Stripping er kvinnefrigjøring
Stripping handler om kvinners frihet til å eie egen kropp og seksualitet. Det har ekstrem-feministene i bystyret glemt.
Denne artikkelen er over syv år gammelDebattJeg reagerer kraftig på maktmisbruken av Bergen bystyre overfor strippeklubben After Dark, når de nå har vedtatt at strippeklubber ikke skal få skjenkebevilling.
Stripping er offisielt erklært uønsket av hensyn til barn, unge og turister, samt av feministiske verdier. «Dette er en viktig seier for kvinnebevegelsen i byen» kan vi høre fra toppen av rådhusbygget.
Og mens erotisk dans betegnes som uønsket både i Sør og Vest, og sexbransjen er under nasjonalt angrep på måter som gledelig krenker menneskerettigheter, så spør jeg meg hva det neste blir.
Jeg minnes seminaret jeg var på i Bergen for noen år siden i regi av sosiologen Gail Dines. I tillegg til sin professortittel fra USA er hun en av hjernene bak den moderne radikal-feminismen som jeg kaller ekstrem-feminisme, definert av sin anti-seksuelle og egosentriske moralisme.
Ap-politiker:
Når ble stripping en frihetskamp?
Dines har spesialisert seg på å angripe pornoindustrien som i hennes verdensbilde er overgrep mot de kvinner som deltar. Og hennes fasit på hvordan man angriper pornoindustrien var at man først startet med sexkjøperne, som var en enkel gruppe å mobilisere imot uten mange støttespillere i samfunnet.
Deretter skulle man rette seg inn mot stripping, som også var full utnyttelse av kvinner. Når man hadde fått på plass et politisk lovverk som omhandlet sexkjøp og stripping var veien kort til å innføre anti-pornografiske lover.
Fikk man folk med på at sexkjøp og stripping var uakseptabelt, så må man med samme logikk kunne få folk med på at pornografi var uakseptabelt.
Så min triste spådom er at om vi tillater at stripping anses som umoralsk, uønsket, kvinnefiendtlig og krenkende, så vil pornografien bli neste mål.
Så er jeg sikker på at det er noen som spør seg om det egentlig er så farlig. Trenger man egentlig sexsalg, stripping eller pornografi i samfunnet? Ville ikke ting vært bedre uten?
Som porno-gründer så er jeg på ingen måte objektiv i denne saken, men jeg vil forsøke å forklare hvorfor «den nordiske modellen» i form av ekstremfeministisk politikk er katastrofal.
Jeg tar nå for meg sexsalg, pornografi og stripping som virksomheter innen seksuelle yrker. De er yrker, fordi man tjener penger på det, og alle tre yrkene er lovlige i Norge i dag. Sexsalg omhandler bytte av sex mot penger. Sexkjøp omhandler den som tilbyr selgeren penger i denne forbindelse.
Høyre:
Advarer mot nye skjenkeregler
Pornografi er ikke så ulikt dette konseptet. Her kan selgeren betegnes som pornoskuespilleren og kjøperen som produsenten, selv om vedkommende produsent ikke nødvendigvis er den som har sex med pornoskuespilleren.
Men det hele filmes og / eller fotograferes og produsenten kjøper rettighetene til opptaket og ev. bildene igjennom en kontrakt. Så er det et spørsmål om prosent pr. salg av produksjonen, som varierer fra kontrakt til kontrakt, produsentselskap og ev. nasjon, kan jeg tenke meg.
Til tross for at jeg her har plassert stripping i samme bås som de to tidligere nevnte yrkene, så er det noe helt annet.Erotisk dans, som det også kalles, er noe som mer folkelig kan betegnes som sexy dans kombinert med det å strippe av seg klærne. Den velkjente strippestangen står sentralt i denne erotiske danseformen.
Disse virksomhetene er viktige fordi det gir samfunnet en fri utfoldelse av seksualitet. Man kan igjennom disse yrkene uttrykke sin frie og liberale holdning og mentalitet for ens seksualitet.
Og nå snakker jeg hovedsakelig om de kvinnelige aktørene. For når man diskuterer disse tre yrkene så er det alltid de kvinnelige aktørene man snakker om. For den ekstreme feminisme-bevegelsen er de alltid et offer.
Men jeg anerkjenner ikke offerrollen i den grad den pålegges disse aktørene i Norge. Om man tvinges til å strippe, selge sex eller delta i en pornoinnspilling så er man offer for menneskehandel.
Det er ikke disse ofrene jeg nå snakker om. Ekstrem-feminismens manglende vilje til å anerkjenne frivillighet for noen av disse yrkene er deres største svakhet. La det ikke være noen tvil om at mennesker som tvinges til hva enn det måtte være må hjelpes.
BT-leder:
Moralisme av bystyret
Så må det sies at selv om kvinner kanskje veldig naturlig utgjør flertallet i disse tre yrkene, så omfatter de også menn og transpersoner. Ikke én eneste gang har jeg hørt påstander om at menn i disse yrkene utnyttes, blir brukt eller misbrukt. Det er det bare kvinner som ganske ufrivillig blir tråkket på.
Og i mitt hode er dette en måte å frata kvinner sin myndighet. De er ikke moden nok til å bedømme selv, deres interesse eller seksuelle tilnærming. Selv ikke i myndig alder.
Hvis de ikke velger det samme som ekstrem-feministen selv hadde valgt så må det bety at hun hjernevaskes, manipuleres eller tvinges. Heller det enn å åpne for at de rett og slett har et annet syn på sex, seksualitet og erotikk.
Det er et skritt i feil retning og om vi nå ikke gjør noe og neste generasjonen blir tvunget til å gå igjennom den samme rettighetskampen som feminister kjempet for å kunne uttrykke sin seksualitet fritt på 60— og 70-tallet. Om vi ikke kjemper frem «en ny seksuell revolusjon» i dag, blir kampen overlatt til neste generasjon.
Somalle andre skal ekstrem-feminister få mene det de vil, så lenge det ikke går utover andre. Det er det som er problemet med ekstrem-feminisme i politikken.
Før jeg hadde satt meg inn i det politiske bildet en gang på begynnelsen av 2000-tallet husker jeg at jeg ble skremt av Kvinnegruppa Ottar sine radikale ord. Jeg tenkte at «de der må aldri få politisk makt!». Jeg lærte raskt at SV med politisk makt er like katastrofalt.
Ap er ikke så mye bedre. Det samme gjelder Rødt, MPG eller KrF, som alle (inkludert Ap og SV) har gått sammen i Bergen bystyre om å kvele After Dark ut av Bergen. Begrunnet med egosentrisk moralisme der «min moral» er den eneste rette fasit, til tross for at After Dark ikke bryter noen regler. Det er udemokratisk, i mine øyner umoralsk og en stor skam for Bergen.
Derfor har jeg planer om å organisere en demonstrasjon søndag 26. juni ved Den Blå Steinen.
Det er trist å se menneskeheten igjen falle inn i kald krig, på grensen til en global tredje krig. Verden ser ut til å glemme det vi lærte for en mannsalder siden.
Fascismen og nasjonalismen øker i USA og Europa. Og en av de tingene verden har glemt er det feminisme-bevegelsen kjempet så hardt for på 50-, 60- og 70-tallet:kvinner sin rett til å eie egen kropp og seksualitet.
