Lærdommen fra SSB

Ledere i staten må få rom til å utføre oppdraget sitt uten utidig politisk innblanding.

KRASS KRITIKK: Et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen har kritisert finansminister Siv Jensen (Frp) for hennes håndtering av striden i SSB (Statistisk sentralbyrå). Et skoleeksempel på hvordan en offentlig etat ikke skal styres, skriver BT på lederplass.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over seks år gammel
iconLeder
Dette er en leder. Lederartikkelen uttrykker Bergens Tidendes publisistiske idé: En partipolitisk uavhengig, frittstående, liberal og borgerlig (ikke-sosialistisk) avis.

Et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen har fremmet krass kritikk av finansminister Siv Jensen (Frp) etter havariet i SSB (Statistisk sentralbyrå).

Det mest alvorlige er at innblandingen fra Finansdepartementet rokket ved respekten for SSBs faglige uavhengighet. Byrået legger premissene for styringen av landet, og det kan ikke herske tvil om at samfunnsanalysene er faglig forankret, og ikke politiske bestillingsverk.

Les også

Siv Jensen får kritikk fra Stortinget i SSB-saken

SSB-skandalen endte med et såkalt daddelvedtak – den sterkeste formen for kritikk Stortinget kan gi en statsråd uten å fremme mistillit. Saken har påført Siv Jensen en stor ripe i lakken og blitt et skoleeksempel på hvordan en offentlig etat ikke skal styres.

Konflikten startet med strid om en intern omorganiseringsprosess. Forskeren Erling Holmøy, som står bak SSBs omdiskuterte innvandringsregnskap, var en av dem som skulle flyttes. Det var årsaken til at omorganiseringen brått mistet støtte i departementet, påsto direktør Christine Meyer. Finansminister Siv Jensen hevdet derimot at hun hadde advart mot prosessen i flere møter.

Konflikten endte med at finansministeren erklærte mistillit til direktøren, som gikk av uten å jenke seg 12. november i fjor. Nå har Christine Meyer langt på vei fått oppreisning i Stortinget.

DRAMA: Christine Meyers advokat, Dag Steinfeld, var ikke nådig da hun gikk av som SSB-direktør 12. november i fjor.

Et flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen mener det er kritikkverdig at finansministeren valgte å presse direktøren ved å erklære mistillit i stedet for å bruke muligheten til å instruere henne. Arbeidsforholdet ble dermed avsluttet på en uryddig måte.

Komiteen stiller dessuten spørsmål ved departementets direkte innblanding i plasseringen av enkeltansatte. I tillegg var prosessen preget av uklarhet rundt styringen, og utydelig kommunikasjon.

Siv Jensen begrunnet tillitsbruddet med at Meyer trosset gjentatte advarsler. Påfallende nok har ikke komiteen funnet spor av disse advarslene. Tvert imot: Dokumentasjonen tyder heller på at Finansdepartementet var en pådriver for omorganiseringen. Jensen har heller ikke lyktes med å fjerne mistanken om at hun grep inn for å skjerme en forsker hun verdsetter av politiske årsaker. Det svekker hennes troverdighet som statsråd.

Les også

Ryddejobben i SSB er ikkje gjort

Den viktigste lærdommen fra SSB-saken er at ledere i staten må få rom til å utføre oppdraget sitt uten utidig politisk innblanding. Omstilling i staten er en tung nok oppgave i seg selv. Detaljstyring fra politisk ledelse gjør slike stillinger enda mindre fristende. De som tar på seg en slik jobb, må ha trygghet for at mandatet ikke blir trukket tilbake straks det blir støy.

Publisert: