Kan Norge være Lille USA?
Det er bare å si det som det er. Rasisme finnes også hos oss.
Denne artikkelen er over tre år gammelDet er hårreisende å se hva som skjer i USA nå. Men hvor mye bedre har minoriteter i Norge det? Er det helt utenkelig å se for seg Norge som Lille USA?
Nå er det en stund siden, men vi var i Bergen sentrum. På vei til en kafé ble vi stoppet av politiet som ba oss om legitimasjon. Vi viste dem legitimasjonen og gikk videre. Alt gikk fint og lett.
Men da vi satt på kafeen kom to politibetjenter og spurte om legitimasjon igjen. Det klikket for en av oss. Hun nektet å vise legitimasjon for andre gang. Vi andre oppmuntret henne til å gjøre det, men jeg forstår godt frustrasjonen.
Podkast: Difor er opptøyane i USA noko heilt anna denne gongen
Norge har sin egen historie med diskriminering av minoriteter og rasisme. Sammenliknet med USA er Norge selvfølgelig bedre på mange måter.
For det første er politiutdanningen en bachelorgrad. For det andre har vi bedre ledere. Kong Harald er ekstremt god på å samle folket. Erna Solberg tilhører Høyre. De er riktignok søsterparti med Trumps republikanerne, men hun er virkelig ikke rasist.
Det vi mangler er blant annet interkulturell kompetanse. Det kan være et viktig våpen mot rasisme. Interkulturell kompetanse er kunnskap om ting som medborgerskap og menneskerettigheter på tvers av kulturer.
Det er å ha etiske refleksjoner og evne til å forstå muligheter og utfordringer i kulturelt mangfold. Dette trengs på Stortinget, i helsevesenet, i politiet, i utdanningen og i befolkningen generelt.
Debatt: Det rasistiske Norge
Tirsdag ble Erna Solberg intervjuet av VG om Trumps håndtering av situasjonen i USA. Der sa hun blant annet at «politiet slår hardere ned på minoritetsbefolkningen enn andre i USA, rett og slett fordi de også har vært involvert i mer kriminalitet».
Etter mye kritikk ville hun rette opp, og skrev på Twitter: «Poenget er at kriminalitetsstatistikken i USA sier dette. Så vet jeg selvfølgelig at det også skyldes at afroamerikanere straffeforfølges mer systematisk enn andre, og at sosiale forhold er vanskeligere og rasistiske holdninger.»
Å høre dette fra en minoritets ståsted, var som å høre statsministeren beskrive sitt eget land. Det er bare å bytte ut USA med Norge og afroamerikanere med minoriteter.
Byrådet vil utsette økning av sosialhjelpen – fagfolk frykter at fattige vil flytte til Bergen
For å ta eksempelet fra starten av teksten: Forskning viser nå at innvandrerungdommer blir kontrollert av politiet mye mer enn andre ungdommer i Norden. Og hvem er overrepresentert i kriminalstatistikk i Norge?
Mistillit mellom politi og minoritetsungdom er et eksisterende problem som politiet sier at de prøver å jobbe med. Jeg håper i alle fall de jobber enda hardere etter Manshaus-saken.
For politiet brukte masse tid før de sa at drapet på søsteren Johanne Zhangjia Ihle-Hansen var rasistisk motivert. Er politiet redd for å snakke om rasisme?
Nordmenn er superredde for å såre, og folk vet ikke hva som er rett å si. Men om vi bare snakker sammen, vil mange fort finne ut at det også er usikkerhet blant minoriteter.
Tar demonstrasjonene til Norge
En person kan mislike meg uten at det har med min hudfarge å gjøre. Hvordan skiller vi det fra rasisme?
Man blir ikke rasist av å si en ting feil, eller av å stille dumme spørsmål. Rasisme er når man ser ned på melaninrike mennesker og ikke anser dem som likeverdige.
Uansett må vi snakke om rasisme. Det er selvfølgelig vanskelig å snakke om farge i Norge, som er et fargeløst og likeverdig samfunn. Jeg har hørt mange nordmenn som sier at de ikke ser farge.
Det er litt søtt, men mest tragisk. For den fargeløsheten kan hindre folk i å se realiteten, som er at vi lever i en verden der ikke alle er likeverdige.
Å være stille om rasisme er sårende. Og selve rasismen? Den er dødelig.
