Ribbet for prinsipper

Når man går hardt ut, må man som regel svelge noen kameler i ettertid.

Publisert: Publisert:

Det finnes en rekke ting jeg har bannet på at jeg definitivt ikke skal gjøre eller ha. Gjerne på en overbærende måte etterfulgt av lett himling med øynene. Er man skråsikker på noe, så er man det. Prinsipp er prinsipp, og sånn er det med den saken.

På listen står blant annet følgende, i tilfeldig rekkefølge:

1. Hahaha! Herlighet! Hva er vitsen med mobiltelefon? Nei, om jeg noensinne får behov for det, så skal den være rosa og spille «I’m a Barbie girl «når det ringer (ja, jeg var veldig ung).

2. Jeg skal aldri stille i mosjonsløp! Hvem er det egentlig som gjør det? Lite er så kjedelig som å løpe. Det må være virkelig krise hvis jeg skal gidde å løpe lenger enn 5 km. I flokk. Nei, vet du hva!

3. Jeg skal aldri ha hund! Dersom jeg mot formodning likevel skulle finne på å kjøpe hund en gang, så skal den være stor — en god treningskamerat og vakthund. Den må være flott og glatthåret, og gjerne litt tøff.

4. Jeg skal aldri mer dra til Legoland! Noensinne! Det er en overpriset fornøyelsespark med unødvendig lange køer til absolutt alt. Der er køsnikere som kan få frem det absolutt aller verste i meg, ja til og med få meg til å pirke vilt fremmede på skulderen å si: «Unnskyld meg, men det ER faktisk en kø her, og sist jeg sjekket så sto jeg i den». Selv karusellene er irriterende, de er jo ikke i nærheten av å gi kiling i magen for en som elsker slikt.

5. Jeg skal ikke på bilferie! Med stor familie, ulikt pausebehov og særdeles ulik musikksmak. Nei, ikke bilferie!

6. Jeg skal ikke ha elbil! Det er for sære folk, og det må være kjempestress å huske å lade.

7. Jeg skal ikke ha lydbok! Det er for late folk, hvilken vei har samfunnet egentlig tatt om ikek folk kan sette seg ned å lese en bok - men må ha noen til å lese den for en? Sluttet man ikke med sånt da man lærte å lese?

8. Jeg skal aldri mer ta så lang vinterpause fra treningen at jeg ikke er på an igjen før sommeren omtrent er over!

Jeg liker å se på meg selv som en relativt prinsipiell person, men et finurlig sted på veien må det ha gått fryktelig galt. Jeg har av en eller annen merkelig og uforklarlig grunn deltatt i seks halvmaraton, jeg har den største mobiltelefonen som finnes - og den brukes flittig. Mobiltelefoner var altså kommet for å bli.

FULL BIL: Ulik musikksmak og pausebehov hele veien til Danmark. Journalist Elisabeth de Lange Gjesdal er ikke så prinsippfast som hun trodde. FOTO: Privat

I sommer skal vi selvsagt til landet over alle land: Legoland. Da kan vi nemlig ta med hunden vår, som forresten er 2,2 kilo og rufsete. Hun er for øvrig veldig fin, en stor hund i en liten kropp, sånn i tilfelle du skulle lure på det. Vi skal selvsagt kjøre bil, så det blir garantert god stemning hele veien til nabolandet. Det er dessuten en elbil, såklart, så vi må beregne lading underveis. Som om ikke det var nok, så vurderer jeg faktisk å kjøpe meg en lydbok eller to. Ikke fordi jeg er lat, selvsagt, men jeg kan jo bli bilsyk. I Danmark kommer vi sikkert til å blåse bort, og det er sikkert like greit, for #sommerkroppen2016 har jeg ikke sett.God sommer!

Publisert: