Fra Laksevåg til akademia
Utdanning er viktig for den enkelte og for samfunnet. Den har kraft til å bryte etablerte mønstre.
Denne artikkelen er over seks år gammelEn septemberdag i 1980 ble jeg student ved Universitetet i Bergen. Med mor og far til stede fikk jeg mitt akademiske borgerbrev i en høytidelig seremoni i Grieghallen. Det ble startet på en fantastisk reise. At jeg havnet på universitetet berodde imidlertid på en liten forsmedelighet. Jeg gikk på økonomisk gymnas. Planen var å studere på Norges Handelshøyskole, men opptakskriteriene ble endret dette året.
Jeg manglet 0,6 av 40 påkrevde poeng for å komme inn. Disse desimalene ble avgjørende for mitt livsvalg. Jeg forble ved UiB hvor jeg har fått hele min utdannelse og hatt store deler av min yrkeskarriere.
UiB er et spennende, innholdsrikt, variert og utfordrende arbeidssted – hver dag. Studietiden er likevel den som har formet meg mest. Den første forelesningen skremte nesten livet av en 19 år gammel ten-sing-jente. En engasjert foreleser og en profilert medstudent diskuterte høylytt Lenins syn på det pengeløse samfunn. Gjennomgang av pensum ble det ikke tid til. En raskere omstilling fra det gymnasiale «du-må-svare-det-som-er-fasiten-prinsippet» til det akademiske «tenk-selv-paradigmet», kan knapt tenkes.
Litt lenger ute i studiet, introduserte Gudmund Hernes oss for multimedieforelesninger tiår før det ble et begrep. Han brukte platespiller, tavle og håndskrevne lysark for å forklare maktstrukturer i det norske samfunn. Frank Aarebrot gjorde metodeundervisningen levende gjennom sine etter hvert berømte anekdoter.
Best huskes det makabre opphavet til regresjonsanalysen. Ifølge Frank var analyseteknikkens utgangspunkt bødlenes behov for å kjenne sammenhengen mellom kroppsvekt og nødvendig lengde på tauet ved henrettelser i galgen.
På Institutt for offentlig administrasjon og organisasjonsvitenskap lærte jeg det som ble viktigst for min akademiske karriere, forholdet mellom sentrum og utkant i det norske styringssystemet. Ikke det hippeste forskningstemaet å velge seg. Det var da heller ikke jeg som fikk mest oppmerksomhet rundt kafébordene når oppgaver, avhandlinger og rapporter ble diskutert. Men du verden hvor tilbakevendende temaet har vist seg å være. Å bygge kunnskap over tid, også om det som ikke alltid er dagsaktuelt, er essensielt ved et universitet.
Marija (3) og Ilija (5) blir lest for nesten hver dag. Det gir dem store fordeler når de begynner på skolen, viser ny forskning.
Som professor er jeg nå så heldig å få være med å gi nye generasjoner kunnskap og innsikt. Forhåpentlig med litt av den samme entusiasmen som jeg selv ble møtt med som student, og i alle fall med overbevisningen om at utdanning er nøkkelen til mye.
På 1960-tallet etablerte fremsynte menn Laksevåg gymnas for at flere av arbeiderkommunens unge skulle få mulighet for høyere utdanning. Da jeg tok artium ved gymnaset i 1980, var kommunen for lengst blitt en del av Bergen. Fylkeskommunen var blitt skoleeier og en god del av mine medelever kom fra omegnskommunene. Jeg har ikke oversikt over hvordan det har gått med alle. Men jeg vet at mange har gode jobber. Utdanning kan bryte etablerte samfunnsmønstre.
Lokaldemokratiutvalgets rapport som ble presentert tidligere i år, viser at trekk ved individet, bl.a. utdanning, forklarer mer av variasjonen i stemmegivningen enn hvilken geografisk del av byen man bor i. Stemmegivning er i seg selv viktig. Valg gir en mulighet til å påvirke.
Men det å stemme eller ikke, kan også være et tegn på i hvilken grad vi oppfatter oss som en del av et samfunn. De som i minst grad brukte stemmeretten i 2015-valget, var unge uten utdanning, særlig gjaldt dette unge menn. Selv om vi ikke vet nok om disse sammenhengene enda, er det grunn til å merke seg dem. På siden av samfunnet uten utdanning, kan være en farlig kombinasjon.
I denne bydelen i Bergen bruker færrest innbyggere stemmeretten
I våre utdanningsinstitusjoner lærer vi barn og unge fag, disipliner og profesjoner. Dette er selvsagt viktig. Men har vi kommet i skade for å legge for stor vekt på den helt konkrete kunnskapen som raskt kan omsettes i nytte? Utdanning har også andre viktige sider som å gi elever og studenter et engasjement for det samfunnet vi lever i. Dette ble rikelig ivaretatt i min studietid – uten at jeg av den grunn brukte lengre tid enn det som var normert.
Mitt ønske som universitetsansatt er at enda flere skal få oppleve gleden og entusiasmen ved å lære og tryggheten det gir å kunne. Ønsket er uavhengig av om de går i fjerde klasse eller holder på med mastergraden, om de kommer fra Vadmyra eller Ytrebygda.
Samtidig er det viktig å oppmuntre til å ta kunnskapen i bruk og involvere seg – lokalt, nasjonalt og globalt. Dette er selvsagt av stor betydning for individet, men også avgjørende for samfunnet. Utdanningens kraft til å bryte mønstre, er det nødvendig å minne oss selv og våre politikere på – igjen og igjen.
For egen del må jeg så skynde meg å sende en varm takk til Norges Handelshøyskole der ute i Sandviken for å ha lagt om opptakssystemet vinteren 1980. It made my life! Akkurat det kan kanskje være en inspirasjon også for andre om førstevalget skulle glippe når studieopptaket foreligger til sommeren.
