Kanskje det vil være lurt å gi 6-åringene amnesti?
Vi vet nok til å gi dem en mer barnevennlig skolestart.
- Barneskolelærer
Denne artikkelen er over fem år gammelDebatt«Jeg tror vi har det beste klasserommet i landet». Uttalelsen kom fra en av mine førsteklassinger, og ble fulgt av ivrige nikk fra de andre i klassen. En liten elevgruppe og et stort klasserom gir muligheter for å legge til rette for en skoledag fylt av læring gjennom lek og bevegelse.
Å ta imot små mennesker som skal vokse inn i skolen, gjennom skolen og ut av skolen, er et stort ansvar. Lærere vet at de møter barn som har med livskompetanse og erfaringer fra hjem, fritid og barnehage. Lærere vet også at den første tiden kan forme resten av elevenes skoleløp.
Historiene jeg hører fra andre får meg til å undre på om skolen, slik svært mange elever møter den, er den riktige arenaen for seksåringene.
Da de inntok klasserommene i 1997, var det under andre forutsetninger enn i dag. Den gang var det fokus på lek, undring og trygghet, som i langt større grad var tilpasset seksåringenes kroppslige uro og barnehagens tradisjoner.
Etter «Kunnskapsløftet» ble hverdagen til seksåringene mer brutal. I møte med kolleger hører jeg om barn som utsettes for utbredt testkultur med forventningspress fra første klasse. Jeg hører om barn som blir syke av krav de ikke er klare for å innfri. Hvilke fremtidsborgere skaper vi med en slik skolestart?
I vår ble Stortinget enige om å evaluere seksårsreformen. Det er på høy tid, men dessverre seint i prosessene rundt det pågående endringsarbeidet i læreplanverket for skolen. Det kan i verste fall bety revisjoner og flytting av mål oppover i skolesystemet.
Kanskje det vil være lurt å gi seksåringene amnesti fra fagkrav og «skolske» tradisjoner?
«Veldig mye av det ungene har lært, har de lært gjennom lek, og det slutter ikke selv om de begynner på skolen»
I arbeidet mitt prøver jeg å utvide elevenes livsrom, og øke den delen av verden de til enhver tid har oversikt over. Alt som befinner seg utenfor livsrommet, påvirker tryggheten og mestringsmulighetene. Man må derfor bygge ut fra der eleven befinner seg, ikke ut fra hvor vi forventer at eleven befinner seg.
Seksåringer er svært ulike, både i forhold til erfaringer og modenhet. De har helt ulike behov. Noen er milevis unna oppmerksomhet for språklyder og tallsymboler, andre har mye erfaring og kompetanse.
Undervisning med stillesitting og krav om konsentrert oppmerksomhet over lange skoleøkter, jag mellom ulike fagøkter og flere elever enn læreren greier å ha oversikt over, bidrar neppe til læringsglede og mestringsfølelse. Noen elever vil få betydelige brudd i sine livsrom. Det må vi gjøre noe med.
Vi vet nok om seksåringene til at vi kan ta hensyn og gi dem en mer barnevennlig skolestart. Lek og kroppslig aktivitet er viktige læringsprosesser for våre yngste elever. Sømløse overganger mellom barnehage og skole er positivt.
Hittil har barnehagen påtatt seg mye av dette ansvaret. Nå må skolen
tilpasse seg de barna som kommer.
