PST: Har identifisert og avslørt flere russiske etterretningsagenter i Vestland
– Hensikten kan være å forberede en sabotasjehandling, sier PST-topp Torgils Lutro.
I et intervju med BT tegner sjef i PST Vest, Torgils Lutro, et bilde av sikkerhetssituasjonen i Vestland.
– Grunnen til at vi går ut med det, er for å fortelle samfunnet at dette foregår, sier han.
PST har avslørt at russisk etterretning jobber mot kritisk og sårbar infrastruktur i Vestland, ifølge Lutro. Han uttaler seg om perioden etter fullskalainvasjonen i Ukraina, februar 2022.
Også militære installasjoner og Vestlands beredskapsregime har blitt et mål, ifølge PST.
Lutro sier at de har identifisert og avslørt flere russiske agenter som har drevet med fiendtlig og uønsket etterretningsarbeid.
– De som har ansvar for kritisk infrastruktur, må være årvåkne, sier han.
Lutro mener at for eksempel følgende mål kan være aktuelle for russisk etterretning: Modalen, Tyssefallene, Haakonsvern, Mongstad, Sture, Kollsnes.
– Sabotasjehandling
Ifølge PST er disse agentene ofte vanlige mennesker som glir inn i mengden. Noen av dem kan være innleid og enkelte er norske statsborgere.
Tjenesten har også sett russiske agenter om bord på fordekte maritime fartøy utenfor Bergen, ifølge Lutro.
PST antar at enkelte av agentene har overlevert opplysninger til etterretningstjenester i Russland.
Videre sier Lutro at PST har fått inn flere tips fra aktører som eier bygninger eller objekter.
– Disse kjenner normalbildet og når de ser noe unormalt så gir de beskjed, sier toppen.
Lutro identifiserer flere kritiske felt: strøm, gass, olje og militære installasjoner.
– Hensikten kan være å forberede en sabotasjehandling, sier han.
PST har ikke pågrepet de identifiserte agentene i Vestland.
– Fiendtlig og uønsket etterretning er ikke nødvendigvis straffbart. Det skjer først når informasjonen overleveres til en fremmed etterretningstjeneste, og vi kan bevise det, sier Lutro.
PST vil ikke svare på om disse agentene er aktive i dag.
– Dypt bekymret for økt russisk aktivitet i Nato-land
Advarer bedrifter
PST har også sett at bedrifter i Vestland samarbeider økonomisk eller har levert varer til russiske aktører, ifølge PST. Slike forbindelser kan være et brudd på sanksjonsforskriftene.
– Det kan skyldes lav bevissthet eller lite kunnskap om regelverket blant enkelte bedrifter, sier Lutro.
De aktuelle bedriftene opererer gjerne innenfor teknologisektoren og produserer sensorer og undervannsteknologi.
Også kunnskapen om teknologien er interessant for russiske aktører, tilføyer Lutro. Da kan universitets- og høgskolesektoren være et mål, legger han til.
Her mener PST at de har sett eksempler på at russiske aktører utgir seg for å være noe annet enn det de er.
Lutro sier at PST registrerer slik aktivitet månedlig.
– Vi ønsker å jobbe forebyggende for å hindre flere tilfeller, sier Lutro.
PST bekrefter torsdag at de har 19 aktive saker under etterforskning for brudd på sanksjonsforskriftene nasjonalt.
Trusselrapport for 2024
I den ugraderte trusselvurderingen for 2024 skrev PST at Kina utgjør en betydeling etterretningstrussel som vil tilta de neste årene.
Landet ønsker kontroll over forsyningskjeder og posisjonering i Arktis, ifølge tjenesten. PST advarte også om russiske etterretningsaktiviteter i Norge.
Samlet sett mener tjenesten at den sikkerhetspolitiske situasjonen er blitt farligere:
- Kina og Russland kommer til å drive aktiv etterretning mot Norge og norske interesser også i år.
- Etterretningen vi rette seg både mot enkeltpersoner og virksomheter i Norge.
- Cyberoperasjoner og rekruttering av kilder vil være blant de mest sentrale.
- Norsk petroleumsinfrastruktur kan bli rammet av fysisk sabotasje og destruktive cyberangrep.
