La 60-åringene kose seg

Er det totalt fjernt for økonomene at livet faktisk består av mer enn å jobbe, jobbe, jobbe?

Denne artikkelen er over syv år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Økonomen Steinar Juel (65) er sint fordi han fikk et eksemplar av det gode bladet «Vi over 60» i posten, skriver Hans K. Mjelvai en kommentar i Bergens Tidende.

Juel mener 60-åringer skal ikke ha en masse tilbud, rabatter, osv. som yngre aldersgrupper ikke får. Dessuten mener han at folk må stå lenger i arbeidslivet, enn å gi seg et sted i 60-årene.

Hans Mjelva:

Les også

Når alle veit at vi må stå lenger i arbeid, kvifor blir 60-åringar skvisa ut frå norske arbeidsplassar?

Undertegnede er 66. Jeg har flere grunner til å være dypt uenig med ham. Steinar Juel er kanskje sprek og frisk på alle måter. Det er det ikke alle i 60-årene som er. Alle ser det fra sitt ståsted; han fra sitt, jeg fra mitt. Ta dem som jobber i omsorg og pleie, f.eks. Hvor mange er det ikke som er utslitt i rygg, armer, skuldre m.m. når de passerer 60? Hva med industriarbeidere? Eller kan et langt liv som lærer, kombinert med helgejobb som organist, gjøre en sliten? Er det totalt fjernt for økonomen at livet faktisk består av mer enn å jobbe, jobbe, jobbe?

• Har du meninger? Send innlegg til debatt@bt.no og Følg oss på Facebook!

Vi som følger med i avisenes dødsannonser, ser trenden tydelig: Mange i vår egen alder – også de som er atskillig yngre – forlater dette liv for godt. Og vi tenker: Hva med meg? Får jeg noen gode år med min kjære, hvor vi kan bestemme dagens gjøremål selv, uten å innrette oss etter den klokken – og de usle, små ferieukene? Reise på turer (hurra for «Vi over 60»), på hytta, en MC-tur i ny og ne – og bestemme selv!

Skal vi stå på i arbeidslivet, til vi – ved oppnådd 70-/72-årsgrense — siger sammen i en rullestol, og må ha mye hjelp av andre til mangt og mye? NEI, Steinar Juel, og atter NEI! Og vi som velger AFP fra 62 skal også kunne gjøre det med den beste samvittighet!

Kronikk:

Les også

Når bestemor er brisen

Hva med alle de unge som håper på jobb etter endt utdanning? Hva med rikelig med lærlingeplasser til dem som søker den veien? Et samfunn kan ikke bare ha akademikere! Og dessuten: Hvem sliter mest ved å stå utenfor arbeidslivet: De unge som vil starte på livet, og etablere familie, — eller den veletablerte pensjonisten, med sine hobbyer, hytte, barnebarn, turmuligheter osv.?

Nei, Steinar Juel, - slipp de unge til, og la 60-åringene få kose seg mens de kan! Ingen av oss kan telle våre dager! I alderdommen er også god helse viktigere for de fleste, enn å skvise sitronen helt! Derfor: La oss være glade for de særtilbud og goder vi mottar! Vi lever bare én gang – her på jorden.