Omsorgssvikt eller krybbedød?
Debatten om søvn er altfor polariserende. Og forskningen gir ingen klare svar.
- Forsker PhD, seksjon for sped-og småbarns psykiske helse, RBUP, Helseregion Øst og Sør
Denne artikkelen er over tre år gammelDebattI et debattinnlegg i BT går Tonje Jacobsen-Loraas langt i å fremme samsoving ved å hevde at å la spedbarn sove alene er omsorgssvikt. I et svar skriver Hans Jørgen Guthe at samsoving kan føre til krybbedød. Det kan virke som foreldre må velge mellom omsorgssvikt eller krybbedød.
Kommunikasjon er vanskelig og kan ramme hardt. Debatten om søvn blant små barn har altfor ofte vært følelsesladet og polariserende. Til liten hjelp og nytte for foreldrene til disse barna.
Faren ved å innta ett og ett perspektiv, er at man mister helheten. Det er heldigvis ikke sånn at det er overveiende sannsynlig at du skader barnet ditt, enten du samsover eller ikke.
Oppsummert forskning viser at både tilhengere og motstandere av samsoving vil ha problemer med å forsvare sitt synspunkt. Det finnes ingen overbevisende forskning som viser at det ene eller det andre er bedre eller dårligere.
Jeg kan være enig med Guthe i at det sikreste valget for foreldre er å vurdere alternativer til samsoving for å unngå uventet barnedød. Det finnes ulike varianter av romdeling. Men det er også mulig å sikre forsvarlig samsoving ved å ta noen forholdsregler, som Jacobsen-Loraas viser til i sitt motsvar.
Videre etterlyser hun refleksjon rundt ekstinksjonsmetoder og frykter konsekvensene av de fryktbaserte advarslene, samtidig som hun selv fremmer den ytterliggående påstanden om at å la barnet sove alene er omsorgssvikt.
Fryktbasert kommunikasjon er sjelden nyttig. Det bidrar til lite annet enn å skape usikkerhet hos foreldre som ønsker å la barnet sove for seg selv (eller sammen), og svekke tilliten til helsemyndigheter, helsepersonell, forskere og andre fagpersoner.
Jacobsen-Loraas skiller ikke tilstrekkelig mellom foreldre med barn som sover godt og foreldre med barn som strever med søvn, og hvor løsningen kan nettopp være at barnet sover i egen seng eller på eget rom.
Søvn er et biologisk behov som er like viktig som mat og menneskelig nærhet og kontakt.
Barn som ikke får dekket sitt daglige søvnbehov, vil fort oppleve en dårligere fungering på dagtid. På sikt kan dette gå utover barnets fysiologiske, kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling.
Det vil være problematisk hvis ytterpunktene i en debatt hindrer foreldre å oppsøke hjelp der hvor barnet strever med søvn på grunn av skyld, skam og dårlig samvittighet, eller at foreldre føler seg enda mer utilstrekkelige og mislykkede.
Er det én ting foreldre ikke trenger, så er det mer dårlig samvittighet.
Hedvig Montgomery: Hva gjør du når barnet ikke får sove?
Foreldre bør oppmuntres til å ta et informert valg. De som ønsker at barnet sover for seg selv, eller når barnet signaliserer at det sover best alene, kan gjøre dette med god samvittighet. De som ønsker å samsove, eller når barnet signaliserer at det sover best sammen med foreldrene, kan også gjøre dette.
Når foreldre og barn strever med søvn, kan fagpersoner informere om fordeler og ulemper med begge deler, og hjelpe familiene med å finne ut hva som fungerer best for dem.
Vi gjør klokt i å innta en ikke-dømmende holdning slik at foreldre opplever at de kan søke og be om hjelp. Vi må være lyttende til og se på familien i en kontekst for å ta en avveining på hva som er til det beste for den enkelte.
For med unntak av at spedbarn bør sove i ryggleie, er det få klare råd vi kan gi foreldre om hvor de bør sove, så lenge barnet sover godt og får nok søvn. Da kan foreldre stort sett gjøre som de vil.
