verken byen eller kunsten tjent med.