Selv om det koster, må Europa holde sammen. Kostnaden ved russisk seier er større.
Det finnes ikke noe alternativ.
Denne artikkelen er over ett år gammelLederDet er ett år siden Russland startet sin storskala invasjon av Ukraina. Målet var å overta hele landet.
Selv om Ukraina verken er medlem av EU eller Nato, har de to organisasjonene stått støtt i sin solidaritet med det ukrainske folk.
Det er iverksatt sterke sanksjoner mot Russland, samtidig som det ukrainske forsvaret får stadige forsyninger av nye våpen. Innsatsen viser hvor samlet Europa er.
Siste nytt om Ukraina-krigen
Alt står på spill i denne krigen.
Dersom Vladimir Putin skulle lykkes i å ta Ukraina, vil det være katastrofalt. Først og fremst for ukrainerne, som ikke lenger ville hatt et hjemland.
For det finnes ingen tvil: Russland prøver å utføre et folkemord. Putins plan er å gjøre Ukraina til Russland, fullt og helt.
En russisk seier ville også vært katastrofalt for Europa. Vår trygghet står på spill. Vladimir Putins ambisjoner stopper neppe av seg selv.
Han må stoppes, og den kampen tar ukrainerne nå.
Den kampen ville blitt langt vanskeligere, om det ikke var for våpenstøtten fra primært Europa og USA. Ukraina ville neppe klart å forsvare seg selv over tid uten hjelp.
Nå er våpenstøtte ekte solidaritet.
Krigen koster mye. I Ukraina er prisen åpenbar. Lidelsene er store, og mange byer er lagt i ruin. Gjenoppbyggingen blir enorm.
I resten av Europa koster krigen penger. Høye strøm- og matvarepriser driver rentene oppover. Det griper inn i hverdagen til folk.
Etter ett år, ser det ut til at europeerne holder fast på sin støtte til Ukraina. Utfordringen er å holde stand, for kostnaden ved at Russland vinner frem er så mye større.
Den sterke støtten Nato viser for et ikke-medlem som Ukraina, gjør blant annet Norge tryggere i fremtiden.
Om noen tvilte før, finnes det ikke lenger tvil om hvor samlet alliansen står mot et angrep utenfra.
Det samme gjelder EU, men der har Norge valgt å være på utsiden. Beslutningene tas av andre land, og så følger Norge etter. Selv ett år etter Russlands siste invasjon av Ukraina, er det knapt bevegelse å snakke om i det norske EU-spørsmålet.
Det er et tegn på at krigen i Ukraina tross alt ikke har endret så mye her hjemme.
